Reinkonvensjoner
Det er mellom Norge og våre naboland inngått avtaler eller konvensjoner som regulerer reindrifta i grenseområdene.
Etter reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige har reindrifta i disse land gjensidig rett til hhv vinter- og sommerbeite i det annet land.
Grensa mot Finland er stengt for passering med rein, og konvensjonen gir her bestemmelser som m.a. omhandler bygging av gjerder og regler for tilbakehenting av rein som er kommet over grensa.
Også grensa mot Russland er stengt for passering med rein.
Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige
Norge og Sverige har i lengere tid arbeidet med å få på plass en ny reinbeitekonvensjon siden konvensjonen fra 1972 sluttet å gjelde i 2005.
I 2009 ble det undertegnet en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, men på grunn av motstand fra samisk hold spesielt på svensk side, har ratifiseringen ennå ikke skjedd. I 2014 ble det lagt frem et felles forslag fra en arbeidsgruppe til noen endringer i den undertegnede konvensjonen. Svenske myndigheter har nå besluttet å ikke rattifisere ny reinebitekonvensjon.
Helt siden 2005, da 1972-konvensjonen opphørte å gjelde, har man ikke hatt noen felles regler i de to landene for den grenseoverskridende reindriften. Norge videreførte 1972-konvensjonens bestemmelser i egen lov, mens Sverige valgte å legge lappekodisillen fra 1751 til grunn. I praksis har dette ført til at svensk reindrift også etter 2005 har kunnet fortsette å bruke de områdene i Norge som de kunne etter 1972-konvensjonen. Norsk reindrift har derimot i praksis vært utestengt fra utøvelse av vinterbeite etter 1972-konvensjonens områder på svensk side.
Lappekodisillen
Reindriftens flyttinger mellom årstidsbeiter har pågått i århundrer og lenge uten hinder av nasjonalstatgrenser. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 måtte forholdet til reindriften avklares. Dette resulterte i den såkalte Lappekodisillen, som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land, og som ga grunnlag for at reindriften fortsatt kunne foreta sesongmessige flyttinger. Den grenseoverskridende reindriften har siden vært regulert gjennom ulike konvensjoner, senest konvensjon av 9. februar 1972 om reinbeite mellom Norge og Sverige. 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005
Reinkonvensjonen mellom Norge og Finland
Etter at Finland kom under russisk herredømme på begynnelsen av 1800-tallet, ble grensen mot Norge sperret i 1852. Dette førte ikke umiddelbart til endring av reindriftas bruk av beiter på begge sider av grensen. Det ble heller ikke satt i verk tiltak med bygging av gjerder for fysisk sperring av grensestrekningene.
Reinbeitekonvensjoner i 1922 og 1935
Etter at Finland ble egen stat i 1920, ble spørsmålet om å inngå en konvensjon for å regulere dette forholdet, raskt tatt opp. Det ble nedsatt en kommisjon som fremmet forslag til konvensjon som ble undertegnet 3. mars 1922. Konvensjonen fastslo plikten til å vokte rein slik at den ikke kom over grensen, og også reaksjonsformer ved ulovlig beiting i det annet land.
Grenseoverskridelsene av rein tiltok likevel i omfang, og det ble 18. oktober 1935 inngått ny konvensjon mellom de to land. Denne konvensjonen innebar at det skulle oppføres sperregjerder langs grensen over en strekning på ca 390 km2. Forutsetningen var at Finland skulle oppføre og vedlikeholde gjerdene, men utgiftene skulle deles likt. Dette arbeidet ble ikke igangsatt, sannsynligvis på grunn av den politiske situasjonen i den perioden.
Reingjerdekonvensjoner i 1948, 1952, 1981 og 2014
Etter andre verdenskrig ble en ny konvensjon om forholdsregler mot at rein kommer over grensen mellom de to riker´ inngått mellom Finland og Norge i 1948. Denne inneholdt m.a. bestemmelser om oppføring av skillegjerder, og også at det ble tatt hensyn ved registrering av reinmerker.
Konvensjonen av 1948 var midlertidig, og ble i 1952 erstattet av en ny konvensjon. Denne fastsatte at det skulle bygges sperregjerde fra treriksrøysa Norge - Finland - Sverige (riksrøys 294) og til sammenløpet av Anarjohka og Siltajohka ved Angeli, og videre fra Tanaelv ved riksrøys 343 til treriksrøysen Norge - Finland - Sovjet (Russland). Byggingen av disse gjerdene var gjennomført til 1957.
Erfaringene med denne konvensjonen og gjerdebyggingen tilsa at det var behov for endringer. Dette for å kunne bygge gjerder etter mer hensiktsmessige traseer, med adgang til i større grad kunne avvike fra grenselinja hvor det var nødvendig.
Det ble på denne bakgrunn inngått ny konvensjon i 1981 som skulle imøtekomme disse hensyn. Reglene for tilbakehenting av rein som var kommet over grensen ble også forenklet. Konvensjonen ble gjort gjeldende i 10 år, og fornyes automatisk dersom ingen av partene sier den opp.
Konvensjonen ble fornyet i 2014. Konvensjonsarbeidet blir fulgt opp av Norsk-Finsk reingjerdekommisjon.
Grenseavtalen med Russland
I forbindelse med grensefastsettelsen mellom Norge og Russland i 1826, ble det også bestemt at flytting med rein over riksgrensen ikke skulle være tillatt. Dette fikk radikale følger for den reindrift som ble drevet i Pasvikområdet, og var den første grensesperring på nordkalotten som begrenset reinflyttingen.
Det ble i 1949 inngått en overenskomst mellom Norge og Sovjet om framgangsmåte for ordning av konflikter og hendinger på grensen. Denne har en særskilt bestemmelse om m.a. reins kryssing av grensen, hvor det heter at den med forbehold om erstatning for voldt skade, skal så vidt mulig leveres tilbake til den part hvor de hører hjemme.
Behovet for et sperregjerde har vært til stede, men det er ikke inngått noen felles avtale om dette.
Overenskomst mellom Norge og Sovjet-samveldet om gjensidig tilbakeføring av rein som har krysset grensen, av 11. februar 1977. Avtalen er godkjent av Russland etter at Sovjetsamveldet gikk i oppløsning.