I St. prp. 200 S, er det satt av øremerkede midler på bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet til gjennomføring av utredninger på områdene vannmiljøtiltak og biokull. Utredningene skal utgjøre et grunnlag for jordbruksforhandlingene i 2022. 

Landbruksdirektoratet lyser derfor ut inntil 750 000 kroner til å utrede barrierer og muligheter for økt gjennomføring av vannmiljøtiltak i jordbruket.

Utredningen skal belyse problemstillinger , skissere og vurdere mulige tiltak, samt peke på forutsetninger for, og konsekvenser av, utredningens anbefaling.

Søknadsfrist

1. oktober 2021.

Fristen skiller seg fra den ordinære utlysningen av prosjektmidler under Klima- og miljøprogrammet.  

Utredningsstørrelse og omfang

Tilskudd: Inntil 750 000 kroner.

Varighet: 16. oktober 2021 - 1. mars 2022.

Hvem kan søke?

  • Utrednings- og forskningsvirksomheter
  • Fag- eller næringsorganisasjoner
  • Andre foretak

Nasjonale miljømål for vannforekomster, sentrale tiltak og utfordringer

Miljømålene etter vannforskriften er at vannforekomstene:

  • skal forbedres og gjenopprettes slik at de i det minste har en god økologisk tilstand
  • skal beskyttes mot forringelse (gjelder også vannforekomster som har svært god økologisk tilstand)

Disse målene bør nås innen 2027, men senest innen 2033. For å nå målene, iverksettes miljøtiltak rettet mot avrenning av næringsstoffer, plantevernmidler og partikler fra jordbruket til vassdrag. Tiltakene inkluderer redusert jordarbeiding, drenering, erosjonssikring og fangdammer. Andre tiltak rettet mot avrenning binder partikler og begrenser erosjon og består av etablering av vegetasjon i åker og langs vassdrag, f.eks. kantsoner og grasdekte vannveier. I tillegg er ulike gjødslingstiltak etablert, med sikte på miljøvennlig spredning av gjødsel. Forskning og utvikling danner grunnlaget for tiltakene og deres utvikling. På tross av omfattende tiltaksgjennomføring i jordbruket er det stor sannsynlighet for at en del vannforekomster ikke vil ha tilstrekkelig god økologisk tilstand i 2027. Dette kan i noen tilfeller skyldes avrenning og fysiske inngrep fra jordbruket.

Dagens erfaring og kunnskap fra jordbruket - hva vi vet og hva vi mangler

Dyrking av korn, poteter og grønnsaker innebærer ofte åpen åker i deler av året, med større risiko for overflateavrenning, erosjon og tap av jord og næringsstoffer. I husdyrområder kan det være større utfordringer knyttet til bruk av husdyrgjødsel og risiko for tap etter spredning. Fylkene Innlandet og Trøndelag er store husdyrområder, men også store korn- og potetområder. Vestfold og Telemark er store korn, potet- og grønnsaksområder. Rogaland er et stort husdyr- og grønnsaksområde, mens Nordland som husdyrområde representerer Nord-Norge med sitt klima. Av disse, iverksetter til nå Trøndelag landets høyeste antall miljøvennlige gjødslingstiltak, mens tiltak rettet mot avrenning fra åpen åker er mest vanlig i Trøndelag og Innlandet.

Forskjeller i driftsformer i ulike deler av landet gjenspeiler store variasjoner med hensyn til topografi, klima og vegetasjon. Variasjon i gjennomføringsgrad av tiltak kan blant annet skyldes mangel på kunnskap, både med hensyn til tilstanden i vannforekomster og påvirkning fra jordbruket. Gårdbrukernes motivasjon for å iverksette vannmiljøtiltak er en annen viktig faktor, og landbruksforvaltningen har behov for mer kunnskap om hva som motiverer og hindrer at gårdbrukerne gjennomfører vannmiljøtiltak. NIBIO- rapporten Kornprodusenters motivasjon for vannmiljøtiltak 2020 beskriver faktorer som påvirker kornprodusentenes gjennomføring av vannmiljøtiltak i Oslo og Viken, herunder økonomiske, agronomiske og miljømessige faktorer om kunnskap og effekt på miljøet. Vi vet mindre om gårdbrukernes motivasjon- og beslutningsprosesser i andre regioner og på nasjonalt nivå, og for de forskjellige driftsformene.

Formålet med utredningen

Jordbruksoppgjøret viser til at barrierer og muligheter for økt gjennomføring av vannmiljøtiltak i jordbruket for å nå de nasjonale målene i vannforskriften skal utredes.

Utredningen skal utvikle kunnskap om gårdbrukernes motivasjon til å gjennomføre vannmiljøtiltak samt andre faktorer som kan skape barrierer eller muligheter for økt gjennomføring av tiltak. Andre faktorer bør også belyses. Vannmiljøtiltakene som bør ha størst oppmerksomhet i utredningen er de som motvirker jorderosjon og avrenning samt tiltak som reduserer tilførsel av næringsstoffer, plantevernmidler og partikler.

Informasjon om tilskuddsberettigede tiltak er blant annet:

  • Tiltak rettet mot avrenning etter RMP-forskriftens § 14-19 (redusert jordarbeiding; fangvekst; grasdekte vannveier; tiltak på flomutsatte arealer; kantsoner; fangdammer osv.)
  • Tiltak for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel etter RMP-forskriftens § 20-23
  • Forurensningstiltak etter SMIL-forskriftens §5 første ledd annen setning

Utredningen skal belyse hvilke faktorer som har bidratt til at gårdbrukerne har gjennomført vannmiljøtiltak, og årsaker til at ikke enda flere gårdbrukere gjennomfører tiltak. Ulike motivasjonsfaktorer må tas i betraktning, for eksempel økonomisk motivasjon, tilgang til kunnskap og informasjon om tiltaket, effekten av tiltaket og gårdbrukerens miljøengasjement. Andre relevante faktorer bør også belyses. Utredningens anbefalinger skal bidra til bedre virkemidler for vannmiljøtiltak, høyere motivasjon for å gjennomføre slike tiltak og større tiltaksgjennomføring i områder hvor det er nødvendig å bedre vannmiljøet.

Utredningen må representere et utvalg av regioner, driftsformer og naturgitte forhold i Norge, som for eks. i fylkene Vestfold og Telemark, Innlandet, Trøndelag, Rogaland og Nordland.

Referanser

Om regionale miljøtilskudd i jordbruket (RMP)

Om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Kornprodusenters motivasjon for vannmiljøtiltak_NIBIO_Rapport_2020_6_82

Vannforskriften

Krav til søknaden

Søknad om tilskudd til utredningen sendes inn til det nasjonale Klima- og miljøprogrammet. Søknaden skal bruke samme mal for prosjektbeskrivelse som for ordinære prosjektmidler under programmet. Prosjektets tittel skal innledes med "Utredning om vannmiljøtiltak" og skal sendes via Altinn, tilsvarende ordinære prosjektsøknader. Vi viser ut over føringene gitt over til Retningslinjer for tilskudd til nasjonale prosjekter innen Klima- og miljøprogrammet.

Søker er ansvarlig for å sende fullstendig søknad med relevante vedlegg innen fastsatt frist.

Behandling av søknader

Søknader er forventet behandlet innen15. oktober 2021.

Kontaktperson

Semona Issa

semona.issa@landbruksdirektoratet.no

Tlf.: 905 39 061