Gjennomgang av ordningen for tilskudd ved produksjonssvikt

Om rapporten

Sammendrag

Den 20. januar 2020 la Landbruksdirektoratet fram rapport nr. 3/2020 «Evaluering av iverksatte tiltak – tørkesommeren 2018.» Denne rapporten ga en grundig gjennomgang av de ulike tiltakene som ble iverksatt i forbindelse med tørkesommeren 2018, og dannet grunnlag for å vurdere behov for endringer iblant annet produksjonssviktordningen for å møte tilsvarende situasjoner i framtida.

I jordbruksavtalen 2019-2020 var partene enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere flere sider ved den gjeldende produksjonssviktordningen, og eventuelt komme med forslag til endringer i regelverket. Mandatet for gruppas arbeid, og fristen for sluttrapport, er gitt i sluttprotokollen av 30. april fra jordbruksoppgjøret 2020.

Arbeidsgruppen har sett på formålet med dagens ordning og har i sine drøftinger lagt til grunn at ordningen skal bidra til å redusere økonomiske tap slik som i dag, og at dette ikke er en erstatningsordning. Videre har gruppen i sin gjennomgang lagt til grunn at ordningen skal stå seg til formålet over tid, og ikke måtte tas opp til nye vurderinger hvert år. Man har også lagt til grunn at ordningen skal stå seg både i år med omfattende klimatiske utfordringer og i mer normale år, uten behov for større midlertidige tilpasninger. Det er derfor ikke foreslått å innlemme særskilte «krisebestemmelser» i regelverket.

Ulike problemstillinger i henhold til mandatet er løftet fram, og man har drøftet fordeler og ulemper, samt styrker og svakheter ved disse. Rapporten peker på flere mulige alternativer til dagens utforming av ordningen, og i noen tilfeller har gruppen også kommet med anbefalinger.
Arbeidsgruppen vurderer at grensegangen for hvilke årsaker til produksjonssvikt som omfattes av dagens ordning er god. Gruppen anbefaler derfor at denne beholdes som i dag, og at andre årsaker til inntektssvikt enn tapt volum som følge av direkte klimatiske årsaker ikke bør omfattes av ordningen.

Videre mener arbeidsgruppen også at det er behov for å beholde kravene som ligger i dagens regelverk med tanke på næringsutøvernes ansvar knyttet til å begrense risiko for tap.
Vedrørende normavlingene for grovfôr, anbefaler ikke arbeidsgruppen endringer verken i nivået på disse, eller at AK-soneinndelingen erstatter driftssenter som grunnlag for foretak med areal i flere normavlingssoner. Gruppen peker imidlertid på muligheten for å benytte normsone for faktisk plassering av arealet til erstatning for driftssenter. Økologiske normavlinger anbefales også uendret, og dagens beregningsmetoder og satser for grovfôrproduksjon for foretak med husdyr kontra salgsproduksjon, anbefales videreført.

Arbeidsgruppen ser at beregningsmodellen med normavlinger i grovfôrproduksjonen er lite treffsikker for foretak med høye avlinger. Samtidig vil en individuell beregning av gjennomsnittsavling til erstatning for eller i kombinasjon med normavlingene, gjøre ordningen mer komplisert og mindre håndterbar i år med ekstreme værforhold. I utgangspunktet vurderer gruppen at man bør unngå «blandingsmodeller». Arbeidsgruppen har videre vurdert muligheten for å innlemme innmarksbeite i arealgrunnlaget for ordningen, og har her identifisert tre mulige alternativer.

Arbeidsgruppen konstaterer at dagens inndeling av vekstgrupper gjør ordningen gjenkjennelig og enkel å administrere, samtidig som man ser at enkelte av vekstgruppene omfatter vekster med svært ulike krav til vekstforhold. Gruppen peker på viktigheten av å innrette ordningen slik at den ikke stimulerer til monokulturer med liten spredning av risiko. For spesialproduksjoner har arbeidsgruppen sett på ulike alternativer, men kommet frem til at dagens ordning fungerer. Dette til tross for at prisforskjellene mellom enkelte vekster er store. Man bør fortløpende vurdere om noen av spesialvekstene blir så vanlige at de bør innlemmes i sats- og beregningsforskriften med egen sats. Vedrørende oppdatering av tilskuddssatsene, viser arbeidsgruppen til at en hyppigere oppdatering vil medføre økt ressursbruk i forvaltningen og behov for økt ramme for ordningen. Samtidig vil sterkt avvikende satser kunne gå ut over troverdigheten til ordningen. Gruppen anbefaler ikke å benytte totalsalgsmetoden i større grad enn i dag.

Utfordringen som knytter seg til de fleste problemstillingene, er å finne en fornuftig balansegang mellom treffsikkerhet for produsentene og håndterbarhet for forvaltningen. I tillegg vil mange av problemstillingene ha konsekvenser for den økonomiske rammen for ordningen. Flere av momentene som er drøftet henger tett sammen og må ses i sammenheng. Flere av problemstillingene og alternativene er drøftet og lagt fram uten at arbeidsgruppen har tatt stilling til dem i form av anbefalinger. Arbeidsgruppen legger derfor til grunn at videre oppfølging av arbeidet må skje i ordinære politiske beslutningsprosesser.

Arbeidsgruppen ønsker avslutningsvis å peke på at dagens produksjonssviktordning fungerer godt sett opp mot formålet.

Norsk Bonde- og småbrukarlag sine representanter har to særmerknader.