Gjennomgang av beredskapen i reindriften

Reindriftsavtalepartene ble våren 2024 enige om å etablere en arbeidsgruppe som skal gjennomgå beredskapen i reindriften. Bakgrunnen var blant annet erfaringene fra beitekrisen vinteren 2024 og de siste års beitekriser.  Systemet for beredskap i reindriften ble etablert i 2017. Etter beitekrisene i 2020 og 2022 ble det gjort gjennomganger av beredskapssystemet, og på bakgrunn av disse ble det gjort justeringer. Systemet omfatter operative beredskapsutvalg, et system for å vurdere beitekrise, beredskapsfond og en tilskuddsordning.  

Klimaendringene medfører lengre barmarksesong, mer ustabilt vær, raske svingninger mellom mildvær og kuldeperioder og i tillegg økte nedbørsmengder. Dette gjør at det er sannsynlig at det vil bli høyere frekvens av perioder med låste beiter. Systemet for beredskap er verken tenkt eller laget for en situasjon der beitekriser oppstår hvert år. Det gjør at det er nødvendig å vurdere hvordan systemet for beredskap kan tilpasses en ny situasjon hvor beitekriser kommer regelmessig, og om det er andre tiltak reindriften kan iverksette for å møte klimaendringene. 

Arbeidsgruppen presenterer hva som er gjort gjennom tidligere gjennomganger av beredskapssystemet og hvordan dagens beredskapssystem virker. Arbeidsgruppen har særlig vurdert hvordan dagens system fungerer med tanke på ressursbruk, forvaltning og insentiver sett både fra næringens og forvaltningens side. Arbeidsgruppen har også sett nærmere på forventede klimaendringer frem mot år 2100, for å kunne ta hensyn til disse i forslagene til fremtidige tiltak.  

Basert på arbeidsgruppens funn og vurderinger av dagens beredskapssystem og forventede klimaendringer og hvordan beitekriser påvirker næringen, foreslår arbeidsgruppen endringer i dagens beredskapssystem som kan bidra til en mer effektiv og målrettet bruk av ressurser og som gir minst mulig utilsiktede konsekvenser. Arbeidsgruppen anbefaler at næringen bør få et større ansvar for å håndtere beitekriser selv, og foreslår derfor en kombinasjon av endringer i dagens beredskapssystem og overføring av ansvar for håndtering av beitekriser til næringen. Målsetningen er at reindriften på sikt skal håndtere de beitekrisene som oppstår. 

I første fase anbefaler arbeidsgruppen en løsning hvor distriktene skal håndtere en beitekrise for en periode på 30-45 døgn, før det åpnes for bruk av eksisterende ordning med ekstraordinært tilskudd til beredskap. Arbeidsgruppen anser at perioden kan utvides senere, og at dette vil være en forhandlingssak for avtalepartene. Arbeidsgruppen foreslår også langsiktige tiltak som næringen bør iverksette for å kunne håndtere beitekriser og klimautfordringer som forventes å komme frem mot år 2100.  

Čoahkkáigeassu  

Landbruksdirektoratet Boazodoalu šiehtadanbealit šiehtadedje giđa 2024 ásahit bargojoavkku mat galget mannat čađa boazodoalu gearggusvuođa. Duogáš dasa lei earret eará guohtunroasuid vásáhusat 2024 dálvvi ja maŋemus jagiid guohtunroasuid vásáhusat.

Boazodoalu roassogearggusvuođasystema ásahuvvui jagis 2017. Maŋŋel 2020 ja 2022 guohtunroasuid, de árvvoštallojuvvui roassogearggusvuođasystema, ja gávdnamiid vuođul dahkkojuvvo rievdadusat. Systemas leat operatiivvalaš gearggusvuođalávdegottit, systema man mielde árvvoštallá guohtunroasu, gearggusvuođafoanda ja okta doarjjaortnet.  

Dálkkádatrievdamiid geažil leat guhkit bievlaáigodagat, dálki mii molsašuddá, bivvalat ja buollašat rivdet jođáneappot ja lassánan borga- ja arvedálkkit. Dat sáhttet dagahit ahte guohtumat dávjjibut lássejuvvojit. Gearggusvuođasystema ii leat jurddašuvvon dahje ráhkaduvvon dustet guohtunroasuid jahkásaččat. Dan dihte ferte árvvoštallat mo gearggusvuođasystema sáhttá heivehit ođđa dilálašvuhtii mas guohtunroasut leat dávjjibut, ja maiddái geahččat gávdnojit go eará doaibmabijut boazodollui mat sáhttet biddjot johtui dusten dihte dálkkádatrievdamiid.  

Bargojoavku ovdanbuktá mii ovdal lea dahkkon go leat árvvoštallan gearggusvuođasystema ja mo otná gearggusvuođasystema doaibmá. Bargojoavku lea erenoamážit geahččan mo otná systema doaibmá resurssaid, hálddašeami ja insentiivvaid ektui sihke ealáhusa ja hálddahusa bealis.

Bargojoavku lea maiddái geahččan dárkilit vurdojuvvon dálkkádatrievdamiid gitta jagi 2100 rádjái, vai daid sáhttá váldit vuhtii boahttevaš doaibmabijuin.  Bargojoavkku gávdnamiid vuođul ja otná gearggusvuođasystema árvvoštallama vuođul ja vurdojuvvon dálkkádatrievdamiid vuođul ja dan vuođul mo guohtunroasut váikkuhit ealáhussii, de evttoha bargojoavku rievdadusaid otná gearggusvuođasystemii mat sáhttet váikkuhit eambbo doaibmilis ja mearrediđolaš resursageavaheapmái mii addá unnimus vejolaš heivemeahttumis váikkuhusaid. Bargojoavku ávžžuha ahte ealáhus berre oažžut eambbo ovddasvástádusa gieđahallat guohtunroasuid, ja evttoha dan dihte kombinašuvnna das ahte rievdadit otná gearggusvuođasystema ja sirdit guohtunroasuid gieđahallama ealáhussii. Ulbmil lea ahte áiggi mielde galgá boazodoallu sáhttit gieđahallat daid guohtunroasuid mat bohtet.  

Vuosttaš oasis ávžžuha bargojoavku dakkár čovdosa mas orohagat galget gieđahallat guohtunroasu mii bistá 30-45 jándora, ovdal go sáhttet geavahit dálá ortnega liigedoarjaga roassogearggusvuhtii. Bargojoavku jurddaša ahte áigodaga sáhttá guhkiduvvot maŋŋel, ja ahte dat boahtá leat šiehtadanbeliide šiehtadanáššin. Bargojoavku evttoha guhkit áigge doaibmabijuid maid ealáhus berre bidjat johtui nu ahte nagodit dustet guohtunroasuid ja dálkkádatrievdamiid mat vurdojuvvojit jagi 2100 rádjái.