Søke om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

Søknader om omdisponering gjelder som regel mindre arealer som for eksempel bolig- eller hyttetomt.

Som dyrka jord regnes fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dyrkbar jord er arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Dette kan for eksempel være skogsmark, jorddekt fastmark og myr.

Det er ikke kurant å få samtykke til omdisponering. Bakgrunnen for dette er blant annet et ønske om å bevare mest mulig jordbruksareal med tanke på fremtidig matproduksjon. Omdisponering av jordbruksareal skal dessuten i størst mulig grad følge av kommunal plan.

Les mer om omdisponering

• Dyrka jord kan ikke brukes til annet enn jordbruksproduksjon, uten samtykke.
• Dyrkbar jord må disponeres slik at det ikke er til hinder for at arealet kan brukes til jordbruksproduksjon i framtiden.
• Omdisponeringssamtykke gis bare i særlige tilfeller, etter en samlet vurdering.
• Omdisponering skal ta hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømesside ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og om det gagner samfunnet.
• En eventuell tillatelse til omdisponering faller bort hvis arbeid for å bruke jorda til det aktuelle formålet ikke er satt i gang innen 3 år fra vedtaket er gjort.
• Departementet kan kreve at ulovlige anlegg eller byggverk fjernes.

Til søknaden skal du legge ved kart eller skisse over eiendommene, hvor det arealet du ønsker omdisponeringssamtykke til er tegnet inn. Vi anbefaler at du har dette klart når du søker.

Det finnes ikke et eget skjema for å søke omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. For å søke må du send et skriftlig fritekstbrev.

Søknadsfrist: løpende.

• Hvem som søker og grunnopplysninger om eiendommen.
• Eiendommens totalareal, inklusive hvor mye av dette som henholdsvis er fulldyra jord, overflatedyra jord/gjødsla beite, skog og annet areal.
• Når eiendommene består av flere teiger, må det fremgå hvordan teigene ligger i forhold til hverandre.
• Hva slags bebyggelse det er på eiendommen.
• Planstatus for området som omfattes av søknaden.
• Formålet med omdisponeringen, og hvorfor du bør få samtykke.
• Eventuelle rettigheter tilknyttet eiendommen.

I tillegg skal du legge ved kart eller skisse for eiendommene, hvor arealet du ønsker omdisponert er tegnet inn.

Send søknaden med vedlegg til kommunen der eiendommen ligger, på e-post eller som brev i posten. 

Om du får bekreftelse på søknaden du har sendt inn, avhenger av rutiner hos den enkelte kommune. Hvis du ikke mottar vedtak innen en måned, skal kommunen orientere deg om sin saksbehandlingstid.

Når kommunen har mottatt søknaden sjekker de opplysningene du har sendt inn. Hvis de har behov for mer informasjon kan de be om dette.       

Kommunen behandler søknaden og fatter vedtak.     

Søknaden kan bli tatt ut i kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid

Du får svar på søknaden i form av et vedtaksbrev fra kommunen. Kommunens saksbehandlingstid varierer, ta kontakt med din kommune for å få svar på dette.

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes til kommunen. Hvis kommunen fastholder vedtaket sitt, sender de klagen med saksdokumentene til Statsforvalteren. Det er Statsforvalteren som behandler klagesaken, og fatter endelig vedtak i klagesaken.       

Klagefrist: 3 uker    

Du må sette i gang arbeid med å nytte jorda til det aktuelle formålet innen tre år etter at du har fått dispensasjon. Hvis ikke, faller dispensasjon til omdisponering bort.