Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst

Om rapporten

Sammendrag

For å kartlegge at miljøhensyn er ivaretatt i forbindelse med hogst og skogkulturtiltak har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkartlegging blant et tilfeldig utvalg skogeiere. Målet for kartleggingen er å undersøke om bærekraftforskriften er fulgt. Bærekraftforskriften stiller blant annet krav til å ta miljøhensyn under hogsten og sikre foryngelse etter hogst.

Hvert år oppsøker skogbruksansvarlige i kommunene tre år gamle hogstfelt. Hver hogst som oppsøkes kalles et felt, og disse trekkes tilfeldig fra Landbruksdirektoratet sine databaser. Årlig trekkes det ut rundt 1300 felt. Noen av feltene utgår på grunn av ulike årsaker, og i 2020 ble totalt 1062 felt kartlagt. For de felt som skal kartlegges, skal det registreres en rekke parametere med hensyn til skogfaglige og miljømessige vurderinger av hogst- og foryngelsestiltak. Resultatene fra feltene oppskaleres til å representere alt skogareal som ble hogd i det aktuelle året. De kartlagte feltene er basert på registrert hogstkvantum tre år tidligere (2017). I 2020 utgjorde 69 prosent av det kartlagte arealet granskog, furuskog 23 prosent og barblandingsskog 7,5 prosent. Lav bonitet (6-8) utgjorde 10 prosent av arealet, middels bonitet (11-14) utgjorde 52 prosent av arealet, høy bonitet (17-20) utgjorde 34 prosent og 4 prosent svært høy bonitet (23-26).

Bærekraftforskriften har som formål å sikre et bærekraftig skogbruk som sikrer miljøverdiene i skogen og foryngelse av ny skog. Med miljøverdier i skog menes her biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier. Rapporten fokuserer en god del på miljøvurdering av hogst og foryngelse. Kartleggingen for 2020 viser at norsk skogbruk tar tilstrekkelig og riktige miljøhensyn. Arealet hvor det ikke blir tatt hensyn til registrerte miljøverdier var bare 0,4 prosent. Andelen av arealet hvor kantsoner er vurdert som aktuelt, men ikke utført var 1,7 prosent. Videre viser kartleggingen at tilstrekkelig andel lauvtrær er sikret i foryngelsen på 87,6 prosent av hogstarealet.

Bærekraftforskriften stiller også krav til foryngelse av skog for å hindre utarming av skogressursene. I årets rapport har vi valgt å ta med en del flere parametre enn tidligere år. I 2020 var 76 prosent av arealet tilfredsstillende forynget i henhold til kravene i forskriften. Tallene er lavest i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Planting av gran er den vanligste foryngelsesmetoden, og utgjør nesten 61 prosent av det totale arealet. Dette har sammenheng med at gran er det vanligste treslaget og flatehogst den vanligste avvirkningsmetoden. Naturlig foryngelse er vanligst i furuskog, og utgjør i underkant av 19 prosent av totalarealet. For å øke sannsynligheten for vellykket naturlig foryngelse kan man blant annet markberede. Markberedning er utført på nesten 20 prosent av arealet og vurdert som uaktuelt på 53 prosent av arealet. På det resterende arealet (27 prosent) ble markberedning vurdert som aktuelt, selv om det ikke var gjennomført.