Jordbruksforetak

Spørsmål og svar om jordbruksforetak

• Har dere mottatt søknaden min? 

  Når søknaden din er registrert, vil du få kvittering for innsendt søknad i foretakets innboks i Altinn. Sjekk at du er logget inn med riktig foretak i Altinn dersom du ikke finner kvitteringen.  

  Hvis du ikke har fått kvittering, har vi heller ikke mottatt søknaden din. Du må da sørge for å sende inn søknaden innen gjeldende frist. Dette gjør du ved å logge deg inn på samme måte som da du forsøkte å sende inn søknad. Pass på at du fullfører alle steg, før du til slutt avslutter med å trykke på «send søknad».  

  Du skal få slik melding på skjermen når søknaden er sendt inn: 

  

• Når utbetales strømstøtten? 

  Jo tidligere du registrerer deg, jo raskere vil du kunne få utbetalt strømstøtte. Utbetalingene skjer i slutten av hver måned. Vi gjør oppmerksom på at utbetalingstidspunktet kan variere, ut fra når du registrerer deg, saksbehandlingskapasitet, gjennomføring av kontroll og sakens kompleksitet. Hvis vi får opplysninger som gjør at vi må kontrollere saken før vi eventuelt fortsetter utbetalingene, kan neste utbetaling bli forsinket.

• Hvor mye får jeg kompensert og hvordan beregnes støtten? 

  Strømstøtte til det enkelte jordbruksforetak beregnes etter følgende formel, jf. forskriften § 5:   

  (stønadsgrunnlag – 70 øre/kWt ekskl. mva.) x 0,80 x 1,25 x antall kWt forbruk   

  • Som stønadsgrunnlag benyttes gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert prisområde slik denne er beregnet av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Informasjon om gjennomsnittlig månedlig elspotpris i ditt prisområde finner du på nettsiden til RME. Utmålingen av støtte til jordbruksforetak baserer seg altså ikke på foretakets faktiske strømutgifter (slik som ved utmålingen av støtte til veksthus og vanningslag).   
  • Foretaket får kun støtte dersom stønadsgrunnlaget overstiger terskelverdien på 70 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i det aktuelle prisområde.   
  • Norge er delt inn i fem prisområder for strøm: Øst-Norge (NO1), Sør-Vest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5).   
  • Næringsdrivende kan få fradrag for inngående mva. Som følge av at merverdiavgift blir hensyntatt (verdien 1,25 i formelen), medfører det at foretaket i realiteten får full dekning for kostnader over 70 øre per kWt i foretakets prisområde.  
  • (Stønadsgrunnlag – 70 øre/kWt ekskl. mva.) x 0,80 x 1,25 = støttesats i foretakets prisområde (som fremgår i våre vedtak om strømstøtte)  
  • Med utgangspunkt i målepunkt(ene) foretaket oppgir i søknaden, blir prisområde for målepunkt(ene) og antall kWt forbrukt hentet inn direkte fra Elhub.     
  • Jordbruksforetak kan få støtte for strømforbruk inntil 60 000 kWt i måneden for perioden oktober 2022 – juni 2023. For perioden før oktober 2022 var forbrukstaket 20 000 kWt per foretak per måned.  

• Gjelder støtten per målepunkt? 

  Nei, støtten gjelder per foretak, altså per organisasjonsnummer. Du kan legge inn alle målepunktene som tilhører det enkelte jordbruksforetaket og hvor hele eller deler av forbruket går til jordbruksproduksjonen i søknaden om strømstøtte. Hvis du også driver produksjon i veksthus, og oppfyller vilkårene for støtte som veksthusforetak, kan du i tillegg legge inn målepunkt med forbruk som går til dyrking av vekster opplistet i forskriften, som skal omsettes i markedet.   

  Hvis et målepunkt har forbruk som også knytter seg til annen næring, må du i søknaden oppgi anslagvis prosentandel av forbruket som går til denne andre næringen. Se mer informasjon under spørsmålet: Hva gjør jeg hvis jeg har forbruk på et målepunkt som knytter seg til annen næring i tillegg til jordbruksproduksjonen?  

