Ved hogst skal skogeier sette av deler av tømmerinntekten til skogfond. Skogeier kan bruke skogfondet til å finansiere langsiktige investeringer i skogen, slik som planting, ungskogpleie, skogsveier osv.
–Økt avsetning kan best forklares med økte tømmerpriser og økt avvirkning. Når utbetalingene øker skyldes det både økt investeringslyst og økte kostnader, sier seniorrådgiver Per Gjellan i Landbruksdirektoratet.
Den samlede skogfondsbeholdningen på skogfondskontoene til landets 120 000 skogeiere er i dag på i overkant av 3,5 mrd. kroner.
Utbetalingene fra skogfondet til landets skogeiere har mer enn doblet seg fra 2015 – 2024, fra i underkant av 400 mill. kroner i 2015 til ganske nøyaktig 800 mill. kroner i 2024.
Skogkultur og skogsveier dominerer utbetalingene
Mer enn halvparten av de årlige utbetalingene fra skogfondet går til ulike skogkulturtiltak. Blant skogkulturtiltakene investeres det mest i planting, ungskogpleie og markberedning. I 2024 utgjorde disse tre tiltakene hele 87 % av investeringene som blir gjort i skogkultur. De øvrige skogkulturtiltakene, så som grøfting, m.m., har et forholdsvis beskjedent omfang.
Når det gjelder skogsveier, er det utbetalinger til nybygging, ombygging og vedlikehold av skogsbilveier som dominerer. Utbetalinger til bygging av traktorveier er små og utgjør lite i sammenhengen.
Utbetalinger fra skogfondet til andre skogbrukstiltak blir små, sammenlignet med utbetalingene til skogkultur og skogsveier.
Innlandet er størst og mest aktive
Utbetalingene fra skogfondet varierer mellom fylker og landsdeler. Dette har naturlig nok med at hogstvolum, størrelse og betydning av skogbruket varierer. Noe har det nok med skogbrukstradisjon og investeringslyst å gjøre også. Innlandet er det desidert største skogfylket på alle måter, og er dermed også det fylket med klart størst årlig utbetaling fra skogfondet. Deretter plasserer de andre fylkene og landsdelene seg pent og pyntelig på rekke og rad etter Innlandet.
Fakta om skogfondet
Skogfondet har hatt flere ulike navn i sin snart hundreårige historie. Det startet som skogkulturavgift med skogloven i 1932, fortsatte som investeringsavgift, fikk så navnet skogavgift, før skogfond ble etablert som navn på ordningen i 2005.
Reglene for størrelsen på skogeiers avsetning til skogfondet har opp gjennom tida endret seg noe. Det samme har reglene for hvilke investeringer i skogen som skogeier kan finansiere med skogfond. Siden dagens Forskrift om skogfond kom i 2006, har reglene for skogeiers avsetning og bruk av skogfondet endret seg lite.