Utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis

Om rapporten

Sammendrag

I jordbruksoppgjøret 2023 ga avtalepartene Landbruksdirektoratet i oppgave å utrede hvordan et utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis kan utformes og iverksettes.

Overordnede formål med å stimulere til god jordhelsepraksis i jordbruket er å ivareta grunnlaget for viktige økosystemtjenester fra jordsmonnet, ivareta biologisk mangfold og opprettholde jordas evne til planteproduksjon. I tillegg er målet for et utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis å legge til rette for styrking av kunnskap om og erfaringer med jordhelsetiltak. Mer erfaring og økt kunnskap om praktisk tiltaksgjennomføring og i hvilken grad de gir resultater, gjør bonden bedre rustet til å ta valg om drift av egne arealer, rådgivningen kan gi bedre råd til bonden, forvaltningen kan gi bedre råd til sine foresatte, og forskningen ser klarere hvor forskningsinnsatsen på jordhelsefeltet bør prioriteres.

Vurderinger og anbefalinger

Landbruksdirektoratet anbefaler at det etableres en satsing på utviklingstilskudd for god jordhelse som består av to separate tilskudd: Et tilskudd som er ment å nå bredt ut, og som kan kombineres med eksisterende driftspraksis (heretter kalt jordhelseavtale), og et prosjekttilskudd for mer helhetlig omlegging eller utprøving av praksis for bønder som har ambisjoner om å endre driftspraksis i større grad eller ønsker å etablere gårdsbaserte forsøksprosjekter (heretter kalt prosjekttilskudd).

Beskrivelsen nedenfor er direktoratets anbefalinger. Etter en beslutning fra partene må det arbeides videre med detaljutforming av de ulike elementene i utviklingstilskuddet.

Det foreslåtte innholdet i jordhelseavtale ligner delvis på dagens miljøavtale i RMP. I jordhelseavtale foreslås å kombinere ett eller flere relevante RMP-tiltak med nye hovedtiltak som vi beskriver nedenfor. Basert på gjennomgangen av jordhelsefremmende tiltak mener Landbruksdirektoratet at ulike former for vekstskifte er tiltakene som er enklest å utforme, enklest kan tas i bruk, og tiltakets positive effekt på jord er veldokumentert. Landbruksdirektoratet anbefaler derfor at tre alternative jordhelseavtaler for vekstskiftetiltak etableres. Hvert tiltak har tre tiltaksklasser (lav, middels og høy sats).

Vekstskifte med olje og proteinvekster i kornproduksjon: I tiltaksåret må det ha vært minst 3 år kornproduksjon på omsøkt areal og minst 6 år siden forrige vekstskifte med samme plantefamilie som det søkes tilskudd til. I søknadsåret dyrkes oljevekster (rybs eller raps) eller proteinvekster (erter eller åkerbønner).

Jordvelferdsår i åkerproduksjoner: Jordvelferdsåret skal være et år med sådd, grønt plantedekke i åkerproduksjoner (hovedvekst korn, grønnsaker eller potet). Det settes krav om at jordvelferdsår-vekstene moldes ned eller at deler av avlingen benyttes til egen produksjon av kompost. Målet med å kreve nedmolding eller kompostering og deretter nedmolding på arealet er å øke tilførsel av organisk materiale basert på lokale ressurser. Tilskudd gis til tiltak med en årlig maksgrense for areal målt i dekar eller prosent av eid eller disponert areal per bruk, for å begrense påvirkning på produksjonsvolum i tiltaksåret.

Vekstskifte i grovfôrproduksjon: 2 år vekstskifte med åkerkulturer eller grønnfôr på grovfôrarealer hvor det har vært minst 4 år eng. Det må tas hensyn til hensiktsmessig opphold i dyrking av samme plantefamilie på samme skifte.

Prosjekttilskudd til utviklingstiltak for god jordhelsepraksis er forslag til en satsing som er praksisorientert og rettet mot gårdsbasert utprøving.

