Hva betyr deling? 

Deling betyr å endre fastsatte grensene til en eiendom. Dette gjøres ved at den nye eiendommen, dersom det blir gitt tillatelse, får et nytt gårds- og bruksnummer og nye grenser trekkes opp i matrikkelen. Dette gjør matrikkelmyndigheten i kommunen. For landbrukseiendommer kreves det en tillatelse fra landbruksmyndigheten i kommunen før man kan søke om å opprette en ny matrikkelenhet.  

Hvilke eiendommer trenger tillatelse til deling  

Eiendommer som er brukt eller som kan brukes til jord- eller skogbruk. Eiendommer som består av jordbruksareal og skog eller en av delene trenger tillatelse til deling. Det finnes ingen nedre arealgrense, men eiendommen må etter en objektiv vurdering kunne brukes til jord- eller skogbruk. Eierandel i sameie og bruksretter er også en del av eiendommen.  

Inngåelse av visse typer avtaler kan kreve delingstillatelse 

Enkelte avtaler er sett på som såpass omfattende når det gjelder hva eier kan bruke eiendommen til, at man krever at slike avtaler godkjennes av landbruksmyndigheten i kommunen. Slike avtaler må også ofte behandles etter konsesjonsloven.  

Eksempler på slike avtaler  

  • jordleieavtale med varighet over 10 år  
  • avtale om forpaktning  
  • tomtefeste  
  • bruksrett eller leierett med varighet over 10 år  

Jordlova regulerer ikke faktiske handlinger  

Det er andre lover som regulerer om hva en eier kan gjøre av tiltak på eiendommen sin. Det må for eksempel ikke søkes om deling etter jordloven ved:  

  • flytting av bygninger fra landbrukseiendom  
  • vedlikehold av bygninger på landbrukseiendom  
  • riving av bygninger på landbrukseiendom  

Merk at det er annet regelverk som regulerer hva som er søknadspliktig eller tillatt av tiltak og faktiske handlinger. Eksempel på dette er:  

  • plan- og bygningsloven  
  • kulturminneloven 
  • forurensningsloven  

Deling som ikke trenger godkjenning etter jordlova   

Det må ikke søkes godkjenning for deling etter jordlova  

  • når særskilt registrert del av eiendommen blir solgt på tvangssalg  
  • ved deling av eiendommen i forbindelse med offentlig jordskifte  
Eiendommer med flere gårds- og bruksnumre

En landbrukseiendom kan ofte bestå av flere gårds- og bruksnumre, eller matrikkelnumre. Dersom flere matrikkelnumre eies av samme person, kan disse anses som en driftsenhet. Dersom flere matrikkelnumre regnes som en driftsenhet, utgjør disse én eiendom. Dette betyr at dersom man skal selge et eller flere av matrikkelnumrene, og ikke samlet, må man søke om deling.  

Landbrukskontoret i kommunen må bekrefte når de kontrollerer skjema for egenerklæring ved konsesjonsfrihet at ervervet ikke medfører deling av en driftsenhet. Dersom kommunen mener at matrikkelnummeret som skal overdras er en del av en driftsenhet, kan de ikke godkjenne egenerklæringsskjemaet. Da må kommunen be eieren søke om deling. 

I tilfeller der kommunen er usikker på om et matrikkelnummer er en del av driftsenheten, eller eieren selv er uenig i kommunens vurdering, kan statsforvalteren fatte vedtak i saken. Statsforvalteren fatter vedtak i første instans, Landbruksdirektoratet er klageinstans.  

Vurderingen om flere matrikkelnumre må anses som en driftsenhet, er en skjønnsmessig vurdering. Det kan blant annet legges vekt på om enhetene 

  • er egnet til å drives sammen 
  • har vært drevet sammen  
  • er eid av samme person ved en tilfeldighet  

Det er nemlig ingen automatikk i at flere matrikkelnumre regnes som en eiendom når de er eid av samme person. Dette må prøves konkret av forvaltningen.  

Kommunen vurderer om det skal gis tillatelse

Bestemmelser om deling av landbrukseiendom er regulert i jordloven. 

Om det gis tillatelse til deling, er en skjønnsmessig vurdering som kommunen må ta. Tillatelsen kan bli gitt på vilkår som kommuner stiller i vedtaket.  

Kommunen fatter vedtak i førsteinstans. Statsforvalteren er klageinstans.  

Det kan gis samtykke til deling, når delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket.  

Med tjenlig og variert bruksstruktur menes 

  • Hensynet til vern av arealressursene. 

Med arealressurser menes jord, skog, bygninger, utmarksrettigheter og andre arealbaserte ressurser som tilhører landbrukseiendommen. Det er en nasjonal målsetning å sikre at landbrukseiendommer er mest mulig ressurssterke for å sikre fremtidig matproduksjon. En oppdeling av ressurser kan føre til at landbrukseiendommen blir svekket, og vanskeligere å drive.  

  • Om at delingen fører til en driftsmessig god løsning. 

Her ser man på hvordan de driftsmessige forholdene blir på eiendommen som får areal, og eiendommen som mister areal. Delingen må ikke føre til den mest optimale løsningen for eiendommene, men må være «god nok».  

  • Om delingen fører til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.  

Deling kan ha ulemper for landbruksområder i nærheten. Vi skiller mellom driftsulemper og miljøulemper. Driftsulemper kan være vanskeligere adkomst til arealet eller bruk av driftsbygg på grunn av etablering av f.eks. en tomt. Miljøulemper kan være typiske konflikter som kan oppstå mellom landbruket og bebyggelse i nærheten. Støv, støy, lukt er noen typiske eksempler.  

  • Andre hensyn dersom de faller inn under formålene med jordloven. 
  • Bosetting. For å sikre opprettholdelse av bosetting i distriktene kan det gis samtykke til deling, selv om delingen ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Kommunen må da konkret vise til at hensynet til bosetting gjør seg gjeldene i den enkelte saken.  

Formålet med loven  

Formålet med jordlova er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. 

Det kan stilles vilkår til delingstillatelsen 

Kommunen kan stille vilkår til tillatelsen så lenge disse er med på å oppfylle lovens formål. En vanlig sakstype i delingssaker er f.eks. når jord skal deles fra en eiendom og legges til en annen. Da er det vanlig å stille vilkår om at delingstilatelse gis på vilkår at tilleggsjorda blir lagt til eiendommen som får jord. Dersom dette vilkåret ikke følges, kan delingstillatelsen bortfalle.  

Søke om deling  

Ved deling av landbrukseiendom, må eier søke godkjennelse for dette. Søknaden sendes til kommunen der eiendommen ligger og det er kommunen som avgjør søknaden.  

Gebyr for behandling av delingssaker 

Søknad om deling av landbrukseiendom, blir belastet et gebyr for behandling av saken. Det er kommunen som bestemmer satsen for gebyret, så denne kan variere fra kommune til kommune. Ta kontakt med kommunen der eiendommen ligger, for informasjon om gebyr.  

Når delingen medfører omdisponering  

Hvis delingen medfører omdisponering av jordbruksareal, må eier også søke godkjenning for omdisponering. Det gis ikke godkjenning for deling, uten at det er gitt godkjenning til omdisponering.  

Dette gjelder for eksempel 

  • dyrket jord som skal tas i bruk til andre formål en jordbruksproduksjon  
  • dyrkbar jord som skal tas i bruk slik at den ikke lenger er egnet til jordbruksproduksjon i framtiden