Utredning av dagens kalveslaktetilskudd og produksjonspremie

Om rapporten

Forord

Avtalepartene Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og staten ved Landbruks- og matdepartementet (LMD) har uttalt at det er naturlig at man foretar en evaluering og gjennomgang av dagens kalveslaktetilskudd og produksjonspremie. Det er bedt om en kartlegging og vurdering av ordningene som grunnlag for en anbefaling om hvordan de eventuelt kan endres for å oppnå økt næringsretting og produksjonsoptimalisering.

Sammendrag

Kalveslaktetilskuddet bør videreføres med dagens sats og innretning. Begrunnelsen for anbefalingen er at tilskuddet inngår som en viktig del av den samlede satsingen langs hele verdikjeden for økt næringsretting og produksjonsoptimalisering. Vi drøfter nærmere to alternativ; innføre en egen kvalitetssats i tillegg til kalveslaktetilskuddets sats for å stimulere til økt kvalitetsproduksjon, eller i første omgang å innføre en økt sats for slaktevekter over en viss vektgrense for å unngå suboptimalisering av produksjonen i områder som fortsatt har for lave slaktevekter. Vi vil primært anbefale at klassifiseringssystemet tas i bruk som grunnlag for en kvalitetssats i kalveslaktetilskuddet.  Produksjonspremien bør videreføres. Tilskuddet er viktig for økonomien i reindriften, og det bidrar også til god flokkstruktur ved at dyr fra alle årsklasser blir slaktet.

Kartleggingen viser at tilskuddene bidrar sammen med markedet i hele verdikjeden for reinkjøtt (konkurranse i foredlingsleddet, importvernet og prisutviklingen). Det er grunn til å understreke at sumvirkningen av statlige virkemidler, sammen med økt konkurranse og profesjonalisering av reinkjøttbransjen, er en samlet satsing for økt næringsretting og optimalisering av produksjonen som skal understøtte måloppnåelsen i reindriftspolitikken.  Forutsetningen for at dette i sum skal trekke i riktig retning, er at hovedvirkemidlet for regulering og styring i reindriftsloven – reintallet - er fastsatt, overholdt av siidaer og siidaandeler og kontrollert av forvaltningen.  

I vurderingen har vi brukt kriteriene og normene for økologisk bærekraftig reindrift og gjennomgangen av klassifiseringsdataene. Det er vår vurdering at materialet samlet sett viser at reindriften er inne i en positiv utvikling når det gjelder økt næringsretting og produksjonsoptimalisering.  Utviklingen er positiv når det gjelder leveranser av kalveslakt til slakteri, økte slaktevekter og ikke minst tendensen til at en rekke siidaer og distrikter øker slakteprosenten for kalv. Det siste kriteriet er en viktig forutsetning for gode flokkstrukturer.  Det er imidlertid behov for økt kontroll med reintallet der slaktevektene i en femårsperiode ikke har nådd normen. Når det gjelder kjøttavkastningen, (kilo kjøtt produsert per rein i vårflokk) gjenstår en del før normene er oppfylt i hele reindriften. Klassifiseringssystemet fungerer, og resultatene viser en utvikling i retning av økt kvalitetsproduksjon. 

Bakgrunnen for gjennomgangen er målene for reindriftspolitikken. Økologisk bærekraft skal prioriteres som en grunnleggende forutsetning, reindriftsnæringen skal videreutvikles som en markedsorientert næring og det skal legges til rette for utøvere med reindrift som hovedvirksomhet. For å nå de reindriftspolitiske målene er de økonomiske virkemidlene i reindriftsavtalen brukt i sammenheng med reindriftslovens bestemmelser.  Produksjonsoptimalisering er definert som å innrette driften slik at man når et best mulig produksjonsresultat for å oppnå best mulig økonomisk gevinst fra produksjonen over tid.