Om rapporten

Rapportnummer 22/2019
Dato 22.03.2020
Utgiver Landbruksdirektoratet 
Rapporten Utvikling av matsvinnstatistikk i jordbrukssektoren (PDF)

Sammendrag

Bakgrunn, formål med rapporten og videre prosess

Med bakgrunn i FNs bærekraftmål om reduksjon av matsvinn og den norske Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom myndighetene og matbransjen av 23.6.17, ble partene i jordbruksforhandlingene i 2018 enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan jordbrukssektoren samlet kan følge opp oppgaven med å utvikle statistikk for matsvinn i sin sektor. Arbeidsgruppen ble ledet av Landbruksdirektoratet.

Formålet i bransjeavtalen er å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn i hele matkjeden. Ved å forbedre statistikkgrunnlaget for matsvinn i ulike ledd i matkjeden, og få mer informasjon om omfanget og årsaker til matsvinn, vil man få et bedre grunnlag til å vurdere tiltak for å redusere matsvinn. Målet er å redusere matsvinnet for alle ledd i matkjeden med 50 prosent samlet fra 2015 til 2030.

Innretningen i bransjeavtalen er at ansvarlige for tilrettelegging av matsvinnstatistikk for ulike ledd skal rapportere til et felles opplegg for hele matkjeden. Ansvarsinndelingen for måling av matsvinn i matkjeden er delt opp i noen hovedbolker som skal dekke ulike ledd i matkjeden:

  • primærproduksjon innen jordbrukssektor, og
  • primærproduksjon innen fiskerisektor
  • en felles bolk for industri-, distribusjons- og omsetning m.m. (som her innebærer matindustri, grossist, dagligvare og servering) og
  • forbruker.

Arbeidsgruppens mandat er å vurdere hvordan statistikkgrunnlaget for matsvinn i jordbrukssektoren kan forbedres. Målet er å etablere en årlig rapportering av statistikk fra 2020.
Ut fra inndeling av ansvarsforhold for innrapportering i bransjeavtalen, og videre gitt som premiss i mandatet, skal denne arbeidsgruppen kun forholde seg til jordbrukssektoren, og se bort fra datainnhenting i andre ledd i matkjeden.

Denne rapporten er resultatet av arbeidsgruppens kartleggings- og analysearbeid fra høsten 2018 og frem til jordbruksforhandlingene i 2019. Dette er et utviklingsarbeid og alle jordbruksproduksjoner må kartlegges spesifikt. Dette er tidkrevende, spesielt for frukt og grøntsektoren med mange ulike produkter og verdikjeder.

Føringer for prosjektet og hva som er matsvinn i jordbrukssektoren

Arbeidsgruppen skal legge definisjonen av matsvinn i bransjeavtalen mot matsvinn til grunn for sitt arbeid: Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet. Dette innebærer at ressursutnyttelse av svinn før slakte-/høstetidspunktet ikke vil være tema for arbeidet i denne arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppens ambisjonsnivå er å få til en matsvinnstatistikk som viser matsvinn per produktgruppe per år for jordbrukssektoren, målt i kg/liter.

Sentrale problemstillinger for prosjektet er å definere jordbrukssektoren og hvor skillet er mellom primærproduksjon og matindustri. Og videre å vurdere fra når skal man starte å måle matsvinn for de ulike jordbruksråvarene, som har til dels svært ulike verdikjeder.

Det må vurderes i hver landbruksproduksjon hvilke prosesstrinn som eksisterer innenfor primærleddet. Hver landbruksproduksjon har sin spesifikke verdikjede.

Matsvinnet skal kun måles ut fra nyttbare deler av råvaren, jamfør definisjonen i den norske bransjeavtalen. Ikke nyttbare deler er hud, hår, bein, stilk etc. Videre vil all annen anvendelse enn som menneskeføde regnes som matsvinn.

De nyttbare delene av jordbruksråvarer vil m.a.o. være i en av følgende kategorier:

  • går til konsum (menneskeføde).
    For primærleddet vil det si når råvaren går videre i en verdikjede for matvarer, uavhengig av om dette er direkte eller via foredlingsprosesser.
  • er matsvinn.
    Matsvinn blir m.a.o. alt annet enn det som går til konsum, enten dette dreier seg om:
    • kasting/kassering/destruering av ulike årsaker, eller
    • bruk av jordbruksråvaren som fôr, brensel, gjødsel m.m.

Arbeidsgruppen har valgt å gjøre ett unntak fra dette prinsippet, og det er ved omdisponering av matkorn til fôr. Dette skyldes at råvarens anvendelse (til mat eller fôr) ikke er klar før testing av kornet, produksjonen styres av værforhold i stor grad, og omdisponeringen er en politisk beslutning for markedsbalansen av korn.

Matsvinnets grunnleggende hovedårsaker

Matsvinnet i jordbrukssektoren har to hovedårsaker (drivere). Enten er etterspørselen lavere enn tilbudet (overskudd) eller kvaliteten holder ikke mål til å gå videre i matkjeden (til konsum).