Målgruppen er gårdbrukere som vil prøve ut nye metoder i driften som kan bidra til god jordhelse, gjerne i samarbeid med rådgivning og forskning. Utprøvingen kan enten ha til hensikt å styrke kunnskap og erfaring om praksis som er veletablert og har dokumentert effekt under norske, agroklimatiske forhold, eller metoder og praksis som fortsatt ikke er veletablert og veldokumentert i norsk sammenheng.

Landbruksdirektoratet anbefaler at prosjekttilskuddet blir et rundsumtilskudd som tildeles etter individuell søknadsvurdering basert på en prosjektplan.

Prosjekter kan både søkes om av enkeltgårder og flere gårder sammen. Det kan gjerne søkes for gårdsbaserte prosjekter i samarbeid med rådgiving og forskningsinstitusjoner. Samarbeidsprosjekter er sannsynligvis mest aktuelt, på grunn av arbeidsmengden for søkerne som inngår i et prosjekt med tanke på planlegging, søknadsprosess, gjennomføring, dokumentasjon og rapportering. Det er aktuelt å se opprettelse av eventuelle levende laboratorium finansiert gjennom prosjekttilskuddet i sammenheng med den pågående satsingen i EUs Horisont Europa: Samfunnsoppdrag jord.

Landbruksdirektoratet anbefaler at eventuelle effekter av tiltakene i de foreslåtte tilskuddsordningene må dokumenteres basert på utvalgte indikatorer som støtter formålene med ordningene. Det legges til grunn følgende fem indikatorer som kan gi god og tilstrekkelig informasjon om effekten av utviklingstilskuddet for god jordhelsepraksis:

• Obligatoriske jordprøver
• Spadeprøve og meitemarktelling
• Infiltrasjon
• Aggregatstabilitet
• Avlings- og gjødselnivå

Administrative vurderinger

Landbruksdirektoratet anbefaler at jordhelseavtale innlemmes i regionale miljøtilskudd (RMP) som en avtaleløsning tilsvarende Miljøavtalen og forvaltes i fagsystemet eStil RMP. Ved innlemmelse i RMP plasseres saksbehandling hos kommunene som førsteinstans og Statsforvalteren som klagemyndighet.

Landbruksdirektoratet anbefaler at prosjekttilskudd for utviklingstiltak for god jordhelsepraksis blir ett av to temaer i et prosjekttilskudd for utviklingstiltak, sammen med tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. De to formålene kan samles i en felles forskrift, og forvaltes sammen eller som to separate tilskudd for henholdsvis økologiske utviklingstiltak og for utviklingstiltak for god jordhelsepraksis. Saksbehandlingsansvaret plasseres hos Landbruksdirektoratet som førsteinstans og Landbruks- og matdepartementet som klagemyndighet.

Prosjektmidlene utlyses en gang i året. Utlysning fra Landbruksdirektoratet kan spesifisere prioriterte tema for hver søknadsrunde. Det kan bevilges midler til prosjekter med 1-5 års varighet. Tilskuddet er et rundsumtilskudd som gjelder for hele perioden. Det settes krav om rapportering knyttet til utbetalingsanmodninger og ferdigstilling av prosjektet. Søker samtykker til at innrapporterte data kan brukes i forskning og forvaltning etter gjeldende prinsipper for datahåndtering. Sluttrapport må oppsummere erfaringer fra prosjektet og diskutere og konkludere om måloppnåelse

Andre anbefalinger

• Landbruksdirektoratet anbefaler at mulighetene for å opprette en jordhelseportal bør undersøkes.
• Det finnes flere, mulige virkemidler for å stimulere til økt produksjon av olje- og proteinvekster som ikke er tilknyttet utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis, men bør undersøkes i andre sammenhenger.
• Landbruksdirektoratet anbefaler at det undersøkes nærmere både tiltak og barrierer for bedre jordhelsepraksis i grønnsak- og potetproduksjon.
• Det kan være behov for å undersøke hvilke jordhelsefremmende tiltak som er best egnet i fruktog bærproduksjon.
• Det er behov for både økonomiske og pedagogiske virkemidler for å ta tak i jordpakkingsutfordringer i jordbruket.