Til hovedinnhold

Naturskadeerstatning

Statens naturskadeordning gjelder ved naturskade, når det ikke finnes et vanlig forsikringstilbud for det som er skadet.

Erstatning ved naturskade  

Todelt erstatningsordning  

I utgangspunktet er grunneier selv ansvarlig for egen eiendom. I Norge har vi en todelt erstatningsordning etter naturskader hvor man kan ha krav på erstatning etter den statlige ordningen eller fra forsikringsselskapet. 

Etter naturskadeforsikringsloven er bygninger og innbo som er forsikret mot brannskade også forsikret mot naturskade. Ved forsikring av bygning og innbo/løsøre vil du også automatisk være dekket for naturskade.  

Når bolig eller fritidshus er forsikret omfattes også tomt inntil 5 dekar rundt den forsikrede boligen eller fritidshuset. Gjenstander som campingvogn, motorvogn, biltilhenger, fly, skip og småbåt samt gjenstander i disse, omfattes ikke av naturskadeordningen, men dekkes eventuelt av ordinær forsikring. Dersom du har fått en naturskade på forsikret eiendom og/eller løsøre, ta snarest kontakt med ditt forsikringsselskap. 

Alle forsikringsselskaper som tilbyr brannforsikring, er medlemmer av Norsk Naturskadepool. Norsk Naturskadepool skal være kontaktleddet mellom forsikringsbransjen og myndighetene. Mer om hva som dekkes av forsikring, kan du lese på www.naturskade.no.  

Skader på eiendom som ikke kan forsikres ved en alminnelig forsikringsordning, kan erstattes gjennom den statlige naturskadeordningen hos Landbruksdirektoratet.  

Etter både naturskadeerstatningsloven og naturskadeforsikringsloven er naturskade en skade som direkte skyldes naturulykke ved skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.  

Skader som skyldes lynnedslag, frost, tele, tørke, , snøtyngde, i dyr, insekter, bakterier, sopp, råte og liknende, er ikke naturulykker som gir krav på erstatning etter disse ordningene. 

Plikt til å avverge skade  

Du plikter selv å avverge eller begrense omfanget av skader. Du må sørge for nødvendig vedlikehold av eiendom og/eller eiendeler, slik at de ikke svekkes over tid, og dermed tåler mindre. . Blir ikke dette gjort, kan forsikringsselskapets eller Landbruksdirektoratets ansvar reduseres eller falle helt bort. Det kan ytes erstatning for rimelige og nødvendige utlegg du har hatt til akutte tiltak for å avverge naturskaden, eller for å begrense skadens omfang. Dette kalles redningsomkostninger. 

Avkorting 

Hvis skaden helt eller delvis skyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller manglende tilsyn, eller gjennopprettingen medfører en verdistigning på skadeobjektet, kan naturskadeerstatningen settes ned eller falle helt bort.  

Statens naturskadeordning 

Hvis det ikke finnes et vanlig forsikringstilbud for det som er skadet, kan du søke statlig naturskadeerstatning. Skade på jordbruksareal, skogbruksareal, veier som ligger utenfor 5 dekar fra bolighus/hytte, broer og betongkaier, er eksempler på slike arealer og objekter som kan dekkes av den statlige naturskadeordningen.  

Den statlige naturskadeerstatningen dekker reparasjon av det som er skadet, tilbake til samme standard som før skaden. Dette betyr at sikring mot nye skader, eller forbedring av standard, ikke dekkes. Dersom kostnader til reparasjon er større enn bruksverdien av det som er skadet, kan erstatningen avkortes eller nektes.  

Den statlige naturskadeordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet. 

To hovedregler for erstatning fra staten 

Det er to hovedregler som avgjør om du kan søke om erstatning 

  • skaden må direkte skyldes en naturulykke 
  • skadeobjektet kan ikke forsikres gjennom en alminnelig forsikringsordning 

Hvem kan søke erstatning 

Alle privatpersoner kan søke erstatning hos statens naturskadeordning. Private selskaper, sammenslutninger, stiftelser og veilag kan også søke om erstatning. Skade på statlig og kommunal eiendom dekkes ikke. 

Tomtefestere og andre rettighetshavere 

Tomtefestere og andre rettighetshavere kan søke naturskadeerstatning som eier. Med tomtefester menes alle som har hus eller hytte på leid (festet) grunn. 

