Klimarådgiving - godkjenning av rådgivingsopplegg

Du kan søke om godkjenning av rådgivingsopplegg for å drive klimarådgiving. 

I foretak som har klimarådgivere ansatt, trenger ikke den enkelte rådgiver levere søknad. Det er foretaket som søker om godkjenning av rådgivingsopplegg og er ansvarlig for at den enkelte klimarådgiver har god og riktig kompetanse for å gi klimarådgiving. 

Godkjenning forutsetter at rådgivingen holder høy faglig kvalitet og bidrar til formålet med klimarådgivingen.

Både tilskudd til klimarådgiving og godkjenning av klimarådgivingsopplegg er regulert av forskrift for tilskudd til klimarådgiving.

Formålet med klimarådgivingen er beskrevet i forskriftens §1 Formål. Godkjenning av klimarådgivingens innhold og utførelse reguleres av forskriftens §3.

Foretak som kan godkjennes må ha dokumentert faglig kompetanse innen jordbruk og klima.

Landbruksdirektoratet kan gi en godkjenning for en periode på inntil fem år. Godkjenningen faller bort dersom forutsetningene for godkjenningen endres. Vedtak fattet i medhold av forskriftens § 3. Godkjenning av klimarådgivingens innhold og utførelse kan påklages til Landbruks- og matdepartementet.

Klimarådgiving er et tilbud som gir jordbruksforetak økt kunnskap om klimagassutslipp, utslippsreduserende tiltak, opptak og lagring av karbon og klimatilpasning i jordbruksproduksjonen.

Jordbruksforetak som har mottatt klimarådgiving fra et foretak som er godkjent for å drive klimarådgiving av Landbruksdirektoratet, kan søke tilskudd til klimarådgiving. Jordbruksforetaket må drive jordbruksproduksjon som oppfyller vilkårene for å motta produksjonstilskudd for å kunne søke tilskudd til klimarådgiving.

Rådgivingskategorier

Tilskudd til klimarådgiving er delt inn i rådgivingskategorier og tilhørende tilskuddssatser.

Rådgivingskategoriene og satsene fastsettes i jordbruksavtalen etter forskrift for tilskudd til klimarådgiving § 4.

Rådgivingskategoriene gir overordnede føringer for hva tilskuddet dekker når det gjelder rådgivingens organisering og kompetansebehov.

Rådgivingsforetakene som er godkjent for klimarådgiving av Landbruksdirektoratet må derfor organisere/tilpasse sitt klimarådgivingstilbud etter rådgivingskategoriene. Tilskuddssatsene skal reflektere innsats og kompetansebehov som er nødvendig for den enkelte rådgivingskategori.

Gjeldende rådgivingskategorier er:

• En-til-en-rådgiving
• To-til-en-rådgiving
• Grupperådgiving

En-til-en-rådgiving skal dekker én type jordbruksproduksjon med én rådgivingskompetanse. Dette kan f.eks være et jordbruksforetak som driver potetproduksjon og mottar klimarådgiving fra en rådgiver med kompetanse på potetproduksjon og tilhørende klimatiltak.

To-til-en-rådgiving skal dekke to typer jordbruksproduksjon i samme rådgivingsøkt og det vil dermed være behov for flere kompetanser. Dette kan f.eks. være at et jordbruksforetak som driver melkeproduksjon og grovfôrproduksjon, mottar klimarådgiving fra to rådgivere med hver sine kompetanseområder for henholdsvis melkekyr og grovfôr. Det legges ingen begrensninger i tilskuddsordningen på hvilke to produksjoner som kan motta klimarådgiving sammen i kategorien to-til-en-rådgiving så lenge det er produksjoner som kan motta produksjonstilskudd. Det er heller ingen føringer på at rådgiverne som samarbeider må være fra forskjellige rådgivingsforetak. Kategoriene legger kun føringer for kompetansebehovet og hvor mange produksjoner som dekkes.

Grupperådgiving skal dekke en type jordbruksproduksjon og krever en kompetanse, men rådgivingen gis til en gruppe produsenter som har samme type produksjon. Dette kan f.eks være flere jordbruksforetak som alle driver med sau og mottar klimarådgiving sammen fra en rådgiver med kompetanse på saueproduksjon.

En viktig del av klimarådgivingen er beregning av klimagassutslipp og -opptak i jordbruksproduksjonen for å kunne illustrere foretakets status og forbedringspotensial. Det er opp til rådgivingsforetaket å bestemme hvilke metoder og verktøy de vil tilby for slike beregninger.

