Regnskapet for klimaavtalen mellom jordbruket og staten følger samme metodikk som i det nasjonale klimagassregnskapet. I tillegg skal regnskapsgruppa rapportere om gjennomføring av klimatiltak. Måltallet i avtalen om reduksjon av 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter beregnes ved å sammenligne utviklingen i klimagassregnskapet med en referansebane. 

I tråd med mandatet skal Regnskapsgruppa rapportere om status og utvikling for å oppfylle avtalen. Dette skal gi partene i avtalen et faglig grunnlag for å vurdere om måloppnåelse, progresjon og utvikling er tilstrekkelig. For å gi et helhetlig bilde av utviklingen har Regnskapsgruppa utarbeidet et tredelt rapporteringssystem;

  • et klimaregnskap for avtalen, som gir informasjon om hvordan utslippene utvikler seg for kildene omfattet av avtalen (Del 1)
  • status for gjennomføring og effekt av tiltak (Del 2)
  • hvordan man ligger an i forhold til måltallet og referansebanen for klimaavtalen (gapanalyse, Del 3) 

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak   

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak omfatter jordbruksrelaterte utslipp slik de rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet (NIR2023). Dette inkluderer alle utslipp i jordbrukssektoren, og i tillegg jordbruksrelaterte utslipp i arealbrukssektoren og energisektoren, som opptak og lagring av karbon i jord og overgang fra fossil til fornybar energi. Det nasjonale klimagassregnskapet utarbeides av SSB, NIBIO og Miljødirektoratet, og oppdateres og rapporteres årlig til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). 

Retningslinjer for beregningsmetodikk som skal brukes i det nasjonale klimagassregnskapet er utarbeidet av FNs klimapanel (IPCC). Metodikken deles i tre nivåer etter beregningenes kompleksitet og kvalitet:   

  • Tier 1-metodikk bruker generelle utslippsfaktorer fra FNs klimapanel.   
  • Tier 2-metodikk bruker mer kompleks IPCC-metodikk og nasjonale faktorer.   
  • Tier 3-metodikk bruker mer avanserte beregningsmetoder og flere nasjonale faktorer basert på forskning, målinger og/eller modellering fra det enkelte land. 

Når en utslippskilde anses som en "viktig kilde" ("key category") må det benyttes tier 2- eller tier 3-metodikk. Det er egne regler for hva som regnes som «viktige kilder», basert på størrelsen av utslippene eller hvor usikre utslippene er.    

En detaljert beskrivelse av beregningsmetodikken for hver utslippskilde finnes i dokumentasjonen av Norges siste nasjonale klimagassregnskap, Norway. 2023 National Inventory Report (NIR). (FN)

Tiltaksrapportering  

Tiltaksrapporteringen har et todelt formål:   

  • Bidra til forklaring av utviklingen i beregnede utslipp  
  • Rapportere gjennomføring og effekt av klimatiltak som ikke gjenspeiles i det nasjonale klimagassregnskapet     

Klimagassutslipp fra jordbruket er et resultat av komplekse biologiske prosesser som det kan være vanskelig å beregne klimaeffekten av. Tiltaksrapporteringen skal være et faktagrunnlag om den innsatsen som gjøres, men som ennå ikke reflekteres i det nasjonale klimagassregnskapet. Tiltaksrapporteringen skal også beskrive hva som trengs av bedre data og metoder for at tiltaket skal inngå eller beskrives bedre i det nasjonale klimagassregnskapet.  

Tiltaksrapporteringen vil omtale både tiltak som fanges opp og, så langt det er mulig, synliggjøre gjennomføring og effekt av tiltak som bare delvis, eller ikke i det hele tatt, inngår i klimagassregnskapet. Tiltakene sorteres etter hvem som er ansvarlig for gjennomføring. Landbruket har selv ansvar for tiltak i produksjonen (Del A av avtalen). Regjeringa har ansvar for gjennomføring av tiltakene som påvirker etterspørselen (Del B av avtalen).   

Tiltak i produksjonen

  • Plantedyrking og arealbruk  
  • Husdyrproduksjon  
  • Utfasing av fossil energi til oppvarming og transport i jordbruket  

Tiltak som påvirker etterspørselen

  • Endret kosthold i tråd med de gjeldende nasjonale kostrådene  
  • Endret matsvinn og utvikling, sammenlignet med målet i Bransjeavtalen om å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2015

Gapanalyse

Et system for oppfølging av klimaavtalen trenger et grunnlag for å sammenligne utviklingen i utslipp med forventet utvikling da avtalen ble inngått. I henhold til avtalen skal framskrivingene gitt i Nasjonalbudsjettet 2019 (NB2019) legges til grunn, og tiltak innenfor arealbrukssektoren skal måles mot nivået i 2016. "Referansebanen for klimaavtalen" er sammenligningsgrunnlaget som status og måloppnåelse skal vurderes opp mot.  

I gapanalysen sammenligner vi referansebanen for klimaavtalen med historiske utslipp i avtaleperioden, og med de nyeste framskrivingene. Det gir oss disse utslippsbanene:  

  • Referansebanen for klimaavtalen (for årene 2016–2030)  
  • De nyeste framskrivingene (for årene fra siste historiske år fram til 2030)  
  • Regnskapet (for årene fram til siste år vi har beregnede utslippstall fra)  

Referansebanen for klimaavtalen   

Forskjellene mellom klimagassregnskapet og opprinnelig referansebane i NB2019 for jordbruk og energi vil delvis skyldes faktiske forskjeller i utslippsnivå, og delvis endringer i metodene for å beregne utslipp. Metodeendringer kan gjøre at beregnede utslipp blir høyere eller lavere enn det som var forventet i NB2019. Dette blir det justert for i referansebanen for klimaavtalen. Referansebanen for klimaavtalen baserer seg på aktivitetsnivået i opprinnelig NB2019, og nyeste metodikk i klimagassregnskapet. Med denne tekniske justeringen vil ikke metodeendringer påvirke resultatet i gapanalysen, og det er bare aktivitetsnivå eller gjennomføring av tiltak som vil virke inn på måloppnåelse.   

Framskrivinger   

Framskrivinger benyttes til flere formål i gapanalysen. Ulike versjoner brukes til å lage referansebanen for klimaavtalen for energi- og jordbrukssektoren, i tillegg til å vurdere progresjon mot målet om å redusere klimagassutslippene med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter.     

Norge rapporterer jevnlig sine framskrivinger til internasjonale organisasjoner som FN og EU. Framskrivingene må tilfredsstille internasjonale retningslinjer for rapportering. Det innebærer at framskrivingen baseres på vedtatt politikk og gjeldende virkemiddelbruk, og/eller historiske trender. Framskrivingene av utslipp er basert på at dagens innretning av klimapolitikken videreføres, og inkluderer ikke effekter av fremtidig ny politikk og nye virkemidler. Vedtatte mål uten tilhørende iverksatte virkemidler eller tiltak som ikke er ferdig utredet, inkluderes heller ikke.  

De nyeste framskrivningene i gapanalysen baserer seg på forutsetningene i Nasjonalbudsjettet 2023. Framskrivingene for energibruk og jordbruk er korrigert for metodeendringer gjennomført i 2022. For arealbrukssektoren brukes NIBIOs framskrivinger direkte, uten korrigering eller justering.