Jordbruksforetak

Spørsmål og svar om jordbruksforetak

• Hvem kan få strømstøtte som jordbruksforetak?

  Foretak som driver aktiv jordbruksproduksjon, kan søke om støtte. Det betyr at foretakets produksjon må oppfylle vilkårene for å kunne motta produksjons- og/eller avløsertilskudd, hvis det hadde søkt om dette (ikke et krav om at det søkes om). Hvis foretaket ikke har en jordbruksproduksjon som gir rett på produksjons- og/eller avløsertilskudd over bunnfradraget på 6 000 kroner, anses ikke vilkårene for å motta strømstøtte som oppfylt.

  Et foretak som kun disponerer hester, anses ikke å drive vanlig jordbruksproduksjon og er ikke berettiget produksjons- og/eller avløsertilskudd. Foretaket kan derfor ikke få strømstøtte etter ordningen. For at et foretak som disponerer hester skal anses å drive vanlig jordbruksproduksjon, må det disponere tilskuddsberettigede produksjonsdyr og/eller arealer.

  Hvis foretaket ditt er en del av en samdrift, men det er samdriften som søker og mottar produksjonstilskudd, skal dere søke med samdriftens organisasjonsnummer. 

  Hvis du forpakter bort jordbruksarealer/driftsbygninger, er det leietaker/forpakter som driver aktiv jordbruksproduksjon, og som kan søke om strømstøtte. Den som leier bort driften anses ikke selv som en aktiv produsent, og oppfyller ikke vilkårene for støtte. Det innebærer at foretaket som forpakter, kan søke om strømstøtte selv om de ikke er eier av målepunktet tilknyttet driften.

• Hvilket strømforbruk kan jeg få støtte til?

  Jordbruksforetak kan få støtte til strømutgifter «i produksjonen». Med «produksjonen» menes strømforbruk knyttet til alle deler av primærleddets fremstilling av jordbruksvarer. For eksempel inngår oppvarming og ventilasjon av driftsbygninger, så vel som den etterfølgende kjøling, lagring og tørking av produktene som normalt finner sted på gården, som et ledd i klargjøring av råvaren for transport, videre salg eller foredling.  

  Strømutgifter du måtte ha til formål ut over råvareproduksjonen, har du ikke rett på støtte for, og anses som «annen næring». For eksempel kan du ikke få støtte til strømutgifter til pakkeri eller foredling av produktet (for eksempel strøm benyttet i lokal foredling av melk, gårdsslakterier, hermetisering, pressing, sylting og safting o.l.). Tilsvarende gjelder strømutgifter til eventuell annen virksomhet enn jordbruksproduksjon, for eksempel utleie av selskapslokaler i tilknytning til gården. Ridehall, solarium/basseng for hestetrening, og trav/galoppbane er ikke støtteberettiget, da dette ikke regnes som en del av jordbruksproduksjonen til foretaket.  

  Hvis målepunktet både knytter seg til din jordbruksproduksjon og til annen næring,   skal du oppgi dette i søknadsskjemaet. Er du usikker på om deler av forbruket på måleren anses som annen næring, kan du ta kontakt med oss på stromstotte@landbruksdirektoratet.no. Se mer informasjon om hvordan du oppgir forbruk til annen næring i de to neste spørsmålene.  
  Hvis målepunktet både knytter seg til din jordbruksproduksjon og din husholdning, kan du få støtte til husholdningsforbruket som ikke allerede er kompensert gjennom strømstøtteordningen for husholdninger.  

  Hvis foretaket har målepunkt som utelukkende går til annen næring eller husholdningsforbruk, skal du ikke legge til dette/disse målepunkt i søknaden.

• Hvilket målepunkt kan jeg oppgi i søknaden om støtte?

  Støtten gjelder per foretak, altså per organisasjonsnummer. I søknaden oppgir du alle målepunkt hvor hele eller deler av strømforbruket går til foretakets jordbruksproduksjon. Hvis du også driver produksjon i veksthus, og oppfyller vilkårene for støtte som veksthusforetak, kan du i tillegg legge inn målepunkt med forbruk som går til dyrking av vekster i veksthuset.

  Hvis deler av strømforbruket på et målepunkt knytter seg til «annen næring», eller du deler målepunktet med et annet foretak, skal du i søknadsskjemaet oppgi hvor stor prosentandelen av forbruket som ikke går til din jordbruksproduksjon. Se mer informasjon i spørsmålet nedenfor, «Hvordan oppgi forbruk som går til «annen næring»?».

• Jeg deler målepunkt med et annet foretak, hvordan registrerer jeg dette?

