Markedsbalansering – forenkling og tydeliggjøring

Formål og mandat

Formålet med denne rapporten er å gjennomgå og vurdere behovet for endringer av virkemidlene i markedsreguleringen for melk. Av mandatet fremgår det at man skal beskrive dagens regelverk og praksis, vurdere og peke på behov for endringer i virkemidlene i markedsreguleringen slik at dagens regelverk blir tydeligere og rollefordeling klarere. Det skal særlig vurderes om man i større grad kan benytte pris som virkemiddel gjennom året for å avlaste behovet for reguleringslagring.

Vurderingskriteriene er gitt i mandatet:

• Å oppnå de landbrukspolitiske målene
• Å sikre avsetning og prisstabilitet for melkeprodusentene
• Å opprettholde og utvikle konkurransen i sektoren – herunder vurdering av balansen mellom markedsregulators rettigheter og plikter
• Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Markedsreguleringen for melk

Formålet med markedsreguleringen av melk er gjennom et sett av virkemidler å søke å oppnå et balansert marked i samsvar med gjeldende landbrukspolitikk. Tine SA er markedsregulator, og har ansvar for å gjennomføre markedsreguleringen effektivt og konkurransenøytralt, og har mottaksplikt, forsyningsplikt og informasjonsplikt.
Rapporten søker å beskrive dagens markedsregulering så detaljert som mulig. Beskrivelsen utgjør nullalternativet, og har vært sammenligningsgrunnlaget for vurderingene som gjøres i rapporten.

Vurderinger

Basert på mandatet og dagens markedsregulering, har arbeidsgruppen vurdert og gjennomgått følgende temaer og problemstillinger knyttet til markedsreguleringen for melk:

• Vurdering av bruk av pris og øvre prisgrense for å avlaste behovet for reguleringslagring
• Vurdering av endringer i reguleringslagringen
• Vurdering av forretningsmessig lagringstid for produkter som legges på reguleringslager
• Vurdering av prioriteringsreglene i en underskuddssituasjon

Når det gjelder bruk av pris og øvre prisgrense for å avlaste behovet for reguleringslagring, vurderer arbeidsgruppen at en økt øvre prisgrense fra PGE pluss fem prosent til PGE pluss ti prosent, vil føre til fordelingseffekter mellom aktørene på kort sikt, som kan anses som uønskede.

Når det gjelder vurdering av endringer i reguleringslagringen, er det vurdert en modell med nøytrale varer som kan legges på reguleringslager, samt en modell med reguleringslagring av kun smør og pulver. Arbeidsgruppen vurderer at det ikke er grunnlag for å si at disse modellene vil bidra til å oppnå de landbrukspolitiske målene.

Når det gjelder vurderingen av forretningsmessig lagringstid for produkter som legges på reguleringslager, vurderer arbeidsgruppen det at det er et behov for å kartlegge beregningsmetoden for forretningsmessig lagringstid ytterligere, med formål om å gjøre endringer dersom utfallet av kartleggingen viser at lagringstiden i dagens modell ikke er riktig.

Når det gjelder vurderingen av reglene for prioritering av melk i en underskuddssituasjon, er det vurdert to modeller. I modell 1 prioriteres kjøp av melk til produksjon av flytende melkeprodukter først, deretter produksjon av ost til dagligvare og til slutt produksjon av ost til industri og melkepulver. I modell 2 prioriteres kjøp av melk til øvrige produksjoner likt (ost til dagligvare og industri samt melkepulver).

Dagens prioriteringsregler gir en ujevn risikofordeling blant aktørene i markedet, og slår hardt ut for noen enkelte aktører. Arbeidsgruppen vurderer at det er et behov for å endre dagens prioriteringsregler.

Organisering

Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra avtalepartene og markedsaktørene. Landbruksdirektoratet har ledet arbeidsgruppen og vært sekretariat for arbeidet. Q-meieriene trakk seg fra arbeidet i forkant av siste møte i arbeidsgruppen. Q-meierienes begrunnelse for dette ligger vedlagt i rapporten.

UML har gitt følgende særmerknad til rapporten:

UML og UMLs medlemmer har deltatt i arbeidsgruppene. Vi har gitt våre innspill og ser at deler av dette blir tatt til følge i arbeidet. Vi vil allikevel presisere at vi ikke stiller oss bak alt som står i rapportene. Vi mener det til dels er ufullstendige analyser og konsekvensutredninger, at konkurransenøytralitet ikke er vurdert verken i dagens modeller eller forslag til nye, og at veien videre kunne vært tegnet opp klarere. Uforutsigbare rammebetingelser påvirker tryggheten for foretatte og fremtidige investeringer.

Vi ser frem til videre arbeid med disse grunnleggende rammebetingelsene for bransjen i høst og at man ser verdien av gode løsninger som fremmer konkurranse på like vilkår for alle.