Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Systematisk grøfting

Drenering med enn bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet. Ved avstand over 12 meter, er det mest relevant å søke om usystematisk grøfting.

Usystematisk grøfting

Drenering for å tørrlegge mindre partier på arealet, hvor avstanden mellom grøfter og plasseringen av disse varierer etter behov.

Profilering

Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom, sikrer overflateavrenning av arealet.

Omgraving

Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Hensikten med omgraving er å drenere arealet og bedre bæreevnen.

Avskjæringsgrøfting

Grøftingen skal bidra til å hindre vannsig fra ovenliggende arealer inn på jordbruksarealet.

• Formålet med ordningen er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt matproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.
• Det kan gis tilskudd til drenering av tidligere grøftet jordbruksareal. Planerte arealer er unntatt fra vilkåret om at arealet tidligere skal være grøftet.
• Ved nydyrking med planering kan det ikke gis tilskudd til drenering, da dreneringen er en del av nydyrkingsarbeidet. 
• Det gis ikke tilskudd der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredede kulturminner.
• Det gis ikke tilskudd der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget.
• Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra søknaden ble innvilget.

Til søknaden skal du legge med kart med grøfteskisse og andre relevante vedlegg. Vi anbefaler at du starter med dette i god tid før søknadsfristen.

Gå til skjema Tilskudd til drenering av jordbruksjord via Altinn for å søke. Her blir du bedt om å logge inn. Du finner informasjon om hvordan du logger inn på nettsidene til Altinn. 

Husk å sjekke søknadsfrist i din kommune. 

• svare på spørsmål om tidligere drenering og planering
• beskrive arbeidet som skal gjøres, inkludert valg av grøfteutstyr
• velge tiltak du planlegger å gjennomføre
• oppgi planlagt anleggsperiode og hvem som skal utføre dreneringen
• anslå totale kostnader for materialer og arbeid
• svare på spørsmål om kulturminner og kulturmiljøer, naturmangfold, avrenning og naboforhold

Du må laste opp kart med grøfteskisse. Kartet skal vise omriss av arealet som skal dreneres, plassering av hovedavløp, kummer og samle- og sugegrøfter. Søker skal også merke av områder med erosjonsproblemer eller tydelig overflateavrenning, verdifulle landskapselementer, naturmangfold og automatisk fredete kulturminner i kartet.  

I tillegg kan det være aktuelt at du blant annet laster opp følgende vedlegg (ikke obligatoriske)

• avtale med eier om å gjennomføre tiltaket
• dokumentasjon av tidligere drenering eller planering
• detaljert kostnadsoverslag

Når du trykker på «Send inn» i søknadsskjemaet, sendes søknaden automatisk til kommunen.

Du får bekreftelse på at søknaden er registrert i søknadsskjemaet og i «Min meldingsboks» i Altinn. Hvis du søker som privatperson, får du kvittering i Digipost/e-boks eller i vanlig post.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 4 000 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 61 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 4 000 kroner per dekar.

Kommunen mottar søknaden og kontrollerer opplysningene du har sendt inn. Ved behov for mer informasjon får du beskjed om å ettersende dette.

Hvis søknaden inneholder feil eller mangler, kan den bli avvist. Søknader som sendes etter fristen, blir avvist.

Kommunen behandler søknaden og fatter vedtak.

Tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og redusert fare for vannforurensning, vil bli prioritert.

Hvis dreneringstiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner, vil også den regionale kulturmiljøforvaltningen vurdere søknaden. Kommunen innhenter da uttalelse fra kulturmiljøforvaltningen.

I enkelte saker kan det være nødvendig med en arkeologisk registrering før kulturmiljøforvaltningen kan uttale seg endelig. Hvis arealet du søker om tilskudd til utgjør mindre enn 100 dekar, dekker staten alle utgifter til arkeologiske undersøkelser.

Brosjyren Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark utgitt av Riksantikvaren 2014, gir råd om spor du kan se etter ved jordarbeiding, drenering, med mer. Den informerer også om hva du skal gjøre ved arkeologiske funn i jorda. 

I heftet De eldste sporene i jordbrukslandskapet kan du lære mer om kulturminnene i jordbrukslandskapet og om regelverket som gjelder for disse kulturminnene. Hefter er utgitt av Norges Bondelag i samarbeid med Riksantikvaren i 2016.

Søknaden kan bli tatt ut i kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid.

Du får svar på søknaden i «Min meldingsboks» i Altinn og varsel på mobil og e-post som du har registrert under kontaktinformasjon i søknaden. Hvis det blir endringer i kontaktinformasjon, skal du endre dette i Altinn.

Du skal melde fra til kommunen når du starter dreneringsarbeidet, slik at kommunen kan føre tilsyn med arbeidet.

Hvis automatisk fredete kulturminner oppdages mens tiltaket er i gang, må du varsle kulturmiljøforvaltingen (fylkeskommunen/Sametinget) umiddelbart, jf. kulturminneloven § 8 annet ledd. Arbeidet må også stanses hvis tiltaket kan ødelegge kulturminnet ved at det blir skadet, tildekket, flyttet eller på annen måte blir utskjemt.

For at kommunen skal kunne kontrollere tiltaket, må du sende melding om avsluttet grøfting til kommunen før du setter i gang med jordarbeiding.

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes til kommunen. Statsforvalteren vil behandle klagesaken hvis ikke kommunen omgjør vedtaket.  
    
Klagefrist: tre uker.  

Klagebehandling: normalt innen tre måneder.

Tilskuddet er knyttet til det tiltaket du har søkt om, og det arealet du har stedfestet i kartet som er lagt ved søknaden. Hvis du ønsker å endre tiltaket eller plasseringen av grøftearealet, må kommunen godkjenne dette.

Kommunen utbetaler innvilget tilskudd etter at du har bedt om det, og kommunen har godkjent dokumentasjonen for tiltaket. Kommunen kan også utbetale tilskudd på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av tiltaket er utført.

For å ha rett på tilskuddet, må du gjennomføre tiltaket og rapportere innen fristen.

Når tiltaket er gjennomført og før du setter i gang med jordarbeiding, skal du via Altinn be om å få utbetalt tilskuddet. Du må legge ved grøftekart som dokumentasjon på at arbeidet er utført i henhold til vilkår for tilskuddet. I tillegg skal du legge ved rapporteringsskjema fra Landbruksdirektoratet. Aktuell tilleggsdokumentasjon kan for eksempel være:

• faktura fra entreprenør eller andre aktører
• kvitteringer for innkjøp av rør og annet materiell

Grøftekartet skal vise:

• målestokk og være mellom 1:1 000 og 1:5 000
• grøftene med merking av antall meter og rørdimensjoner for sugegrøfter og samlegrøfter
• åpne grøfter med merking av antall meter drenert
• antall dekar drenert

Du skal også merke av og angi koordinater for utløp og kummer i kartet. Dette vil forenkle arbeidet med å kontrollere, dokumentere og vedlikeholde grøftene i ettertid.

Hvis det er gjort feil i utbetalingen, ved regelbrudd eller du har gitt feil opplysninger, kan Landbruksdirektoratet kreve tilbakebetaling og/eller avkorte tilskuddet.