Hvem kan motta strømstøtte etter ordningen og hva skal jeg søke som?

Usikker på om du kan søke og eventuelt hva du skal søke som?

• Jeg har felles strømmåler for våningshuset/husholdning og driftsbygningen(e), kan jeg motta strømstøtte etter ordningen? 

  Mange jordbruksforetak har felles måler for husholdning og jordbruksvirksomheten, og er registrert som næringskunde hos nettselskapene. Fordi forbruket på måleren er registrert som næringsvirksomhet i nettselskapenes kundesystemer, får slike husholdninger i utgangspunktet ikke strømstøtte etter strømstøtteordningen for husholdninger.  

  Strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen omfatter derfor også husholdninger på landbrukseiendommer med felles måler for husholdning og næringsbygning/driftsbygning. Dette forutsatt at du er registrert i Enhetsregisteret og driver aktivt jordbruk; det vil si at du oppfyller vilkårene for å motta produksjonstilskudd og/eller avløsertilskudd, eller driver produksjon i veksthus av bestemte vekster. Se mer detaljert informasjon om hvem som er omfattet av ordningen ovenfor.   

  Dersom du har både husholdnings- og jordbruksforbruk på samme måler, og det dominerende forbruket er husholdningsforbruk, skal du imidlertid være registrert som husholdningskunde hos nettselskapet. Da vil du være omfattet av støtteordningen for husholdninger for forbruk inntil 5 000 kWt per måned. Det er nettselskapet som betaler ut denne støtten. Du kan fremdeles søke om strømstøtte hos Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet utbetaler i dette tilfellet støtte for forbruk over 5 000 kWt per måned.  

• Foretaket mitt driver både jordbruksvirksomhet og produksjon i veksthus. Hva kan/skal jeg søke som? 

  Hvis ditt foretak oppfyller vilkårene for støtte både som jordbruksforetak og som veksthusforetak, må du selv velge hva du ønsker å søke som. Utmålingen av innvilget støtte er ulik for jordbruksforetak og veksthusforetak. Søknadsskjemaet du skal benytte, og hvor ofte du må søke er avhengig av hva du søker som.  

  Et foretak kan kun søke om strømstøtte som enten jordbruksforetak eller veksthusforetak. Foretaket kan likevel få støtte til strømutgiftene til både jordbruks- og veksthusproduksjonen sin. Du må da føre opp alle målepunktene foretaket har utgifter på (både jordbruksvirksomheten og veksthusproduksjonen) i samme søknad (uavhengig av hvilket søknadsskjema du benytter).   

• Jeg har et vanningsanlegg på gården, skal jeg søke som jordbruksforetak eller vanningslag? 

  Hvis foretaket ditt driver jordbruksproduksjon, skal du søke på ordning for jordbruksforetak. I søknaden fører du også opp målepunkt tilknyttet vanningsanlegget. Vanning regnes som en del av jordbruksproduksjonen til jordbruksforetaket ditt.

• Jeg leier bort jordbruksnæringen, skal jeg eller leietaker søke om strømstøtte? 

  Det er leietaker – som driver jordbruksproduksjon som oppfyller vilkårene for å få strømstøtte – som skal søke om støtten. Den som leier bort driften har ikke rett til å motta støtte etter ordningen. Det innebærer at de som leier produksjon/lokaler og arealer til å drive jordbruksproduksjon kan søke om strømstøtte selv om de ikke er eier av målepunktet tilknyttet driften. 

• Jeg leier bort veksthusnæringen, skal jeg eller leietaker søke om strømstøtte? 

  Det er foretak som driver produksjon i veksthus, og som oppfyller vilkårene for støtte etter strømstøtteforskriften som veksthusforetak, som kan søke om strømstøtte. Hvis man leier bort driften vil man ikke oppfylle vilkårene og vil dermed ikke ha rett på støtte.   

  Støttebeløp for produksjon i veksthus beregnes på grunnlag av forbruk registrert på målepunkt som tilhører foretaket. At målepunktet må “tilhøre” foretaket innebærer at det må være tilstrekkelig tilknytning mellom foretakets veksthusproduksjon og målepunktet som oppgis i søknaden om strømstøtte. I utgangspunktet vil det innebære at veksthusforetaket må være nettkunde og eier av målepunktet. Det er foretaket som står på fakturaen fra nettselskapet, som regnes som nettkunde.  

