Skárfvággi/Skardalen

Dagens sjøsamiske fjordbygd har lang samisk brukshistorie, trolig fra middelalderen. De siste 200 år har det også vært kvensk og norsk bosetting. Sjøen, skogen og jorda har vært ressursgrunnlaget for bygdas fiskerbønder, med småbruk i bratt terreng på terrasser langs fjorden. Små jordstykker mellom gamle veier, steinrøyser, steingjerder og åkerholmer har vært holdt i hevd uten maskinell drift, og skapt urterike slåtteenger og beitemarker. Reindriftslandskapet i dalen og høyfjellet har røtter langt tilbake. Fjære og strandenger har vært brukt til beite, slått og høsting av tang. Bygda ble brent under krigen. De fleste boligene er fra gjenreisningstiden, med preg av gjenreisningsfunkis. Her er også provisoriske gjenreisningsbygninger av gjenbruksmaterialer, bemerkelsesverdig godt bevart. Ljåslått og beitedyr er viktige for skjøtselen av området.