Klimakalkulatoren utviklet av Landbrukets klimaselskap er et verktøy som kan benyttes for gjennomgang av jordbruksforetakets klimaavtrykk. Klimakalkulatoren vil være tilgjengelig for alle gårdbrukere som har produksjonsdata registrert i Landbrukets dataflyt. Forutsatt at brukeren gir tilgang til deling av data for sitt foretak, vil klimakalkulatoren kunne nyttes sammen med den rådgiveren som foretaket ønsker å benytte. Rådgivere og rådgivingsforetak må være registrert Landbrukets Dataflyt for å benytte Klimakalkulatoren. 

Det er ikke obligatorisk å bruke klimakalkulatoren.

For foretak som ikke bruker klimakalkulatoren skal det utarbeides en tilsvarende oversikt med nøkkeltall for drifta ved bruk av andre metoder. Eventuelle metoder og verktøy som er planlagt å bruke må beskrives i søknad om godkjenning av rådgivingsopplegg.

Klimarådgivingen skal resultere i en klimatiltaksplan for jordbruksforetaket som rådgiver og bonde har utarbeidet i fellesskap.

Landbruksdirektoratets mal for tiltaksplan inneholder obligatoriske felter som må være utfylt om jordbruksforetaket senere skal søke tilskudd til klimarådgiving.

Rådgivingsforetaket kan enten bruke Landbruksdirektoratets mal for tiltaksplan eller utforme en egen mal for tiltaksplan som må inneholde de obligatoriske feltene fra Landbruksdirektoratets mal.

For at en ferdig utfylt klimatiltaksplan skal være gyldig for søknad om tilskudd til klimarådgiving må den være signert og datert av klimarådgiveren. Tiltaksplanen bruker statsforvalteren til kontroll ved søknad om tilskudd til klimarådgiving.

Det finnes ikke et eget skjema for å søke godkjenning av rådgivningsopplegg. For å søke må du sende et søknadsbrev i fritekst.

Søknaden skal i følge forskrift om tilskudd til klimarådgiving, inneholde:

En beskrivelse av rådgivingsopplegget for en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser på gårdsnivå.

Plan for beregning av klimagassutslipp og -opptak i produksjonen, og mal for tiltaksplan ved klimarådgiving.

Søknad om godkjenning av rådgivingsopplegg må videre beskrive

• hvilke klimarådgivingskategorier(en-til-en, to-til-en, grupperådgiving) foretaket planlegger å tilby
• hvilke typer produksjonstilskuddsberettigede jordbruksproduksjoner foretaket har kompetanse til å gi klimarådgiving
• om rådgivingsforetaket ønsker å tilby rådgivning nasjonalt eller regionalt
• hvordan foretaket ivaretar sine rådgiveres kompetanse for å kunne yte klimarådgiving av høy kvalitet. Her kan f.eks. krav til dokumentasjon av rådgivernes kompetanse beskrives.

Send søknaden med vedlegg på e-post til postmottak@landbruksdirektoratet.no. Du får bekreftelse på e-post om at søknaden er registrert.

Når Landbruksdirektoratet har mottatt søknaden sjekkes opplysningene du har sendt inn. Hvis det er behov for mer informasjon kan direktoratet be om dette. 

Landbruksdirektoratet behandler søknaden.

I behandlingen legger Landbruksdirektoratet vekt på at:

• Rådgivingen stimulerer til kunnskapsoppbygging hos jordbruksforetaket om klimagassutslipp, karbonbinding og klimatilpasning, med sikte på å få gjennomført klimatiltak i jordbruksproduksjonen ved jordbruksforetaket  
• Rådgivingsopplegget omfatter en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser ved jordbruksforetaket, som synliggjør mulige klimatiltak. Vurdering av tiltak for klimatilpasning skal også inngå i opplegget 
• Rådgivningsopplegget omfatter utfylling av tiltaksplanen
• Rådgivingsopplegget inkluderer metoder for å beregne/illustrere jordbruksforetakets klimaavtrykk i jordbruksproduksjonen  
• Det skisserte opplegget gir god formidling av landbrukets klimaavtrykk og tolkning av utslippstall
• Rådgivingsforetaket har god kjennskap til nasjonale, regionale og kommunale tilskuddsordninger som kan stimulere til gjennomføring av klimatiltak og klimatilpasningstiltak i jordbruket

Du får svar på søknaden på e-post, normalt to uker etter at søknaden er mottatt.