Andre rettighetshavere kan være de som har rett til bruk av en eiendom, som for eksempel rett til beite, seter, eller tinglyst veirett. Merk deg at hvis eieren av festetomten også søker om erstatning, må dere avklare hvem som skal ha erstatningen. I slike saker vil eieren ha fortrinnsrett dersom dere ikke blir enige. Er festeavtalen eller bruksretten på kommunal eller statlig eiendom, vil du også kunne ha rett til erstatning. I disse tilfellene må avtalen som viser din rettighet legges ved søknaden. 

Selskaper 

Private selskapet, sammenslutning, stiftelser og lignende kan ha rett til erstatning på samme måte som enkeltpersoner. 

Selskap som er delvis offentlig og delvis privat eid og som ikke får driftstilskudd fra staten, fylkeskommunen eller kommunen, kan ha rett til erstatning. Hvis stat, fylkeskommune eller kommune har en fremtredende økonomisk interesse i selskapet, gis det ikke erstatning. Det samme gjelder hvis selskapet er dannet ved overføring av midler fra stat, fylkeskommune eller kommune. 

Landbruksforetak med leiejord 

Får du skader på leiejord kan du søke erstatning dersom du får fullmakt fra eier til å søke om og disponere erstatningen. 

Veilag og foreninger 

Veilag med flere grunneiere kan søke om erstatning i en samlet søknad for skade på felles vei. Idrettsforeninger eller andre interesseorganisasjoner må ha et organisasjonsnummer for å søke naturskadeerstatning. har man ikke dette, kan foreningen registrere seg gratis i Brønnøysundregisteret, og få organisasjonsnummer.  

Hvilke naturskader ordningen gjelder  

Statens naturskadeordning dekker skader ved flom, storm, stormflo, skrev og annen naturskade. 

Skade ved flom  

Flom betegnes som når et vassdrag går over sine bredder og påfører skade på omkringliggende områder. Flomskader som følge av en naturulykke kan skyldes enten flom i vassdrag eller villbekker. 

Flom i vassdrag 

Flom kan ha flere betydninger. Det trenger ikke beskrive en naturulykke, men kan rett og slett bety stor vannføring uten at vassdraget går over sine bredder. Skal du søke erstatning etter en flomskade, må skaden skyldes at vassdraget har gått over sine bredder, typisk på grunn av ekstraordinære mengder nedbør eller sterk snøsmelting. 

Det er en nødvendig forutsetning at vannføringen er uvanlig stor, for at en flom skal kunne betegnes som naturulykke. Årvisse vårflommer er eksempel på flom som ikke utgjør en naturulykke.  

Situasjoner der masse tilstopper vassdraget og fører til at det går over sine bredder kan også regnes som flom. For eksempel kan dette være at is- eller skredmasser har «proppet» vassdraget.  

Ved flom er det karakteristisk at vannet er eller har vært i bevegelse. Vann som bare samler seg i fordypninger i terrenget etter nedbør, gir ikke en flomsituasjon. 

Villbekker 

Villbekker karakteriseres av at vannet ikke kommer fra et vassdrag. Vannet skyldes derimot ekstraordinære mengder nedbør, eventuelt i kombinasjon med sterk snøsmelting, som danner nye bekker i skrånende terreng. Som hovedregel må nedbørsmengdene med god margin overstige høyeste gjennomsnittlige årsnormal. For at skader som skyldes villbekker skal erstattes, må skadene være ekstraordinære, sett i forhold til avrenningsskader ellers. Opplysninger om nedbørsforholdene må legges ved i søknaden. Skyldes skaden hovedsakelig stor avrenning fordi nedbøren faller på mark dekket av is eller større snømengder, må spørsmålet om det er en naturulykke vurderes konkret.  

Overflateavrenning utover dette, anses ikke å falle inn under begrepet villbekk. Slikt skyldes ofte manglende grøfting, drenering, feil arrondering, utilstrekkelige systemer for avledning av vann, barfrost og lignende. 

Unntak - utenfor flombegrepet 

Det finnes en rekke situasjoner der det ikke er stor vannføring som er årsaken til at vannstanden stiger. Feil dimensjonering av rør, bekkelukkinger, fangrister og gjennomføringer i vei, samt for dårlig vedlikehold og opprenskning, er typiske eksempler på menneskelige feil som kan forårsake oversvømmelser. Slike tilfeller dekkes ikke av flombegrepet.  

Det finnes også naturlige fenomen som faller utenom flombegrepet og dermed unntas dekningen. Kjøving er et vinterfenomen der vannet i vassdraget fryser og tetter elveprofilet. Da kan ikke lenger vannet følge elveprofilet, men oversvømmer og islegger tilliggende områder.  

