Mottaksplikt på fløte

Våren 2025 gjennomgikk arbeidsgruppe «Fløte og fett – prising og mottaksplikt» ulike modeller/systemer for prising av fløte/fett og mottaksplikten på fløte, og fant at en utilsiktet effekt av omlegging til volummodell melk innebar at det kan oppstå en kommersiell risiko for markedsregulator. Dette bryter med prinsippet om at det skal unngås å finansiere markedsreguleringen med kommersielle midler, på samme måte som det skal unngås å finansiere den kommersielle virksomheten med omsetningsmidler, og innebærer en konkurransevridning i markedsregulator sin disfavør. 

Landbruksdirektoratet ble i brev av 29. august 2025 fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) gitt i oppdrag å arbeide videre med å konkretisere og klargjøre prissystemet som ble pekt på som mest aktuelt av arbeidsgruppen. Landbruksdirektoratet ble samtidig bedt om å starte et arbeid med sikte på å utvikle nærmere prinsipper for fastsettelse av produksjonsfløteverdi. Denne rapporten vil ta for seg begge disse oppdragene. I tråd med oppdraget fra Landbruks- og matdepartementet, har direktoratet også innhentet både muntlige og skriftlige innspill fra relevante markedsaktører.

Med utgangspunkt i oppdraget, har rapporten tatt for seg to hovedoppgaver: 

1. å konkretisere et prissystem som nøytraliserer konkurransevridningen som oppstod ved overgangen til volummodell melk, og  
2. vurdere prinsipper for fastsettelse av produksjonsfløteverdi 

Mottaksplikten har historisk bakgrunn i reguleringslagring, men har i dag tre formål. Den skal sikre tilgang til reguleringstiltak for fettfraksjonen, kompensere for eventuell konkurransevridning som følger av prisdifferensieringen på melkefett, samt gjøre det mulig for aktører å konkurrere på like vilkår uten å utnytte hele fettfraksjonen.  

Vi fant at nullalternativet i dag innebærer en sikker avkastning for fløten for uavhengige aktører. Dette er i kontrast til markedsregulator, som ikke har tilsvarende sikker avsetning. Dette betyr at vi ikke ser grunnlag for at produksjonsfløteverdien skal inngå direkte i markedsregulator sine kalkyler. Dette kan, avhengig av hvordan produksjonsfløteverdien er satt, også innebære en markedsdelingslignende effekt, ved at uavhengige aktører får en konkurransefordel i fettfattige produkter, samtidig som markedsregulator får en konkurransefordel i fettrike produkter og omvendt.  

I drøftingen rundt mulige prissystemer, fant rapporten at etteroppgjør basert på melkeanvendelse og kvotemodell med forhåndsbestemt høyprisvolum er modellene som regnes som best egnet til å løse konkurransevridningen identifisert i arbeidsgrupperapporten. Etteroppgjør basert på melkeanvendelse representerer en mindre endring sammenlignet med nullalternativet, mens kvotemodell med forhåndsbestemt høyprisvolum innebærer en større endring som også kan ta sikte på å løse insentiv- og konkurranseproblemene identifisert i rapporten.  

Når det gjelder prinsipper for fastsettelse av produksjonsfløteverdien, konkluderer rapporten med at metodikken ved fastsettelse av satser i satsforskriften gjennom høringsprosess for produksjonsfløteverdien fremdeles er hensiktsmessig, men at det som en del av satsfastsettelsen bør vurderes å gjøre endringer som gir mer forutsigbarhet og transparens. Metodikken bør derimot fastsettes i tråd med et underliggende prinsipp, og i rapporten drøftes flere mulige prinsipper. Formålet om like vilkår tilsier at man bør legge insentivhensynet til grunn dersom prisen har en tilpasningseffekt. For en kvotemodell med forhåndsbestemt høyprisvolum, er det også nødvendig å fastsette en pris utover kvote. Denne prisen anses det som hensiktsmessig at markedsregulator kan fastsette. Samtidig vurderes det som formålstjenlig at det etableres en minsteverdi – fløtegulvverdien – som sikrer at mottaksplikten representerer en reell avsetningsmulighet for uavhengige aktører.