Når det gjelder kvalitet vil det være snakk om to ulike forhold. Det kan enten dreie seg om at råvarens kvaliteten ikke er av ønsket nivå/standard (bransje eller forbrukerstyrt preferanse). Eller at råvarer ut fra helsemessig vurderinger og regelverk vurderes å ikke være spiselige/menneskeføde. Begge vil ut fra bransjeavtalens definisjon regnes som matsvinn.

I vurdering av kvalitet kommer et annet forhold også inn. Dette er om råvaren er spiselig eller uspiselig. Dette kan være subjektivt og kontekst/kulturavhenging. Med utgangspunkt i hva som er normal praksis og regler i Norge i dag vil man kunne si at jordbruksvarer som har blitt uspiselige er bl.a. planteprodukter som visner/mugner/råtner/har innsekter/muggsporer etc. etter «høsting». Andre viktige eksempler innen animalske produkter er råvarer som har kvaliteter som ansees som «ikke-menneskemat»/«uspiselige» grunnet sykdom, medisinrester m.m.

Arbeidsgruppen har kommet til den konklusjon at så lenge råvaren består av nyttbare deler (de unyttbare er fjernet), og intensjonen med produksjonen var til menneskeføde, vil all annen anvendelse enn som menneskeføde regnes som matsvinn. Alt teller med som grunnlag for matsvinn etter høste/slaktetidspunktet og fjerning av ikke-nyttbare deler. Gitt denne konklusjonen vil bl.a. kassert vare i meieri-, egg- og slakterisektoren ansees som matsvinn.

Matsvinnstatistikk i jordbruket – anbefaling om bruk av eksisterende data eller utvikle nytt

Arbeidsgruppens oppdrag har vært å kartlegge eksisterende datakilder og undersøkelser for matsvinnstatistikk i jordbrukssektoren, og analysere hva som vil være relevante målepunkter og hva som vil være matsvinn ut fra gjeldende definisjon. Og videre vurdere hvordan datainnsamlingen bør gjøres og hvem som bør ha ansvaret for dette. Løsningene for utvikling av matsvinnstatistikk vil være forskjellige for ulike produkter.

Arbeidsgruppens prioriteringer og konklusjon fra kartleggingen og analysen av de ulike produksjonene vises nedenfor.

  1. Der matsvinnstatistikk er tilgjengelig og av tilfredsstillende kvalitet, skal denne benyttes. Det vil da ikke vurderes andre metoder for ny datainnsamling.
    Kartleggingen viser at det finnes informasjon om kassert vare i leveransedatabasen til Landbruksdirektoratet. Dette gjelder de animalske produktene (kjøtt, egg og melk). Arbeidsgruppens vurderingen er at «kassert» for animalske produkter er å anse som matsvinn ut fra bransjeavtalens definisjon. Dette dekker alt av leverte jordbruksråvarer fra produsent til et mottak (førstehånds omsetning). Dette vil derimot ikke fange opp matsvinn som foregår på gården.
  2. Der det finnes systemer for datainnhenting allerede som kan videreutvikles til å inkludere spørsmål om matsvinn, vil det være en god løsning. Dette vil redusere merbelastning for rapportør i jordbrukssektoren.
    Kartleggingen viser at bl.a. SSBs hagebruksundesøkelsen kan være en mulig måte å innhente informasjon om matsvinn hos primærprodusenter av frukt- og grønnsaker.
  3. For produksjoner der det ikke finnes tilgjengelig statistikk for matsvinn i primærleddet bør dette utvikles på et (eller flere) ledd i verdikjeden som gir mest hensiktsmessig informasjon.
    Kartleggingen og analysen viser at det mangler statistikk om matsvinn innen planteproduksjonene, både for korn og frukt- og grønnsaker.
  4. Før utvikling av nye opplegg for datainnhenting bør nytte vurderes opp mot kostnad. Hvis det krever store ressurser for å innhente opplysninger om matsvinn på et ledd der matsvinnet vurderes å være minimalt, bør dette ikke prioriteres.
    Arbeidsgruppens konklusjon er at svinn hos primærprodusent etter «høsting» men før levering fra produsent, vil være innenfor matsvinndefinisjonen for egg, melk og korn. Det vurderes at omfanget svinn for disse produksjonene hos primærprodusenten etter «høsting» utgjør svært små mengder, og omkostningene med innhenting av disse opplysningene vil være store, og av den grunn ikke bør prioriteres.

Kartleggings- og analysearbeidet er ikke ferdig innenfor frukt- og grøntsektoren når denne rapporten avleveres, og Landbruksdirektoratet vil fortsette med dette arbeidet videre.

Landbruksdirektoratet vil også jobbe videre med å planlegge et konkret opplegg for måling av matsvinn for ulike produkter innen korn, frukt- og grøntsektorene slik at dette skal være klart for rapportering fra 2020.