På denne siden vil du finne løpende informasjon om prosjektet.

Bilde viser gårder i flott høstlys
Foto: Landbruksdirektoratet
Produksjons- og avløsertilskudd (PT) og regionale miljøtilskudd (RMP) er blant de største og viktigste tilskuddsordningene i jordbruket. I 2026 mottok nærmere 37 000 bønder i underkant av 18,8 mrd. kroner i PT. Det var nærmere 22 200 bønder som søkte om og mottok regionalt miljøtilskudd og nærmere 750 søkte på organisert beitebruk. Til sammen ble det utbetalt omtrent 1,1 mrd. kroner gjennom RMP.

Bakgrunn

RMP og PT har i dag hvert sitt digitale søknads- og saksbehandlingssystem (eStil RMP og eStil PT). Systemene begynner å bli gamle og det er behov for å begynne på utvikling av nye systemer.

Det er klare forskjeller, men også stor grad av likhet mellom produksjons- og avløsertilskudd og de regionale miljøtilskuddene. For å utvikle effektive og brukervennlige ordninger for både søkerne og forvaltningen, vil vi se på de to ordningene i sammenheng når vi vurderer fremtidens digitale forvaltning av ordningene.

Ved å gjennomføre en konseptutredning før systemene er så gamle at de må skiftes ut umiddelbart, ønsker Landbruksdirektoratet å ha tilstrekkelig tid til å kartlegge og vurdere hvilke muligheter og begrensninger vi ser for en ny forvaltningsmodell. Målet for konseptutredningen er å komme fram til konsept for en forvaltningsmodell som er brukervennlig, samtidig som den er fleksibel, mer effektiv, enklere og sikrer høyere kvalitet på saksbehandlingen enn dagens forvaltningsmodell.

Hva skal gjøres?

I konseptutredningen skal vi se nærmere på:

  • I hvilken grad og på hvilke områder forvaltningen av PT og RMP kan samordnes for å effektivisere og forenkle datainnsamling, søknadsprosessen og saksbehandlingen av ordningene.
  • Hvilke verktøy som er aktuelle å ta i bruk i nye systemer, for eksempel bruk av KI, kartløsninger og automatisk detektering av vekster ved bruk av satellitt.
  • Hvilke muligheter som finnes for automatisering av datainnsamling med tanke på forenklet søknadsutfylling og/eller saksbehandling. Dette kan f.eks. være ved å gjenbruke data som allerede finnes i andre systemer direkte til tilskuddsutmåling, eller å gjenbruke data i maskinelle kontroller slik at risiko for feilutbetaling reduseres og automatisk saksbehandling kan vurderes.
  • Om det finnes hinder i dagens regelverk for ordningene som vanskeliggjør mulighetene for å hente ut potensielle gevinster knyttet til punktene over.

Vi vil vurdere fordeler og ulemper med de ulike alternativene som ses på, for eksempel hvordan de påvirker brukervennlighet, effektivitet, kontrollerbarhet mv.

Framdrift

Vi begynner arbeidet med konseptutredningen høsten 2026, og vi vil levere en delleveranse med foreløpige vurderinger til jordbruksavtalepartene i mars 2027. Hovedleveransen med forslag til ny forvaltningsmodell og avslutning av konseptutredningen er planlagt ved utgangen av september 2027.

Hva skal konseptutredningen resultere i?

Konseptutredningen skal munne ut i et forslag til ny forvaltningsmodell for PT og RMP, med en beskrivelse og anbefaling av hvordan nytt system bør bygges opp. Her skal vi blant annet konkretisere hvilke gevinster ny forvaltningsmodell antas å ha, og komme med forslag til videre organisering, tidsfrister og et kostnadsestimat.

Hvorvidt det kan utvikles nye systemer avhenger blant annet av om man får finansiert utarbeidelse av nye systemer og om man får gjennomført ev. nødvendige regelverksendringer. Varighet på et ev. utviklingsprosjekt er vanskelig å anslå før konseptutredningen er gjennomført, men vi antar at et nytt system tidligst vil være klart i 2031 (hvis utvikling starter i 2028).

Brukerinvolvering

Vi planlegger å involvere brukere som påvirkes av ev. endringer i den digitale forvaltningen av produksjons- og avløsertilskudd og regionale miljøtilskudd. Første fase av konseptutredningen er en innsikts- og analysefase. Vi oppretter brukergrupper bestående av representanter for søkerne (bønder) og forvaltningen (kommuner, statsforvaltere). Brukergruppene vil gi oss bedre innsikt i brukerbehov som grunnlag for å skissere ulike løsninger. I tillegg kan de brukes for å teste ut ulike konsepter.

Etter hvert som vi kommer lenger i arbeidet med å kartlegge ulike teknologiske muligheter og potensielle kilder for data, vil det også opprettes dialog med relevante aktører på dette området.