Skader ved "isgang" er unntatt fra naturulykkebegrepet i loven. Hvis isgangen fører til at vannstanden stiger fordi det dannes en "ispropp" og dette fører til flom, vil skaden likevel kunne dekkes som naturulykke.  

Det kan tenkes situasjoner der vassdraget dokumentert har gått over sine bredder oppstrøms en kulvert. Dersom kulverten ikke er primærårsak til oversvømmelsen oppstrøms, kan flomdefinisjonen likevel være innfridd, dette må bero på en konkret vurdering.  

Hvis en flomsituasjon ville ha oppstått uavhengig av de innsnevringer nevnt i avsnittet over, aksepteres dette som flomskade. Tilsvarende vil en akutt gjentetting med masse/objekter ført med flomvannet, også kunne føre til at skadene anses å skylde flom. 

Eksempler på skader som faller utenfor flombegrepet 
  • rene nedbørsskader 
  • vann samler seg i groper/forsenkninger 
  • isgang 
  • vann fra kulverter (bekker i rør) der kulverten er hovedårsak til skaden 
  • vann fra stikkrenner/veigrøfter 
  • kjøving (dvs. gjenfrysing av elve- og bekkeleie over tid) 

Storm 

Storm er vind med middelvind mellom 20,8 m/s og 32,5 m/s. Selv om det blåser svakere enn dette kan det fortsatt blåse storm steder der landskapet påvirker vinden, som for eksempel ved en trang fjord eller ved høye fjell, hvor vindhastigheten og kastevindene kan være kraftigere. 

Den generelle grensen for å kunne søke om erstatning for stormskade er 20,8 m/s. Hvis du har fått en skade, men er usikker på hastigheten, anbefaler vi deg å søke erstatning heller enn å la være. Stormens hastighet måles i m/s, mens styrken måles fra 1-12 i Beauforts vindskala, der 12 er orkan styrke.  

Det er skader som direkte skyldes sterk vind med hastighet over 20,8 m/s som dekkes under naturskadeordningen. Skader som følge av for eksempel bølgeslag/sjøgang i storm er indirekte skade i lovens forstand og gir ikke rett til erstatning. Skjer skadene under stormflo vil de kunne erstattes, fordi stormflo regnes som naturulykke. 

Stormskader på skog kan forsikres gjennom en alminnelig forsikringsordning og dekkes derfor ikke av den statlige naturskadeordningen. Les mer på skogbrand.no

Stormflo 

Det kan være vanskelig å avgjøre om skader som oppstår etter en stormflo kan dekkes av statens naturskadeordning. Som regel er det kaier og moloer som blir skadet i en stormflo. Det som er avgjørende for om skadene dekkes, er at vannstanden ligger over det lokale nivået for femårs-flo, altså en vannstand som statistisk sett ikke oppstår oftere enn hvert femte år. Dersom nivået for stormfloen er lavere, men bølger gjør skader på for eksempel en molo, gir ikke statens naturskadeordning erstatning. En rettskraftig dom fra Gulating lagmannsrett i 2018 (LG-2018-23731) legger stor vekt på likebehandling, og at objektive målinger gjort av Statens kartverk av havnivå, lufttrykk og vind, skal brukes i saksbehandlingen av stormflo-saker. 

Hvis du har fått en skade, men er usikker på flo-nivået, anbefaler vi deg å søke erstatning heller enn å la være. 

For mer informasjon om stormflo, tidevann og tidevannstabeller, se kartverket sine nettsider 

Mer om fenomenet stormflo: 

Tidevannet stiger og synker relativt forutsigbart; såpass at det finnes egne tabeller med tidspunkt og høyder for høy- og lavvann for en rekke havner. Været kan imidlertid også påvirke vannstanden og er ikke forutsigbart på samme måte. Stormflo oppstår ved kombinasjonen av lavtrykk og vind som presser vannmasser mot land, og gjør vannstanden ekstra høy. 

Skade ved skred 

Skred er større eller mindre masser av stein, jord, leire eller snø som raser ut. Kan også kalles ras eller i dialektene fall, fonn, rap, svor. 

Skred som naturulykke forutsetter at det er masser opplagt av naturen selv som raser ut. Det er mange typer skred: snøskred, sørpeskred, steinskred, leirskred, løsmasseskred med flere. Det er ingen definert minstegrense, slik at steinsprang og blokkefall regnes med, men det forutsettes at hendelsen utløses plutselig. 

Telepress, leirsig og jordtrykk på murer, utrasing i byggegruver og grøfter, utglidning av oppfylte masser omfattes ikke av skredbegrepet, heller ikke snøsig, drivsnø eller snøras fra tak. Setning og synking i grunnen er også unntatt. 

