Kaupang

Området omfatter gårdene Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad og har velbevarte historiske strukturer fra vikingtid. Huseby var én av gårdene i opphavsgården, som trolig het Skíringssalr. Øst for området ligger Tjøllingvollen med det gamle tingstedet Ϸjođalyng. På Lunde er det funnet 745 kokegroper som vitner om store ansamlinger av folk i eldre jernalder, før vikingtid. Mange av gårdstunene, der det i dag står verneverdige bygninger, har røtter tilbake til bronsealder. Det er kjent flere steinalderboplasser inne i området. 

Ved Kaupangkilen ligger sporene etter Norges første by, omkranset av spor etter et av Norges største gravfelt. Byen var del av et internasjonalt handelsnettverk og trakk til seg varer fra store deler av vikingenes verden. Gravfunn fra Kaupang og omlandet, spesielt langs kysten og oppover i Lågendalen, viser at handelen preget samfunnet i Vestfold. 
Jordbrukslandskapet er formet av vikingtidens økende befolkning og kombinasjon av sjø og landbasert næring. Det er også denne næringskombinasjonen som har sørget for en viss stabilitet i økonomi og eiendomsstrukturer frem til vår tid. Området har produktive og attraktive jordbruksarealer med aktiv drift knyttet til korn, poteter, gras og grønnsaker. Fredningsområdet på Kaupang er båndlagt, og blir driftet av Vestfold fylkeskommune Kulturarv gjennom skjøtsel og beite, med beitedyr utenfra området. I 2021 var det 15 foretak som mottok produksjonstilskudd i området.

De biologiske verdiene er knyttet til lokaliteter spredt rundt i området, og det gode klimaet gjør at artsrikdommen er stor. Nær sjøen ligger tre områder med den trua naturtypen strandeng og strandsump som er hekkeområde for en del fuglearter.  I den stedstypiske «kilen», og sterkt knyttet til strandengene, er det rike marine gruntvannsområder med svært artsrike biotoper under vann, påvirket av jordbruksdrifta i området. Kanter langs steingjerder, skogteiger og åkerholmer er viktige for pollinerende insekter. I området er et stort antall av den utvalgte naturtypen hule eiker. Her er videre bøkelunder og annen rik edelløvskog, et viktig sjøørretførende bekkedrag gjennom hele området, dammer og naturbeitemark. Det er registrert omkring 30 rødlistearter. 

En stor befolkning fra Larvik og Sandefjord har lett tilgang til området. Flere turstier, bl.a. Tunsbergleden, del av Olavsveien til Trondheim, går gjennom området. Langs sjøen er kyststien.

Området ble innlemmet i 2023. Det skal utarbeides forvaltningsplan for området hvor verdier, mål og prioriteringer av tiltak skal beskrives.