  Dersom forbruket på målepunktet som knytter seg til din jordbruksproduksjon, også går til et annet foretak, regnes det andre foretakets andel av forbruket som annen næring for deg.

  Se mer informasjon i spørsmålet nedenfor, «Hvordan oppgi forbruk som går til "annen næring»?".

• Hvordan oppgi forbruk som går til "annen næring"?

  I søknaden får du spørsmål om noen av de oppgitte målepunktene knytter seg til «annen næring». Dersom dette er tilfellet, velger du «Ja» og oppgir prosentandelen av strømforbruket som går til denne/disse næringen(e). 

  Husholdningsforbruk er ikke annen næring. Forbruk for husholdning skal derfor ikke tas med i prosentandelen til annen næring.

  Du må selv vurdere hvor stor andel som går til den/de andre næringen(e). Hvis for eksempel ca. 40 prosent at strømforbruket går til et ysteri, oppgir du i søknaden at 40 prosent går til annen næring. Da utmåles strømstøtte for de resterende 60 prosent av forbruket på målepunktet.

  Dersom søknaden allerede er innsendt, endrer du opplysninger i søknaden ved å logge inn på samme måte som da du sendte inn søknaden (lenke til innlogging). Når du logger inn, vil du få opp opplysningene som allerede er registrert i din strømstøttesøknad. 

  Under «Foretakets registrerte målepunkter» ser du det/de målepunktet/-ene som du har oppgitt i søknaden om støtte. For å oppgi prosentandelen som går til annen næring, trykker du på knappen «Endre andel» i raden til aktuelt målepunkt.

  

  Hvis du har ført opp et målepunkt med forbruk som kun går til annen næring, må du fjerne dette målepunktet. Dette gjør du ved å trykke på knappen «Fjern målepunkt» i raden til målepunktet/målepunktene som ikke knytter seg til jordbruksproduksjonen/veksthusproduksjonen.

  Dersom endringene du gjør medfører at det dukker opp en varselmelding, må du lese beskjeden nøye. Hvis du fortsatt er usikker på hva du skal gjøre, kan du ta kontakt med oss på stromstotte@landbruksdirektoratet.no eller per telefon til 78 60 60 00.
   

• Jeg ønsker å endre kontaktinformasjonen i strømstøttesøknaden, hva gjør jeg?

  Du kan selv legge inn ønskede endringer i din strømstøttesøknad. For å gjøre dette logger du inn på samme måte som da du sendte inn søknaden, se søknadsskjema her. Du vil da få opp opplysningene du har registrert.

  For å endre din kontaktinformasjon, trykker du på «Rediger» i boksen hvor kontaktinformasjonen er oppgitt. 

  

• Jeg vil endre, fjerne eller legge til målepunkt etter at jeg har sendt inn søknaden, hva gjør jeg?

  Du plikter å melde ifra om endringer som har betydning for din strømstøttesøknad.

  Hvis du ønsker å endre eller fjerne eksisterende målepunkt, eller legge til nye målepunkt etter at du har sendt inn søknadsskjemaet, kan du selv registrere ønskede endringer i din søknad. For å gjøre dette logger du inn på samme måte som da du sendte inn søknaden, se link her. Du vil da få opp opplysningene som er registrert i din strømstøttesøknad. 

  Under Foretakets registrerte målepunkter ser du det/de målepunktet/målepunktene som du har oppgitt i søknaden om støtte. Du ser også hvor stor andel av forbruket som går til jordbruksproduksjon på de enkelte målepunktene. 

  

  Mulige endringer:

  • Legge til målepunkt → trykk på «Legg til målepunkt» og følg instruksjonene
  • Endre andel som går til annen næring → trykk på «Endre andel» i raden til aktuelt målepunkt 
  • Fjerne målepunkt → trykk på «Fjern målepunkt» i raden til aktuelt målepunkt
  • Oppgi siste måned foretak har forbruk på et målepunkt → trykk på «Fjern målepunkt» i raden til aktuelt målepunkt → registrer hvilken måned målepunktet skal avsluttes

  Dersom endringene du gjør medfører at det dukker opp en varselmelding, må du lese beskjeden nøye. Hvis du fortsatt er usikker på hva du må foreta deg etter dette kan du ta kontakt med oss på stromstotte@landbruksdirektoratet.no eller per telefon til 78 60 60 00. 

• Hva gjør jeg hvis jeg slutter med jordbruksproduksjon eller gården bytter eier?

  Hvis ditt foretak ikke lenger driver aktiv jordbruksproduksjon, må du melde ifra om dette. Du kan selv avslutte din strømstøttesøknad. For å gjøre dette logger du inn på samme måte som da du sendte inn søknaden, se link her. Du vil da få opp opplysningene som er registrert i din strømstøttesøknad. 