Når masser, som er anlagt av mennesker, raser ut, for eksempel en veifylling, anses ikke dette som skred ved naturulykke. Om en slik utrasing derimot setter i gang noe større, hvor også andre masser som ikke er opplagt av mennesker eller maskiner raser ut, er dette en erstatningsmessig skredskade. 

Annen naturskade    

Andre naturulykker som dekkes er blant annet jordskjelv og vulkanutbrudd. Sannsynligheten for at det skal oppstå naturulykker med slik styrke at de påfører skader er svært liten. Vi inkluderer for øvrig disse, da det er blitt registrert mindre skjelv på norsk sokkel og grunnet den aktive vulkanen Beerenberg på Jan Mayen. 

Hva dekkes og hva dekkes ikke   

Statens naturskadeordning dekker skader på privat eiendom som ikke kan forsikres mot naturskade. Retten til erstatningen faller bort hvis erstatningsgrunnlaget er under 20 000 kroner. 

Dette kan dekkes av naturskadeordningen: 

  • Skader på jordbruksareal 
  • Skader på privat vei 
  • Skader på privat bru, gjerde, kai/brygge i stein eller betong, og molo 
  • Skader på skog som skyldes flom eller skred 
  • Skader på frukttrær 
  • Skader på arealer til industri 
  • Skader på idrettsanlegg 

Dette kan ikke dekkes av naturskadeordningen: 

  • Indirekte skader/følgeskader, for eksempel skader eller tap som oppstår fordi en naturulykke ødelegger strømtilførselen, eller tap som følge av stans i driften 
  • Stormskader på skog 
  • Skader på eiendom eller ting som kan forsikres, som for eksempel boligtomt med areal under 5 dekar, drivhus, gapahuk, bærtunneller, bærnett. 
  • Tap av avling 
  • Skade på eiendom som tilhører stat, kommune eller fylkeskommune 

Bruksverdi 

Gjenopprettingskostnaden kan ikke være vesentlig større enn bruksverdien til det objektet som er skadet. Dette er en begrensning vedtatt i naturskadeerstatningsloven. Derfor er det nødvendig å gi opplysninger om bruksverdien når du søker om naturskadeerstatning.  

Hva må du dokumentere?

Dersom skadeobjektet er et areal eller et objekt man har direkte inntekter av, som f.eks. jordbruksjord, beite, skog og lignende, må netto årlig inntekt av arealet oppgis så langt du kan. 

Dersom skadeobjektet ikke gir direkte inntekter, som f.eks. en vei, bru eller kai, må bruken av objektet beskrives godt. Hvem bruker objektet, hva brukes det til, hvilke praktiske og/eller økonomiske konsekvenser har det dersom objektet ikke blir reparert? 

Bruksverdi på typisk skadeobjekter

Jordbruksjord og beite: 
Dersom du er må du oppgi inntekt, f.eks. dekningsbidraget. Dersom arealet leies bort oppgir du leieinntekten. Ved utleie bør du også oppgi egne bruksmuligheter av arealet, f.eks. om du selv driver gårdsdrift eller annet hvor du har bruk for arealene. Dersom det finnes konkrete planer for bruken av arealet oppgir du dette. 
 
Vei, bruer: 
Beskriv hva veien benyttes til, er den tilførselsvei til bolig eller fritidsbolig, eller er det annen økonomisk virksomhet som er avhengig av veien, som f.eks. tømmerdrift, utleie, jakt og lignende. Det forventes ikke at du oppgir et tall for den økonomiske verdien av veien, men at du i søknaden beskriver de økonomiske og praktiske konsekvensene av at veien ikke blir reparert. 

Kai, molo: 
Beskriv bruken av kaia eller moloen, og om den gir økonomisk inntekt gjennom eget bruk eller utleie. Hvis kai/molo ligger til bolig eller fritidsbolig bør du oppgi om den økonomiske verdien av boligen vil synke om objektet ikke repareres, enten det er omsetningsverdi eller utleieverdi. 

Relevante bestemmelser: Naturskadeerstatningsloven § 5 og naturskadeerstatningsforskriften § 6. 

Beregning og utbetaling  

Formålet med statens naturskadeordning er å bidra økonomisk til at du kan fortsette å bruke skadeobjekt, også etter en naturulykke. Erstatningssummen settes til mellom 70 og 85 prosent av beregningsgrunnlaget, som er søknadssummen din minus egenandelen og eventuelle avkortninger, pluss tillegg du kan ha rett på. 

