Gjennomgang av innfraktordningen for melk

I denne rapporten gjennomgås innfraktordningen for melk, og særlig hvordan satsene i innfraktordningen dimensjoneres.

Ordningen skal sikre melkeprodusent lik pris uavhengig av geografisk lokalisering. Dette oppnår ordningen gjennom å utbetale et tillegg for den enkelte kommune som melken hentes i, dersom aktørene utjevner pris til egne produsenter. Satsene i ordningen bør, for å oppnå dette formålet, dimensjoneres slik at behovet for utjevning internt hos aktørene som mottar tillegget minimeres, slik at alle produsenter har mulighet til å oppnå samme pris som den produsenten med gunstigst geografisk lokalisering. Tilleggets størrelse i de ulike kommunene er altså sentral for ordningens formålsoppnåelse. Dersom tillegget er overdimensjonert, går ordningen utover sitt formål som geografisk utjevningsmekanisme og bidrar i stedet til å øke det generelle nivået på produsentprisen. Dersom tillegget er underdimensjonert, vil man derimot ikke kunne oppnå formålet om utjevning av pris til produsent.

I dagens modell bestemmes satsgrunnlaget i den enkelte kommune som summen av to komponenter: distansekostnader og oppsamlingskostnader. I denne rapporten har vi foreslått en rekke mulige endringer.

Endringer i beregningen av distansekostnader

Vi vurderer alternativer til å endre basismeieristrukturen, noe som påvirker distansen som legges til grunn ved beregning av distansekostnadene i den enkelte kommune. Vi vurderer også muligheten til å endre bilkalkylen som legges til grunn for å beregne distansekostnadene fra å bygge på aktørenes faktiske bilkalkyle, til å bygge på en normert offentlig kalkyle fra Transportøkonomisk Institutt med noen endringer.

Endringer i beregningen av oppsamlingskostnader

I dag beregnes oppsamlingskostnader, ved å ta utgangspunkt i de totale innfraktkostnaden før noteringspunkt for alle aktørene, og så redusere den totale distansekostnaden før den fordeles likt utover alle hentesteder. Dette gjøres i tre forskjellige kostnadssoner, basert hovedsakelig på Tine sine kostnadssoner, hvor de totale kostnadene er beregnet. En endring som vurderes i rapporten er at man i stedet for å fordele kostnadene basert på kostnadssoner, gjør det for hele landet med en fordelingsnøkkel som bygger på flere variabler, noe som igjen er tenkt å gi en mer finmasket fordeling av oppsamlingskostnadene. Vi foreslår også et annet alternativ som beregner oppsamlingskostnaden uavhengig av totale kostnader, slik som gjøres for distansekostnader.

Skille ku- og geitemelk

I dag slås satsgrunnlaget for ku- og geitemelk sammen til en felles sats gjennom et vektet gjennomsnitt i den enkelte kommune. Vi vurderer også alternativet å utbetale ulike satser for de to melketypene uten å ikke slå disse sammen som man gjør i gjeldende ordning.