Utlysning av prosjektmidler for klima- og miljøprogrammet 2027

Klimaendringene resulterer i varmere og våtere vær, og mer ustabile vintre. Vekstsesongen har blitt lengre i mange områder, men er mer uforutsigbar på grunn av økt risiko for perioder med for eksempel tørke og ekstremnedbør. Behovet for klimatilpasning av jordbruksproduksjonen er og vil være stort i årene fremover (Jf. Meld. St. 26 «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn»). 

De største utfordringene som følge av klimaendringene er blant annet: 

• Tap av avling og avlingskvalitet som følge av styrtregn, tørke mm. 
• tap av jord og næringsstoffer gjennom erosjon 
• økt press av plantesykdommer, ugress og skadedyr 

Prosjektene skal bidra til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget og økt robusthet i matproduksjonen. Jord som tåler tørke og styrtregn, og reduserer erosjon, er vesentlig for god klimatilpasning, og overlapper tematisk med kategorien jord og jordhelse. 

For å møte disse utfordringene er det ønskelig med prosjekter innen blant annet følgende tema: 

• Tilpasning av agronomi og dyrkingssystemer, blant annet jordarbeiding, dyrkingsteknikk og gjødsling. 
• Naturbaserte løsninger som kan etterligne eller gjenopprette naturlige funksjoner i jord og vannløp for å redusere erosjon og avrenning. 
• Dyrkingssystemer, herunder økologisk jordbruk, med bruk av jorddekkevekster og fangvekster. 
• Ivaretaking av jordressursen gjennom hydroteknikk og drenering. 

Prosjektene skal bidra til å oppnå et bærekraftig og robust jordbruk som er bedre beskyttet mot tap etter flom og tørke. Formidling av eksisterende kunnskap og utvikling av veiledningsverktøy er viktig for vellykket gjennomføring av tiltak for klimatilpasning. 

Staten og organisasjonene i jordbruket har inngått en intensjonsavtale for reduserte klimagassutslipp og økt opptak i jordbruket. Regjeringens klimastatus og -plan (Særskilt vedlegg til KLDs Prop. 1 S (2025–2026)) beskriver tiltak, offentlige virkemidler og satsninger for å innfri Norges forpliktelser om reduserte klimagassutslipp, inkludert jordbrukets forpliktelser i klimaavtalen. Aktuelle prosjekter er de som bidrar til utvikling og formidling av kunnskap om tiltak for å innfri klimaavtalen for jordbruket.

De viktigste utfordringene relatert til klimagassutslipp i jordbruket er blant annet: 

• Metanutslipp fra husdyrproduksjonen. 
• Utslipp fra husdyrgjødselhåndtering. 
• Lystgassutslipp fra prosesser i jorda. 
• Bruk av fossile energikilder. 

For å møte disse utfordringene er det ønskelig med prosjekter innen blant annet følgende tema: 

• Dokumentasjon av klimaeffekten av økologisk jordbruk (prioritert) 
• Optimalisering av handels- og husdyrgjødselbruk 
• Muligheter og løsninger for å øke mengdene husdyrgjødsel som brukes til biogassproduksjon, herunder bruk, lagring, distribusjon, klimanytte m.m. for biogjødsel. 
• Kunnskap om og tilrettelegging for energieffektivisering og økt bruk av fornybare energikilder i jordbruket. 

Prosjekter som retter seg mot klimagassutslipp der helhetlig driftspraksis, god agronomi og økonomi ses i sammenheng er spesielt aktuelle. Prosjekter som utvikler kunnskapen om virkemidlenes påvirkning på de ulike landbrukspolitiske målene for klima og miljø, er også relevante.  

Målrettede tiltak som reduserer forurensning til vann, jord og luft og samtidig ivaretar matproduksjonen krever et godt kunnskapsgrunnlag. Et godt kunnskapsgrunnlag om forurensningskilder og effekt av tiltak er også avgjørende for å motivere til innsats og god oppslutning om nødvendige tiltak. 

Oppfølging av vannforskriften er førende for arbeidet med redusert avrenning fra jordbruksdrift til vann. Vannforvaltningsplanene for perioden 2022-2027 viser et betydelig antall vannforekomster med landbrukspåvirkning der det er behov for å gjennomføre ytterligere tiltak for å nå målene i vannforskriften. 

Jordbruket er en kilde til utslipp av ammoniakk og andre gasser som bidrar til sur nedbør, overgjødsling og bakkenært ozon. Gøteborgprotokollen fra 2005 forplikter Norge til å overholde utslippsgrensene for disse gassene, og tiltak i jordbruket er sentrale for å begrense utslippene. 

De største utfordringene innenfor miljøtemaet forurensning fra jordbruket er: 

• Tap av jord og næringsstoffer til vassdrag og kystvann. 
• Ammoniakkutslipp. 
• Mangelfull kunnskap om næringsstoffstrømmer i jordbruket og effekter av tiltak. 
• Mangelfull kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker risikoen for forurensning fra jordbruket 

For å møte disse utfordringene er det i år særlig ønskelig med prosjekter innen blant annet følgende tema: 

• Oversikt over nitrogenbalanse/nitrogenoverskudd på foretaksnivå, for å redusere usikkerheter knyttet til tilførsel og uttak av nitrogen (prioritert) 
• Effekter av nytt gjødselregelverk på hvordan nitrogen utnyttes 
• Oversikt over fosforstrømmer i jordbruksdrift. 
• Bedre håndtering av og mer effektiv bruk av gjødselvarer, herunder sirkulær bruk og gjenvinning av næringsstoffer. 
• Tiltak som kan redusere nitrogentap fra planteproduksjon, som kontrollert drenering, fangdammer og andre tiltak egnet for å rense grøfteavrenning. 
• Tiltak for å redusere ammoniakkutslipp. 
• Effekten av avrenningstiltak (bl.a. fangvekster) i radkulturer. 