  Du avslutter søknaden ved å trykke på knappen «Avslutt søknad». Du kan registrere at din søknad skal avsluttes både tilbake og fremover i tid. Dersom det har skjedd eller skal skje et brukerskifte på gården eller du leier/skal leie ut gården, må din søknad avsluttes fra den måneden ditt foretak ikke lenger driver produksjonen, og foretaket som overtar må sende inn egen strømstøttesøknad med oppstart samme måned. Etter at du har valgt den måneden søknaden skal avsluttes fra, velger du den begrunnelsen som passer i ditt tilfelle.

  

  

  Hvis ditt foretak gjenopptar driften, kan du også gjenoppta din søknad om strømstøtte ved å legge til målepunkt.

• Hvor mye får jeg kompensert og hvordan beregnes støtten? 

  Strømstøtte til det enkelte jordbruksforetak beregnes etter følgende formel, jf. forskriften § 5:   

  (stønadsgrunnlag – 70 øre/kWt ekskl. mva.) x 0,80 x 1,25 x antall kWt forbruk. For forbruk fra og med januar 2024 beregnes støttebeløp etter følgende formel: (stønadsgrunnlag – 73 øre per kWt eksklusive merverdiavgift) * 0,80 * 1,25 * antall kWt forbruk.  

  • Som stønadsgrunnlag benyttes gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert prisområde. Utmålingen av støtte til jordbruksforetak baserer seg altså ikke på foretakets faktiske strømutgifter (slik som ved utmålingen av støtte til veksthus og vanningslag).  
  • Foretaket får kun støtte dersom stønadsgrunnlaget overstiger terskelverdien på 73 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i det aktuelle prisområdet. For forbruk til og med desember 2023, må stønadsgrunnlaget overstige 70 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i det aktuelle prisområdet.   
  • Norge er delt inn i fem prisområder for strøm: Øst-Norge (NO1), Sør-Vest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5).   
  • Næringsdrivende kan få fradrag for inngående mva. Som følge av at merverdiavgift blir hensyntatt (verdien 1,25 i formelen), får foretaket i realiteten full dekning for kostnader over 73 øre (70 øre til og med desember 2023) per kWt i foretakets prisområde.  
  • (Stønadsgrunnlag – 73 øre/kWt ekskl. mva.) x 0,80 x 1,25 = støttesats i foretakets prisområde (som fremgår i våre vedtak om strømstøtte)  fra og med januar 2024.
  • Med utgangspunkt i målepunkt(ene) foretaket oppgir i søknaden, blir prisområde for målepunkt(ene) og antall kWt forbrukt hentet inn direkte fra Elhub.     
  • Jordbruksforetak kan få støtte for strømforbruk opptil 60 000 kWt i måneden. For perioden før oktober 2022 var forbrukstaket 20 000 kWt per foretak per måned.  

• Hvorfor har jeg fått fratrekk i strømstøtten?

  Landbruksdirektoratet innhenter informasjon om hvilken forbrukskode de omsøkte målepunktene er registrert med i Elhub. Hvis målepunktet er registrert som husholdning, vil vi automatisk gjøre fratrekk for inntil 5000 kWt på målepunktet. Dette er fordi målepunkt som er registrert som husholdning, i utgangspunktet gir rett til støtte som husholdning fra nettselskapet. For å ikke gi støtte for samme forbruk som nettselskapet, gjør derfor Landbruksdirektoratet fratrekk. Sjekk din faktura for nettleie for å se om du har mottatt støtte fra nettselskapet.  

  Hvis du ikke har mottatt strømstøtte på fakturaen fra nettselskapet, men likevel har fått fratrekk fra oss, kan du klage på vedtaket. Vi anbefaler deg samtidig å ta kontakt med nettselskapet for å undersøke om du er registrert med riktig forbrukskode i Elhub. Dette er for at fremtidige vedtak fra oss skal bli riktige. 

  Se mer informasjon om klage under spørsmålet «Jeg vil klage på et vedtak, hvordan går jeg frem?»

• Har jeg rett til strømstøtte dersom jeg har hest?

  For å få støtte som jordbruksforetak, må foretaket oppfylle vilkårene for å motta produksjonstilskudd og/eller avløsertilskudd. Et grunnvilkår for å motta slikt tilskudd er at foretaket driver «vanlig jordbruksproduksjon», jf. forskrift om produksjons- og avløsertilskudd § 2.  