Egenandelen er 30 prosent av første 100 000 kroner, pluss 15 prosent av beløpet som overstiger 100 000 kroner. 

Avkortninger kan for eksempel være aktuelt der skaden skyldes dårlig vedlikehold.  

Eksempel 1: 

Gjenopprettingskostnad 

50 000 kr 

-  Avkortning 

0 kr 

+ Merkostnader  

0 kr  

+ Redningsomkostninger 

0 kr 

Beregning av erstatningsbeløp

Erstatningsgrunnlag 

50 000 kr 

- Egenandel (30 % av 50 000) 

15 000 kr 

= Erstatningsbeløp 

35 000 kr 

Eksempel 2: 

Gjenopprettingskostnad 

300 000 kr 

- Avkortning (verdistigning, slit og elde) 

50 000 kr 

+ Merkostnader (stikkrenner)  

10 000 kr 

+ Redningsomkostninger 

0 kr 

Beregning av erstatningsbeløp

Erstatningsgrunnlag 

260 000 kr 

- Egenandel   (30 % av 100 000 + 15 % av 160 000)  

54 000 kr 

= Erstatningsbeløp 

206 000 kr 

Utbetaling av naturskadeerstatning 

Utbetaling vil normalt skje etter at skaden er reparert. Du kan søke om å få utbetalt erstatningen på forskudd, for eksempel i tilfeller der gjenopprettingen tar lang tid og entreprenør krever delfakturering. Dersom skaden krever umiddelbar reparasjon, kan du reparere skaden og søke om penger i etterkant.  

Når du har fått tilsagn om erstatning, må du reparere skaden innen tre år. Hvis ikke blir kravet foreldet. Du kan søke om forlengelse av fristen inntil ett år om nødvendig. 

Klage på vedtak 

Ønsker du å klage på vedtaket i din sak, kan du gjøre det elektronisk fra samme side som du sendte din søknad fra. Husk at fristen er tre uker fra du mottok vedtak fra Landbruksdirektoratet. 

Klagefrist og saksgang 

Klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaket.  

Har du ikke søkt elektronisk kan du sende klagen din i posten til: 

Landbruksdirektoratet, Postboks 1450 Vika, 0116 Oslo 

Merk gjerne klagen din med saksnummeret som du finner i vedtaksbrevet. 

Hvis klagen din ikke blir tatt til følge hos Landbruksdirektoratet, oversendes klagen til behandling i Klagenemnda for endelig avgjørelse. 

Krav til innhold i klagen 

Du må begrunne hvorfor du vil klage på vedtaket. Ønsker du å legge ved ytterligere dokumentasjon, kan du gjøre det elektronisk i tilknytning til klagen.   

Klagefrist og saksgang – klage på vedtak fra forsikringsselskap 

Klage på avgjørelse fra forsikringsselskapet må sendes Landbruksdirektoratet innen seks måneder fra du mottok avgjørelsen fra forsikringsselskapet.  

Ikke alle deler av forsikringsselskapets avgjørelse kan påklages til Klagenemnda. Hvorvidt det forelå naturskade eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning var tilstede, er forhold som kan påklages. Dette fremgår av naturskadeforsikringsloven § 2 første ledd.   

Ved klager på andre forhold bes du kontakte ditt forsikringsselskap eller Finansklagenemnda for informasjon om klageadgang.  

Klagenemnda for naturskadesaker 

Det fremgår av naturskadeerstatningsforskriften § 20 at Klagenemnda skal bestå av fem medlemmer og ha en faglig sammensetning som sikrer en forsvarlig behandling av klagene. Klagenemnda skal bestå av to jurister, en landbruksfagkyndig, en med fagkyndighet innen geoteknikk, bygg og anlegg, og en med fagkyndighet innen hydrologi. Medlemmene i Klagenemnda skal ha en personlig stedfortreder med samme fagkyndighet. 

Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. 

Klagenemndas medlemmer: 

  • Leder: Trine Buttingsrud Mathiesen 
  • Nestleder: Cathrin Welle-Smidt 
  • Medlem: Sølve Bærug 
  • Medlem: Hallvard Berg 
  • Medlem: Vikas Thakur

Trenger du hjelp  

Kontakt Landbruksdirektoratet  

Vi svarer gjerne på spørsmål om statens erstatningsordning. 

Telefon 78 60 60 00 

E-post: postmottak@landbruksdirektoratet.no 

Hvis du har en skade som ikke dekkes av naturskadeordningen, ta kontakt med forsikringsselskapet ditt.