Kunnskap som synliggjør miljøgevinster ved god agronomi, vil bli vektlagt. Likeledes er det behov for å vurdere barrierer, både naturgitte og samfunnsfaglige, for gjennomføring av tiltak vi kjenner nytteverdien av. Innenfor temaet forurensning kan det være prosjekter som både omhandler avrenning til vann og tap av næringsstoffer, og som samtidig retter seg mot klimatilpasning og reduserte klimagassutslipp.

God jordhelse kan defineres som best mulig samspill mellom jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter. Dette fremmer matjordas produksjonsevne, reduserer avrenning av næringsstoffer, tap av biologisk mangfold og organisk materiale. God jordhelse gir også økt motstandsdyktighet mot flom og tørke, og er dermed en integrert del av klimatilpasning i jordbruket. God jordhelse kan bidra til økt karbonlagring i jord. 

Rapporten «Nasjonalt program for jordhelse. Faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og virkemidler for økt satsing på jordhelse, rapport nr. 13/2020» er en viktig del av faggrunnlaget for videre arbeid med jordhelse i Norge. 

Noen av de største utfordringene knyttet til jordhelse er: 

• Synkende innhold av organisk materiale i jordbruksjorda, spesielt i kornområdene. 
• Erosjon, jordpakking, og tap av biologisk mangfold. 
• Manglende kunnskap om dokumentasjon og metoder for opptak av karbon i jord, bevaring og bedring av jordhelse, og bærekraftig bruk av jordbruksarealene. 

For å møte disse utfordringene, ønsker vi denne gangen særlig prosjektsøknader som kan bidra til praktisk kunnskapsutvikling innen blant annet følgende tema: 

• Feltforsøk som undersøker hvilken effekt bruk av biokullprodukter på norsk jordbruksjord har på jordhelseindikatorer, næringsbalanse, vannhusholdning og avlingseffekter. 
• Dokumentasjon av betydningen av jordhelse og jordhelsetiltak for avlingsstabilitet og avlingsnivå i et klimaperspektiv. 
• Undersøke effekten av kompost på jordas biologiske aktivitet og avling 
• Metoder for produksjon av ulike typer kompost av høy kvalitet på gårdsnivå, i samsvar med gjeldende regelverk for produksjon og hygienisering, herunder bioproduktregelverket og gjødselvareforskriften. 
• Alternative metoder til glyfosat for vekstavslutning av overvintrende fangvekster 

Bonden er en sentral aktør for innovasjon og utvikling av tiltak og praksiser som gir bedre jordhelse. Samarbeid på tvers av kunnskapsmiljøer er et godt utgangspunkt for kunnskapsutvikling om jord og jordhelse, for eksempel gjennom utprøving i nettverk av gårder og FoU- institusjoner. 

Jordbrukets kulturlandskap inneholder et stort mangfold av natur- og kulturmiljøverdier. Ivaretagelse av kulturlandskap og naturmangfold er et landbrukspolitisk mål. Jordbruket har både positive og negative effekter på verdier i kulturlandskapet. Aktiv drift i landbruket er den viktigste forutsetningen for å skape, og ivareta et stort mangfold av natur- og kulturmiljøverdier. 

Norsk handlingsplan for natur (Meld- St.35 (2023-2024)) og Meld. St 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold viser ulike grep jordbrukssektoren må ta for å ta vare på naturmangfold og kulturmiljø. 

Noen av de største utfordringene for å ivareta naturmangfold og kulturmiljøverdier i jordbrukslandskapet er: 

• Jordbruket må bidra til å løse klima- og naturkrisen samtidig som matproduksjonen opprettholdes. 
• Strukturendringer og endrede driftsformer kan true naturmangfold, kulturmiljøer og økosystemtjenester. 
• Ukjente eller uoppdagede kulturminner står i fare for å bli ødelagt. 
• Mangelfull kunnskap om kulturminner, planter, fugler, dyr og insekter og deres leveområder kan medføre at verdifulle natur- og kulturmiljøverdier forsvinner. 

For å møte utfordringene og følge opp nasjonal politikk ønsker vi søknader innen blant annet følgende tema: 

• Eksempler på hvordan tiltak som øker naturmangfold også kan støtte matproduksjon 
• Formidling og praktisk veiledning til bonden om hvordan ta vare på naturmangfold og kulturmiljøverdier. 
• Utvikling av tiltak for å ivareta trua arter og naturtyper i henhold til Oppfølgingsplanen for trua natur. 
• Forebygging og bekjempelse av fremmede skadelige arter jf. Tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige organismer 2020–2025. 

Videreføring av seterdrift som ivaretar naturmangfold og kulturmiljøverdier jf. rapporten Forslag til satsing for fortsatt seterdrift.