Beskrivelser og bruk av informasjon fra naturkartlegginger i skog

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har laget denne veilederen sammen, som svar på et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.  Oppdraget ble gitt i 2024 og veilederen ble levert til departementene i mars 2026.  

Veilederen har som mål å redusere usikkerhet hos saksbehandlere i offentlig sektor, skogeiere og skognæringen, om hva kartlegging etter Miljødirektoratets instruks, DNHåndbok 13 og Miljøregistreringer i skog betyr, hvordan de ulike kartfigurene oppstår, hvilke data som er gjeldende i hvilke prosesser og hva slags konsekvens det får for grunneierne at det foreligger en naturkartlegging på eiendommen.  

Veilederen har to deler. Del I inneholder beskrivelser av de tre kartleggingsmetodene. Denne delen starter med en tabell som sammenlikner prosesser, formål og bruksområde for naturkartleggingene. Deretter er alle felter i tabellen beskrevet i utfyllende tekst for hver av de tre kartleggingsmetodene.

Del II beskriver hvordan kunnskapen kan brukes av skognæring og offentlig forvaltning. Veilederen fokuserer mest på hvordan kunnskapen kan brukes i forvaltning av skog, men inneholder også en kort oppsummering av hvordan kunnskapen kan brukes i arealplansaker. For arealplansaker finnes det allerede mye veiledning og det vises i all hovedsak til denne.  

I forvaltning av skog er det et sentralt skille mellom tiltak som ikke krever tillatelse, som eks. normal hogst og tiltak som krever saksbehandling, som eks. bygging av landbruksvei. Lovverket setter ingen begrensninger for normal hogst i kartfigurer fra naturkartleggingene, med unntak av nøkkelbiotoper og utvalgte naturtyper i skog. Ved saksbehandling skal reglene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven kapittel II brukes og da skal all eksisterende, relevant og tilgjengelig kunnskap vurderes. Dette innebærer at naturregistreringer etter DN-håndbok 13 og Miljødirektoratets instruks skal vurderes sammen med Miljøregistreringer i Skog, dersom slik informasjon foreligger der tiltaket skal gjennomføres eller i tiltakets influensområde.

Veilederen tar utgangspunkt i eksisterende prosesser og lovverk Veilederen inneholder ikke nye retningslinjer for bruk av informasjon fra kartleggingene.

Frivillig vern av skog har egne føringer og egen kartleggingsmetodikk. Denne kartleggingsmetodikken har vi ikke inkludert i veiledningen.