  Husholdningsforbruk er ikke annen næring. Dersom du har målepunkt som både knytter seg til din husholdning og din jordbruksproduksjon, og det dominerende forbruket på målepunktet går til husholdning, skal målepunktet være registrert med forbrukskode 35 for husholdning i Elhub. Du vil da automatisk bli trukket for 5 000 kWt i våre vedtak, som er forbruk du allerede skal ha fått kompensert fra ditt nettselskap. På målepunkt som er registrert som husholdning, vil Landbruksdirektoratet utbetale støtte for forbruk over 5 000 kWt. 

  Dersom foretaket har målepunkt som UTELUKKENDE går til annen næring eller husholdningsforbruk, skal du ikke legge til dette/disse målepunkt i søknaden.    

  For jordbruksforetak kan det gis støtte for forbruk inntil 60 000 kWt per foretak per måned fra og med oktober 2022 til og med juni 2023. I perioden før oktober 2022 var forbrukstaket 20 000 kWt per foretak per måned.   

• Hvor finner jeg målepunkt-ID? 

  Målepunkt-ID finner du på strømfakturaen din eller ved å logge deg inn på Min side på Elhub.no. Se også veiledning med bildeforklaring på elhub.no om hvordan du finner målepunkt-ID.   

  Målepunkt-ID er et unikt identifikasjonsnummer som alle strømmålere i Norge har. Nummeret består av 10 + 8 siffer. Målepunkt-ID begynner alltid med 7070575000, mens de siste åtte sifrene er en unik ID for din måler. Målepunkt-ID må ikke forveksles med målernummer som er serienummeret på strømmåleren i sikringsskapet.

• Jeg får feilmelding når jeg forsøker å gå videre etter registrering av kontonummer (får ikke levert søknad), hva gjør jeg? 

  Hvis du ikke får gått videre i søknadsskjemaet på grunn av problemer med registrering av kontonummer, kan det skyldes at du ikke er logget inn med riktig organisasjonsnummer. Du har mest sannsynlig logget deg inn med underenhetens organisasjonsnummer. Det er hovedenheten som skal sende inn søknaden om strømstøtte og denne enhetens organisasjonsnummer som skal skrives inn i søknaden. Du ser hvilken enhet du er logget inn som øverst i høyre hjørne i Altinn.   

  Se informasjon om forskjellen på hovedenhet og underenhet i neste spørsmål.

• Hva er forskjellen på hovedenhet og underenhet?  

  Alle foretak og foreninger som registrerer seg i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene får tildelt et juridisk organisasjonsnummer. Enheten som identifiseres med dette juridiske organisasjonsnummeret kalles hovedenhet.  Det er hovedenheten som skal sende inn søknaden om strømstøtte og denne enhetens organisasjonsnummer som skal skrives inn i søknaden.  

  Foretak som driver næringsvirksomhet og/eller har ansatte, er pålagt å ha minst en underenhet, som identifiseres med et organisasjonsnummer for underenhet. Du skal ikke sende inn søknad med underenhetens organisasjonsnummer.

• Kan jeg få støtte for strømutgifter til lager og pakkeri? 

  I strømstøtteforskriften er det bestemt at jordbruksforetak kan få støtte til strømkostnader «i produksjonen». Med «produksjonen» menes strømforbruk knyttet til alle deler av primærleddets fremstilling av jordbruksvarer. For eksempel inngår oppvarming og ventilasjon av driftsbygninger, så vel som den etterfølgende kjøling, lagring og tørking av produktene som normalt finner sted på gården som et ledd i klargjøring av råvaren for transport, videre salg eller foredling.  

  Du får støtte til strømkostnader som naturlig er tilknyttet foretakets produksjon av jordbruksvarer. Lagring anses som en del av foretakets produksjon og fremstilling av jordbruksvarer, og du får derfor støtte for kostnader tilknyttet lagring.  

