Rapportere matsvinn i grøntsektoren for pakkerier og råvaremottak

Du skal rapportere

• total mengde råvarer som er registrert inn i råvaremottaket (dvs. inklusiv det som utsorteres og annet svinn) gjennom kalenderåret 
• totalt matsvinn gjennom kalenderåret 
• eventuelt matsvinn fra produkter med utenlandsk opprinnelse
• alle produkter må registreres, også de som ikke har matsvinn. De produktene som ikke har matsvinn rapporteres inn med null i matsvinn-feltet på spørreundersøkelsen.  

Du skal ikke rapportere

• et avvist parti som blir returnert til jordbruksforetaket  (dette skal kartlegges og registreres av jordbruksforetaket) 
• jord, stein, plast og alt annet som ikke er tilhørende planten 
• poteter som går til avrens (avrens er ikke matsvinn) 
• produkter som selges videre i matkjeden som menneskemat 
• produkter som leveres næringsmiddelindustri 
• matsvinn som oppstår i den industrielle foredlingen av råvarene etter at de er sortert i råvaremottaket (dette matsvinnet i industrileddet kartlegges av Matvett/Østfoldforskning) 

Målingen av matsvinnet følger definisjonen i Bransjeavtalen: 

«Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.  Som følge av denne definisjonen regnes som matsvinn når nyttbare deler av mat produsert for mennesker ender som blant annet dyrefôr».

• Det er signert en bransjeavtale om å redusere matsvinnet i Norge. Denne er signert av blant annet Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 
• Den norske bransjeavtalen har som mål å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Dette skal beregnes for hele matkjeden. 
• Gjennom avtalen plikter avtalepartene å registrere og rapportere matsvinn. 
• Pakkerier skal registrere matsvinn gjennom året og rapportere summen av matsvinnet i etterkant av kalenderåret til Landbruksdirektoratet. 
• Presseri, fryseri, ferskforedlingsindustri og konservesindustri som mottar råvarer fra jordbruksforetakene skal registrere matsvinn som oppstår når råvarene sorteres i råvaremottaket, gjennom året. Dette teller som matsvinn i primærleddet, og skal i etterkant av kalenderåret rapporteres til Landbruksdirektoratet.  

Du må sørge for å registrere og lagre opplysninger om matsvinn i egen virksomhet gjennom året, slik at du kan rapportere dette i etterkant av kalenderåret. Du kan bruke disse hjelpearkene for å gjøre utfyllingen av spørreundersøkelsen lettere.

• Matsvinn kan kartlegges på ulike måter, og hvert enkelt foretak må velge den metoden som er best egnet for egen drift. 
• Matsvinnet kan kartlegges enten ved veiing, beregning basert på volum, scanning, telling, matkastedagbok, plukkanalyse og massebalanser. 
• Les mer om dette under Hvordan registrere matsvinn? i Veileder for pakkeri og råvaremottak i industri m.v. om registrering av matsvinn i grøntsektoren
• Foretaket må i rapporteringen skille på følgende anvendelse av matsvinnet til 
  • husdyrfôr 
  • biobrensel 
  • kompost 
  • grønngjødsling 
  • avfall 
  • annet (poteter til avrens regnes IKKE som matsvinn) 

Landbruksdirektoratet vil henvende seg direkte til virksomhetene for å rapportere matsvinn for fullført år, og der vil det ligge lenke til undersøkelsen som skal besvares. Rapporteringen gjelder for kalenderåret 2022. 

Dersom du ikke har mottatt henvendelsen, kan du trykke her

Rapporteringsfrist: 1. september 2023.

Når Landbruksdirektoratet har mottatt rapporten sjekkes opplysningene du har sendt inn. Ved behov kan direktoratet be om mer informasjon.

Opplysninger om matsvinn fra det enkelte foretak sammenstilles for grøntsektoren, og for hele jordbrukssektoren. Disse sammenstilte tallene vil bli publisert hvert år av Landbruksdirektoratet. Dataene inngår også i hovedrapporteringene for 2020, 2025 og 2030 i Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.

Statistikkgrunnlag fra ulike ledd i matkjeden gir informasjon om omfang og årsaker til matsvinn, og brukes blant annet som grunnlag for å vurdere tiltak for å redusere matsvinnet. Gjennom hovedrapporteringene vil man kunne se om matkjeden som helhet, og de ulike leddene, når målene om reduksjon av matsvinn.