Tilskudd ved produksjonssvikt

Du kan søke tilskudd for

• produksjonssvikt bær
• produksjonssvikt frukt
• produksjonssvikt grønnsaker
• produksjonssvikt korn og annet frø til modning
• produksjonssvikt poteter
• produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr
• produksjonssvikt grovfôr salgsproduksjon

Det gis ikke tilskudd for

• produksjonssvikt som er forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras, selv om forekomsten kan knyttes til klimatiske forhold
• produksjonssvikt som skyldes en driftsform som ikke er faglig forsvarlig
• produksjonssvikt som skyldes forhold som kan kontrolleres ved aktiv bruk av forebyggende tiltak
• indirekte klimatisk skade, f.eks. dårlig pollinering som gir lave avlinger eller sterk vind som gir mye nedfallsfrukt. Jordskred ansees i utgangspunktet ikke som direkte klimatisk skade  

• Bare skader som skyldes klimatiske forhold gis det tilskudd for.
• Avlingen i skadeåret må være mindre enn 70 prosent av gjennomsnittsavlingen for vekstgruppen for å utløse grunnlaget for tilskudd. Det vil si at det er en egen risiko på 30 prosent.
• Produksjonssvikten må ha en klimatisk årsak det ikke er mulig å sikre seg mot.
• Tilskudd forutsetter at det er godt dokumentert at det er en klimatisk skade som er årsak til produksjonssvikten.
• Tilskudd forutsetter at foretaket har drevet på en faglig forsvarlig måte og gjort det som en normalt kan regne med for å forebygge tap. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, at art og sort skal være tilpasset normale klimatiske forhold, at arealet skal være godt drenert og at avlingen må bli høstet.
• Tilskudd kan gis til foretak som  
  • har hatt svikt i plante- eller honningproduksjon forårsaket av klimatiske forhold 
  • på skadetidspunktet oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd
  • ikke kan få dekket tapet gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning eller på annen måte
  • uten ugrunnet opphold har gitt melding til kommunen om at skade har oppstått, eller vil kunne oppstå

Du må kunne dokumentere årsakssammenhengen mellom skaden og klimatiske forhold. I tillegg må du gjøre en vurdering av om hele produksjonssvikten skyldes klimatiske forhold eller om deler av denne skyldes dyrkningstekniske eller andre ikke-klimatiske forhold. 

Om det er første gang du søker, anbefaler vi at du starter på søknaden i god tid før fristen.

Det er et vilkår for å kunne motta tilskudd ved produksjonssvikt at du har gitt kommunen melding om skade. Meldingen skal gis så snart skaden har oppstått eller vil kunne oppstå, slik at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises.

Melding om skade gjøres elektronisk via Altinn. Dersom du har skade i flere ulike vekstgrupper, må det leveres en egen melding for hver av vekstgruppene. Meldingen blir sendt til kommunen hvor driftssenteret for foretaket ditt ligger og du vil motta kvittering for innsendt melding.

Dersom kommunen ønsker å foreta en stedlig kontroll i forbindelse med meldingen, vil du bli kontaktet.

OBS: En melding om skade er ikke en søknad. Søknadsfristen for tilskudd ved produksjonssvikt er 31.10. i skadeåret, og en søknad om tilskudd sendes via eget søknadsskjema.

Ved store tap og likviditetsproblemer kan du søke om forskuddsutbetaling. Dette gjøres via det ordinære søknadsskjemaet i Altinn. Manglende opplysninger og dokumentasjon må ettersendes så raskt dette foreligger. Beslutning om eventuell forskuddsutbetaling gjøres av statsforvalter. 

For produksjonssvikt innen vekstgruppene frukt, korn og annet frø til modning eller grovfôr i foretak med husdyr, går du til skjema Tilskudd ved produksjonssvikt.

For produksjonssvikt innen vekstgruppene bær, grønnsaker, poteter eller grovfôr salgsproduksjon, går du til skjema Erstatningsordningene i landbruket

Du finner informasjon om hvordan du logger inn, på nettsidene til Altinn. 

