Statens naturskadeordning dekker skader ved skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.
Skade ved flom
Flom betegnes som når et vassdrag går over sine bredder og påfører skade på omkringliggende områder. Flomskader som følge av en naturulykke kan skyldes enten flom i vassdrag eller villbekker.
Flom i vassdrag
Flom kan ha flere betydninger. Det trenger ikke beskrive en naturulykke, men kan rett og slett bety stor vannføring uten at vassdraget går over sine bredder. Skal du søke erstatning etter en flomskade, må skaden skyldes at vassdraget har gått over sine bredder, typisk på grunn av ekstraordinære mengder nedbør eller sterk snøsmelting.
Det er en nødvendig forutsetning at vannføringen er uvanlig stor, for at en flom skal kunne betegnes som naturulykke. Årvisse vårflommer er eksempel på flom som ikke utgjør en naturulykke.
Situasjoner der masse tilstopper vassdraget og fører til at det går over sine bredder kan også regnes som flom. For eksempel kan dette være at is- eller skredmasser har «proppet» vassdraget.
Ved flom er det karakteristisk at vannet er eller har vært i bevegelse. Vann som bare samler seg i fordypninger i terrenget etter nedbør, gir ikke en flomsituasjon.
Villbekker
Villbekker karakteriseres av at vannet ikke kommer fra et vassdrag. Vannet skyldes derimot ekstraordinære mengder nedbør, eventuelt i kombinasjon med sterk snøsmelting, som danner nye bekker i skrånende terreng. Som hovedregel må nedbørsmengdene med god margin overstige høyeste gjennomsnittlige årsnormal. For at skader som skyldes villbekker skal erstattes, må skadene være ekstraordinære, sett i forhold til avrenningsskader ellers. Skyldes skaden hovedsakelig stor avrenning fordi nedbøren faller på mark dekket av is eller større snømengder, må spørsmålet om det er en naturulykke vurderes konkret.
Overflateavrenning utover dette, anses ikke å falle inn under begrepet villbekk. Slikt skyldes ofte manglende grøfting, drenering, feil arrondering, utilstrekkelige systemer for avledning av vann, barfrost og lignende.
Unntak - utenfor flombegrepet
Det finnes en rekke situasjoner der det ikke er stor vannføring som er årsaken til at vannstanden stiger. Feil dimensjonering av rør, bekkelukkinger, fangrister og gjennomføringer i vei, samt for dårlig vedlikehold og opprenskning, er typiske eksempler på menneskelige feil som kan forårsake oversvømmelser. Slike tilfeller dekkes ikke av flombegrepet.
Det finnes også naturlige fenomen som faller utenom flombegrepet og dermed unntas dekningen. Kjøving (gjenfrysing av elve- og bekkeleie over tid) er et vinterfenomen der vannet i vassdraget fryser og tetter elveprofilet. Da kan ikke lenger vannet følge elveprofilet, men oversvømmer og islegger tilliggende områder.
Skader ved "isgang" er unntatt fra naturulykkebegrepet i loven. Hvis isgangen fører til at vannstanden stiger fordi det dannes en "ispropp" og dette fører til flom, vil skaden likevel kunne dekkes som naturulykke.
Det kan tenkes situasjoner der vassdraget dokumentert har gått over sine bredder oppstrøms en kulvert. Dersom kulverten ikke er primærårsak til oversvømmelsen oppstrøms, kan flomdefinisjonen likevel være innfridd, dette må bero på en konkret vurdering.
Hvis en flomsituasjon ville ha oppstått uavhengig av eksemplet nevnt i avsnittet over, aksepteres dette som flomskade. Tilsvarende vil en akutt gjentetting med masse/objekter ført med flomvannet, også kunne føre til at skadene anses å skylde flom.
Eksempler på skader som faller utenfor flombegrepet
- rene nedbørsskader
- vann samler seg i groper/forsenkninger
- isgang
- vann fra kulverter (bekker i rør) der kulverten er hovedårsak til skaden
- vann fra stikkrenner/veigrøfter
- kjøving (dvs. gjenfrysing av elve- og bekkeleie over tid)
Storm
Storm er vind med middelvind mellom 20,8 m/s og 32,5 m/s. Selv om det blåser svakere enn dette kan det fortsatt blåse storm steder der landskapet påvirker vinden, som for eksempel ved en trang fjord eller ved høye fjell, hvor vindhastigheten og kastevindene kan være kraftigere.
