Om rapporten 

Rapportnummer49/2023
Dato31.12. 2023
UtgiverLandbruksdirektoratet
RapportenMatsvinn i grøntsektorens primærledd  (PDF)

Sammendrag

Å redusere matsvinn regnes som ett av de viktigste tiltakene for å oppnå klimakutt i jordbruket. Matbransjen har inngått en avtale med myndighetene om å redusere svinnet med 50 prosent innen 2030.

En betydelig del av matsvinnet i Norge stammer fra primærleddet, og av dette er grøntsektoren «verstingen». I 2022 ble nesten 11 prosent av produksjonen av poteter, frukt, bær og grønnsaker definert som matsvinn. Svinnet varierer imidlertid betydelig mellom ulike kulturer og fra år til år.
Landbruksdirektoratet publiserer årlig en rapport om matsvinn i jordbrukssektoren. Ettersom det er behov for mer kvalitativ kunnskap om grøntsektoren, fikk direktoratet i 2022 i oppdrag å utrede årsaker til og tiltak mot matsvinn her. Denne rapporten svarer ut oppdraget.
For å besvare oppdraget har vi intervjuet en rekke aktører i bransjen, særlig primærleddet, men også grossist- og dagligvareleddet. I analysen vår identifiserer vi en rekke årsaker til utsortering og foreslår tiltak som kan redusere det.

De underliggende årsakene til matsvinn i grøntsektorens primærledd faller hovedsakelig i to hovedkategorier: bondens forutsetninger og markedsmessige rammebetingelser. Bondens forutsetninger omfatter en rekke agronomiske faktorer, for eksempel vekstskifte, tilgang på plantevernmidler, vanningsforhold og lagerteknologi. Markedsmessige rammebetingelser dreier seg om ulike trekk ved etterspørselssiden av markedet, herunder kvalitetskrav videre i verdikjeden, men også om strukturelle forhold som påvirker vareflyten. Landbruksdirektoratets anbefalte tiltak er rettet mot disse to hovedkategoriene.

Myndighetene kan etablere eller styrke virkemidler som bidrar til at produsentene oppnår bedre kvalitet og bevaring av kvalitet, for eksempel mer vekstskifte, modernisering av lagre og mer direkte relevant kunnskapsproduksjon og -formidling. Slike tiltak vil harmonere med flere av målene i landbrukspolitikken, og kan øke andelen høstede grøntprodukter som oppfyller gjeldende kvalitetskrav.

For å få full effekt av å sortere ut mindre i primærleddet, kreves det også tiltak rettet mot å endre de markedsmessige forutsetningene.

På den ene siden kan etterspørselen økes. Myndighetene kan bidra gjennom mer målrettet bruk av offentlige innkjøp og støtte til Matsentraler, samt å knytte midler til nærings- og bedriftsutvikling tettere opp mot matsvinnreduksjon. For å utløse store gevinster trengs det imidlertid en langsiktig og koordinert innsats fra alle relevante aktører for å endre på forbrukernes grunnleggende holdninger og preferanser

På den annen side kan det være mulig å redusere matsvinn i primærleddet ved å lette det ansvaret enkeltprodusentene har i dag for å 1) håndtere risiko for overproduksjon og 2) finne avsetning for uforutsette overskudd. Sistnevnte kan myndighetene i begrenset grad påvirke med dagens virkemidler.