Har du spørsmål om søknaden, ta kontakt med kommunen.

Tørken på Sør- og Østlandet: Hjelpeskjemaer for omregning av korn høstet/beitet som grovfôr til kornavling

Som ett av tiltakene i forbindelse med tørkesituasjonen på Sør- og Østlandet, kan kornprodusenter høste kornåkere som er berørt av tørken som grovfôr. Dersom det søkes om tilskudd ved produksjonssvikt på dette arealet i vekstgruppe korn og annet frø til modning, skal denne grovfôravlingen regnes om til kornavling. For å beregne kornavlingen, kan hjelpeskjemaene under benyttes:

Hjelpeskjema for omregning av grovfôravling på kornareal -  beting (xlsx)

Hjelpeskjema for omregning av grovfôravling på kornareal - maskinell høsting (xlsx)

• oppgi hvem som søker
• beskrive skade og skadeårsak 
• beskrive forebyggende og tapsbegrensende tiltak
• anslå andelen av skaden som skyldes klimatiske forhold (klimaprosent)
• oppgi avling og areal i skadeår og gjennomsnittsperiode
• laste opp dokumentasjon som bekrefter opplysningene i søknaden

Du skal legge ved dokumentasjon på 

• skade og skadeårsak
• avling i skadeår og gjennomsnittsperiode (gjennomsnittsperiode gjelder ikke vekstgruppe grovfôr i foretak med husdyr)

God dokumentasjon kan være en bekreftelse på klimautfordringer fra kommunen eller et profesjonelt fagmiljø. Annen god dokumentasjon vil for eksempel være skadeomfang i hele områder eller meteorologiske data. Bilder kan gi god tilleggsinformasjon.

Påkrevd dokumentasjon som ikke foreligger på søknadstidspunkt, kan ettersendes digitalt etter at søknaden er sendt inn.
 

Når du velger å sende inn søknaden, sendes denne til kommunen for gjennomgang og uttalelse. Ved digital søknad får du en kvittering i din innboks i Altinn.

Hvis du velger å bruke papirskjema, send søknaden til kommunen. Om du får bekreftelse på at søknaden er mottatt,  avhenger av rutiner hos den enkelte kommune. 

Lenker til papirskjema:

• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe potet (LDIR-271)
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe grønnsaker (LDIR-273) 
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe grovfôr (salgsproduksjon) (LRID-275)
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe bær (LDIR-276)

Når kommunen har mottatt søknaden, går de gjennom  opplysningene du har oppgitt før de sender søknaden til statsforvalteren. Hvis kommunen har behov for mer informasjon, kan de be om dette.      

Det er statsforvalteren som behandler søknaden og fatter vedtak.

Søknaden kan bli tatt ut til stedlig kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre denne. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid. 

Du får svar på søknaden i din innboks i Altinn. 

Får du innvilget tilskudd, blir pengene utbetalt til din konto innen en uke etter at vedtaket er fattet. Det er Landbruksdirektoratet som utbetaler pengene.

Ved store tap og likviditetsproblemer kan det utbetales et forskudd på inntil 50 prosent av forventet tilskudd. 

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes til kommunen som videresender klagen til statsforvalteren. Hvis statsforvalteren ikke omgjør vedtaket, vil klagen sendes videre til behandling hos Landbruksdirektoratet.   

Klagefristen er 3 uker etter mottatt vedtaksbrev. 

Hvis det skulle skje at du får utbetalt mer i tilskudd enn du har rett til, kan for mye utbetalt tilskudd kreves tilbake. Kravet kan motregnes i andre offentlige tilskudd du får i din landbruksvirksomhet. Hvis du selv, med vilje eller ved grov uaktsomhet, har forårsaket feilen, kan hele eller deler av tilskuddet blir avkortet. Vi kan i tillegg kreve forsinkelsesrenter.