Vegaøyan på Helgelandskysten i Nordland

Vegaøyan er et åpent kulturlandskap med mer enn 6 500 øyer, holmer og skjær. Om lag 60 av disse øyene er bebodd.  I området har det vært drevet fiske og fangst de siste 10 000 årene. De store strandflatene med sitt rike dyre- og planteliv ga unike muligheter for bosetting. Etter hvert som de første øyene ble bosatt formet det karakteristiske landskapet seg i samspill med fiskerbonden og en ugjestmild men rik natur. 

Duntradisjonen trekkes fram som områdets fremste eksempel på samspill mellom menneske og natur. Tradisjonen med ærfugldrift har vedvart i mer enn tusen år på Helgeland. Ærfugldriften ble drevet av kvinner, og innskrivingen på verdensarvlista må regnes som en hyllest til deres innsats.  

Bønder fra Vega og nabokommunene fører i dag et økende antall sau og storfe på beite i verdensarvområdet. På enkelte av værene drives det også slått. Gjengroing på grunn av manglende beite og slått er en utfordring.. Aktivitet må gjenskapes og opprettholdes for å sikre verdiene på øyene. Vegaøyan ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 2004. 

Fiskeværet Muddvær sør for Vega.jpg
Fiskeværet Muddvær sør for Vega. Foto: Inge Ove Tysnes.

Fakta 

Vegaøyan 

Fylke
Nordland 

Kommune
Vega 

Areal
1037 kvadratkilometer omfatter øyer, holmer, skjær og sjø 

Innskrevet på Unescos verdensarvliste
2004