Den generelle grensen for å kunne søke om erstatning for stormskade er 20,8 m/s. Hvis du har fått en skade, men er usikker på hastigheten, anbefaler vi deg å søke erstatning heller enn å la være. Stormens hastighet måles i m/s, mens styrken måles fra 1-12 i Beauforts vindskala, der 12 er orkan styrke.
Det er skader som direkte skyldes sterk vind med hastighet over 20,8 m/s som dekkes under naturskadeordningen. Skader som følge av for eksempel bølgeslag/sjøgang i storm er indirekte skade i lovens forstand og gir ikke rett til erstatning. Skjer skadene under stormflo vil de kunne erstattes, fordi stormflo regnes som naturulykke.
Stormskader på skog kan forsikres gjennom en alminnelig forsikringsordning og dekkes derfor ikke av den statlige naturskadeordningen. Les mer på skogbrand.no.
Stormflo
Det kan være vanskelig å avgjøre om skader som oppstår etter en stormflo kan dekkes av statens naturskadeordning. Som regel er det kaier og moloer som blir skadet i en stormflo. Det som er avgjørende for om skadene dekkes, er at vannstanden ligger over det lokale nivået for femårs-flo, altså en vannstand som statistisk sett ikke oppstår oftere enn hvert femte år. Dersom nivået for stormfloen er lavere, men bølger gjør skader på for eksempel en molo, gir ikke statens naturskadeordning erstatning. En rettskraftig dom fra Gulating lagmannsrett i 2018 (LG-2018-23731) legger stor vekt på likebehandling, og at objektive målinger gjort av Statens kartverk av havnivå, lufttrykk og vind, skal brukes i saksbehandlingen av stormflo-saker.
Hvis du har fått en skade, men er usikker på flo-nivået, anbefaler vi deg å søke erstatning heller enn å la være.
For mer informasjon om stormflo, tidevann og tidevannstabeller, se kartverket sine nettsider
Mer om fenomenet stormflo:
Tidevannet stiger og synker relativt forutsigbart; såpass at det finnes egne tabeller med tidspunkt og høyder for høy- og lavvann for en rekke havner. Været kan imidlertid også påvirke vannstanden og er ikke forutsigbart på samme måte. Stormflo oppstår ved kombinasjonen av lavtrykk og vind som presser vannmasser mot land, og gjør vannstanden ekstra høy.
Skade ved skred
Skred er større eller mindre masser av stein, jord, leire eller snø som raser ut.
Skred som naturulykke forutsetter at det er masser opplagt av naturen selv som raser ut. Det er mange typer skred,
- snøskred
- sørpeskred
- steinskred
- leirskred
- løsmasseskred
- med flere.
Det er ingen definert minstegrense, slik at steinsprang og blokkefall regnes med, men det forutsettes at hendelsen utløses plutselig.
Disse skadene er ikke omfattet av skredbegrepet:
- telepress
- leirsig og jordtrykk på murer
- utrasing i byggegruver og grøfter
- utglidning av oppfylte masser
- snøsig
- drivsnø
- snøras fra tak
- setning og synking i grunnen
Når masser som er anlagt av mennesker raser ut, for eksempel en veifylling, anses ikke dette som skred ved naturulykke. Om en slik utrasing derimot setter i gang noe større, hvor også andre masser som ikke er opplagt av mennesker eller maskiner raser ut, er dette en erstatningsmessig skredskade.
Annen naturskade
Andre naturulykker som dekkes er blant annet jordskjelv og vulkanutbrudd. Sannsynligheten for at det skal oppstå naturulykker med slik styrke at de påfører skader er svært liten. Vi inkluderer for øvrig disse, da det er blitt registrert mindre skjelv på norsk sokkel og grunnet den aktive vulkanen Beerenberg på Jan Mayen.
