Melkekvoter

Grunnkvoten er melkekvoten som er tildelt og/eller kjøpt til en landbrukseiendom. Det er eier av landbrukseiendommen som har råderett over grunnkvoten. Grunnkvote kan kjøpes, selges, flyttes og disponeres bort innenfor samme produksjonsregion.

Kumelk

Tabellen under viser antall eiendommer med grunnkvote for kumelk, sum grunnkvote og gjennomsnittlig grunnkvote per eiendom - for hele landet og per år.

*Fra 2012 til 2020 er kun eiendommer med aktiv grunnkvote inkludert, mens eiendommer med sovende grunnkvote er utelatt. Fra 2021 er både aktiv og sovende grunnkvote inkludert, fordi den sovende grunnkvoten nå kan tas i bruk når som helst.
**I 2020 var det ekstraordinær oppkjøpsrunde hvor nesten 40 mill. liter grunnkvote for kumelk ble kjøpt opp av staten. Dette forklarer nedgangen i grunnkvote fra 2020 til 2021.

Se tallgrunnlag for tabellen her

Geitemelk

Tabellen under viser antall eiendommer med grunnkvote for geitmelk, sum grunnkvote og gjennomsnittlig grunnkvote per eiendom - for hele landet og per år.

*Fra 2021 er både aktiv og sovende grunnkvote inkludert, fordi den sovende grunnkvoten nå kan tas i bruk når som helst.

Se tallgrunnlag for tabellen her

Kumelk 

Statistikken på denne siden viser antall foretak med kumelkproduksjon og gjennomsnittskvoten i perioden 1997–2025.

Utviklingen i melkeproduksjonen har i flere år gått i retning av færre, men større bruk. Og mens antallet melkeprodusenter går jevnt nedover, øker gjennomsnittskvoten. Noe av variasjonen i gjennomsnittskvoten skyldes forholdstallet for disponibel kvote, og ikke hvor mye grunnkvote hver produsent disponerer. Se tabell under for utvikling i forholdstallet.

Foretak som foredler melk lokalt inngår ikke i denne oversikten. Her kan du lese mer om lokal foredling av melk. 

Figuren viser utvikling i gjennomsnittskvote og antall foretak.

Se tallgrunnlag for grafen her

Produksjonsregioner 

Kartet nedenfor viser andelen disponibel kvote for kumelk per produksjonsregion i 2025. Størst andel av disponibel kvote er i Trøndelag og Rogaland, med hhv. 22 og 18 prosent, mens Telemark har den laveste andelen, med 1 prosent.

Bruksstruktur på disponibel kvote ku

Tabellen under viser bruksstruktur for disponibel kvote for kumelk i 2025. 27 % av produsentene har en disponibel kvote mellom 100 001 og 200 000 liter.

Geitemelk 

Utviklingen i antall foretak som driver geitemelkproduksjon viser en jevn nedgang fra 1997 til 2015. Fra 2015 har antallet foretak vært relativt stabilt, men med en svak nedgang. Samtidig har gjennomsnittskvoten økt, fra ca. 30 000 liter i 1997 til 92 000 i 2025.

I likhet med antallet foretak har også gjennomsnittskvoten holdt seg stabil fra 2015 til 2020. I 2021 og framover har gjennomsnittskvoten økt litt.

Figuren viser utvikling i gjennomsnittlig disponibel kvote og antall foretak som driver geitemelkproduksjon.

Se tallgrunnlag for grafen her

Bruksstruktur disponibel kvote geit

Tabellen under viser bruksstruktur for disponibel kvote for geitemelk i 2025. Av totalt 232 produsenter har 102 av dem disponibel kvote mellom 50 000 og 100 000 liter. Dette utgjør 44 % av alle geitemelkprodusenter.

Salg av grunnkvote 

Eier av en landbrukseiendom med grunnkvote kan kjøp og selge grunnkvote innenfor den produksjonsregionen grunnkvoten tilhører. Statlig omsetning av melkekvoter ble innført i 1997, og i 2003 ble det anledning til å selge en andel av kvoten til private kjøpere. Fra 2012 ble det tillat å selge deler av grunnkvoten. Siden oppstart av omsetning av melkekvote har både andelen av grunnkvoten som må selges til staten og pris per liter, variert. I 2023 og 2024 ble det gjennom jordbruksforhandlingene bestemt at 100 % av grunnkvoten kunne selges til privat kjøper som et tiltak for å øke andelen eid grunnkvote. I 2025 er det tilbake til tidligere regler hvor minst 40 % av grunnkvoten må selges til staten.

*2005 var første året det var tillat med privat salg for geitemelkkvote
**Midlertidig oppkjøpsordning for kumelkkvote i 2020.

* I perioden 2005–2008 var prisen kr 7,50 per liter utenfor satsningsområdet for geit
** Oppkjøpsordning for geitemelkkvote i 2017 og 2018. Prisen ble hevet fra kr 2,50 per liter til kr 12,00 per liter for delen av grunnkvoten som ble solgt til staten (minst 20 prosent). For kvoteeiere som lå utenfor satsningsområde for geitemelk, det vil si Indre Fosen, Namsskogan, Røyrvik og Ås, var prisen kr 15,00 per liter. 
***Midlertidig oppkjøpsordning for kumelkkvote i 2020. Ulike priser mellom produksjonsregionene.

Se tallgrunnlag for salg av ku- og geitemelkkvote her

Kjøp av grunnkvote 

I likhet med prisen for salg av grunnkvote til staten, har prisen ved kjøp av grunnkvote fra staten også variert siden 1997. Det har ikke vært anledning til å kjøpe geitemelkkvote fra staten de siste årene. Sist gang staten solgte ut igjen geitemelkkvote var i 2011.

* Fra og med 2012 har det ikke vært anledning til å kjøpe grunnkvote for geit fra staten.

I 2023 og 2024 har det ikke vært mulig å kjøpe grunnkvote fra staten.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i kjøp av grunnkvote for ku fra staten fra 1997 til 2024.

Se tallgrunnlag for kjøp av ku- og geitemelkkvote her