  I noen tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig for veksthusforetaket å bli nettkunde på målepunktet. Unntaksvis vil man da konkret vurdere om det er en tilstrekkelig tilknytning mellom foretakets veksthusproduksjon og målepunktet, til tross for at foretaket ikke er nettkunde. I slike tilfeller må foretaket kunne fremlegge dokumentasjon som viser at målepunktet har en direkte kobling til deres produksjon, og at det er fakturaen fra strømselskapet som er bestemmende for strømutgiftene foretaket har. Det innebærer for eksempel at eventuelle påslag utleier tar i tillegg til foretakets strømutgifter faller utenfor det veksthusforetaket kan få strømstøtte for. 

• Skal jeg søke med samdriften eller enkeltpersonforetakets organisasjonsnummer? 

  Hvis det er samdriften som søker og mottar produksjonstilskudd og jordbruksproduksjonen foregår i samdriftsforetaket, skal du søke med samdriftens organisasjonsnummer.  

  Hvis det er enkeltpersonforetaket som søker og mottar produksjonstilskudd og jordbruksproduksjonen foregår i enkeltpersonforetaket, skal du søke med enkeltpersonforetakets organisasjonsnummer.

• Skal jeg søke med hovedenheten eller en underenhet til foretaket? 

  Alle foretak og foreninger som registrerer seg i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene får tildelt et juridisk organisasjonsnummer. Enheten som identifiseres med dette juridiske organisasjonsnummeret kalles hovedenhet. Det er hovedenheten som skal sende inn søknaden om strømstøtte og denne enhetens organisasjonsnummer som skal skrives inn i søknaden.  

  Foretak som driver næringsvirksomhet og/eller har ansatte, er pålagt å ha minst en underenhet, som identifiseres med et organisasjonsnummer for underenhet. Du skal ikke sende inn søknad med underenhetens organisasjonsnummer.

• Kan pumpelag/dreneringslag/senkningslag søke om strømstøtte? 

  Et pumpelag/dreneringslag/senkningslag har ikke rett på støtte etter ordningen.  

  Det har vært stilt spørsmål om slike lag kan søke om støtte som et vanningslag. For å motta støtte som vanningslag, må foretaket være et lag eller annen sammenslutning registrert i Enhetsregisteret, som driver med vanning av jordbruksareal som disponeres av minst to jordbruksforetak.   

  Pumpelag/dreneringslag/senkningslag pumper bort betydelige mengder vann for å forhindre oversvømmelse av jordbruksareal. Dette kan imidlertid ikke anses som “vanning”, og pumpelag/dreneringslag/senkningslag kan derfor ikke anses som et vanningslag. Foretak med denne type virksomhet faller derfor utenfor ordningens virkeområde.  

  Landbruksdirektoratet ser imidlertid at driften av pumpeanlegget kan være en avgjørende forutsetning for jordbruksproduksjonen til jordbruksforetak. I slike tilfeller kan utgiftene som går med til dreneringspumper føres opp på det enkelte jordbruksforetaks søknad om strømstøtte. En forutsetning for denne løsningen er at jordbruksforetakene dekker de reelle utgifter til sin prosentandel av forbruket, og at det da er jordbruksforetaket som har faktiske kostnader knyttet til målepunktet. Dette anses da for å være strømkostnader som jordbruksforetakene har «i produksjonen». En annen forutsetning for at jordbruksforetaket får dekket sin andel av utgiftene til dreneringspumpene, er at foretaket oppfyller vilkårene for å motta støtte etter ordningen.   

  For ytterligere veiledning og oppklaring på om jordbruksforetakene som driver pumpelaget/senkningslaget/dreneringslaget kan legge til målepunktet til laget i sin jordbrukssøknad, kan Landbruksdirektoratet kontaktes per e-post til stromstotte@landbruksdirektoratet.no. Merk gjerne e-posten med emnet Pumpelag/Senkningslag/Dreneringslag.