  Et foretak som kun disponerer hester, anses ikke å drive vanlig jordbruksproduksjon og er ikke berettiget produksjons- eller avløsertilskudd. Foretaket kan derfor ikke få strømstøtte etter ordningen. 

  For at et foretak som disponerer hester skal anses å drive vanlig jordbruksproduksjon, må det disponere tilskuddsberettigede produksjonsdyr og/eller arealer. Foretaket har i så tilfelle rett på å få dekket sine strømutgifter knyttet til sin jordbruksproduksjon. Strømutgifter til for eksempel en ridehall, solarium og basseng for hestene, eller en trav/galoppbane er imidlertid ikke støtteberettiget, da dette ikke regnes som en del av jordbruksproduksjonen til foretaket.   

• Jeg har mottatt støtte fra nettselskapet og fra Landbruksdirektoratet for samme forbruk, hva skal jeg gjøre?

  Hvis du har fått husholdningsstøtte fra nettselskapet ditt på et av målepunktene du har oppgitt til oss vil dette fremgå av fakturaen fra nettselskapet. Hvis vi ikke har trukket fra denne støtten i beregningen som står i vedtaksbrevet ditt, må du melde ifra om dette til oss på e-post til stromstotte@landbruksdirektoratet.no.

• Jeg vil klage på et vedtak, hvordan går jeg frem? 

  Dersom du ønsker å klage på ett eller flere av våre vedtak, ber vi deg om å gjøre følgende:  

  • Send skriftlig klage til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en klage.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.  
  • Oppgi hvilket/hvilke vedtak du klager på.   
  • Oppgi hvilket/hvilke målepunkt det gjelder.  
  • Oppgi hvorfor du klager på vedtaket/vedtakene og legg ved eventuell dokumentasjon som kan være relevant for oss når vi skal behandle din klage (f.eks. faktura ved feilaktig husholdningstrekk). Vi ber deg begrunne klagen så godt som mulig.  

  Sensitive opplysninger må ikke sendes per e-post, og eventuell dokumentasjon som inneholder slike opplysninger kan sendes per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Bemerk i klagen (e-posten) at dokumentasjon ettersendes per post.

  Vi minner om at klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaksbrevet (som hovedregel datoen vedtaksbrevet er datert).   

  Klager behandles fortløpende. Vi har for tiden stor sakspågang, og ber om forståelse for at det kan ta noe tid å få klagen behandlet.   

  Dersom Landbruksdirektoratet opprettholder vårt tidligere vedtak (kommer til samme resultat), vil din klage bli sendt til Landbruks- og matdepartementet som klageinstans for endelig behandling.  

• Hva skal jeg gjøre hvis jeg ønsker støtte for måneder lenger tilbake i tid enn de siste seks kalendermånedene?

  For måneder som ligger mer enn seks kalendermåneder tilbake i tid, anses fristen for å ha gått ut. I utgangspunktet mister du derfor muligheten til å få strømstøtte for måneder som ligger mer enn seks kalendermåneder tilbake i tid, regnet fra måneden du sender inn søknad om strømstøtte. 

  Landbruksdirektoratet kan likevel i «særlige tilfeller» gi dispensasjon/unntak fra kravene til innsending av søknad. Det betyr at hvis du har drevet aktiv jordbruksproduksjon lenger tilbake i tid enn de siste seks kalendermånedene, men har vært forhindret fra å søke støtte tidligere, kan vi vurdere om årsaken til at du ikke har fått søkt kan anses å være omfattet av de «særlige tilfeller» som gir rett på dispensasjon. 

  For å søke om dispensasjon ber vi om at du gjør følgende:   

  • Send inn søknad om strømstøtte og velg at du ønsker støtte fra og med første mulig måned. Send deretter en henvendelse/søknad til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en dispensasjonssøknad.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.   
  • Oppgi hvilken periode du ønsker å søke om/motta støtte for (som du ikke kan søke om via våre nettsider/Altinn siden fristen er gått ut).   
  • Oppgi hvilket/hvilke målepunkt du har som knytter seg til ditt foretaks jordbruksproduksjon og som du ønsker å motta støtte for.  
  • Oppgi årsaken til at du ikke fikk søkt tidligere og legg ved eventuell dokumentasjon som bekrefter dette (f.eks. en legeerklæring). Vi ber deg begrunne dispensasjonssøknaden så godt som mulig.   

  Sensitive opplysninger må ikke sendes per e-post, og eventuell dokumentasjon på fristoversittelsen som inneholder slike opplysninger kan sendes per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Bemerk i dispensasjonssøknaden (e-posten) at dokumentasjon ettersendes per post. 

  Dispensasjonssøknader behandles fortløpende.