  Pakkeri og strømutgifter du måtte ha til formål ut over råvareproduksjonen, vil du ikke få støtte for. For eksempel kan du ikke få støtte til strømutgifter til foredling av produktet (for eksempel strøm benyttet i lokal foredling av melk, gårdsslakterier, hermetisering, pressing, sylting og safting o.l.). Tilsvarende gjelder strømutgifter til eventuell annen virksomhet enn jordbruksproduksjon, for eksempel utleie av selskapslokaler i tilknytning til gården. Dette regnes som «annen næring». Stall og ridehall regnes også som annen næring.   

  Dersom du har oppgitt målepunkt i søknaden som også knytter seg til «annen næring», se neste spørsmål: Hva gjør jeg hvis jeg har forbruk på et målepunkt som knytter seg til annen næring i tillegg til jordbruksproduksjonen?  

• Hva gjør jeg hvis jeg har forbruk på et målepunkt som knytter seg til annen næring i tillegg til jordbruksproduksjonen?

  I søknaden får du spørsmål om noen av de oppgitte målepunktene knytter seg til «annen næring». Dersom dette er tilfellet, velger du «Ja» og oppgir den anslagsvise prosentandelen av strømforbruket som går til denne/disse næringen(e).   

  Eksempler på annen næring er utleievirksomhet eller en frisørsalong. Foredling regnes også som annen næring. Du kan følgelig ikke få støtte til strømutgifter til foredlingsvirksomhet, som for eksempel gårdsysteri, slakteri eller fruktpressing.  

  Dersom søknaden allerede er innsendt og du ikke oppga den eventuelle anslagsvise prosentandelen som går til annen næring, er du pliktig til å melde ifra om dette. Du melder ifra om dette ved å sende inn en endringsmelding. For å sende inn endringsmelding logger du inn i på samme måte som når du sendte inn søknad, og velger «Oppgaver» på Søknad Jordbruksforetak (april 2022 – juni 2023). Trykk deretter på «Registrer endringsmelding».  

  Forbruk til husholdning skal ikke tas med i prosentandelen til annen næring, fordi forbruk til husholdning regnes som en del av jordbruksproduksjonen. 

  

  Eksempel:  

  På gården driver du melkeproduksjon og gårdsysteri. Målepunktet du har ført opp i søknaden er felles for begge deler, men du kan kun få støtte for den delen av forbruket som går til melkeproduksjonen. Ysteriet ditt regnes som annen næring fordi dette er en type foredling.  

  Du melder ifra til oss om hvor stor anslagsvis prosentandel som går til annen næring ved å sende en endringsmelding. Her opplyser du om at for eksempel ca. 40 prosent av forbruket på det felles målepunktet brukes til annen næring. Vi vil da utbetale for de resterende 60 prosent av forbruket på målepunktet som går til melkeproduksjonen.  

  Hvis du har ført opp et målepunkt som bare går til annen næring/foredling, må du sende inn en endringsmelding for å fjerne dette målepunktet. Dette skulle ikke vært oppført i søknaden i det hele tatt.  

• Hva skjer hvis jeg blir tatt ut til kontroll? 

  Dersom du blir tatt ut til kontroll kan du bli bedt om å dokumentere opplysningene du oppgir i søknadsskjemaet, samt at du oppfyller vilkårene for å motta strømstøtte. Dersom ditt foretak blir trukket ut i kontroll kan/vil det ta lenger tid før du den eventuelle utbetalingen av strømstøtte.

• Jeg vil endre, fjerne eller legge til målepunkt etter at jeg har sendt inn søknaden, hva gjør jeg?

  Hvis du ønsker å endre eller fjerne eksisterende målepunkt eller legge til nye målepunkt etter at du har sendt inn søknadsskjemaet, må du sende inn en endringsmelding. For å sende inn endringsmelding logger du inn i på samme måte som når du sendte inn søknad, og velger «Oppgaver» på Søknad Jordbruksforetak (april 2022 – juni 2023). Trykk deretter på «Registrer endringsmelding».

  

  Hvis opplysningene du har lagt inn i søknadsskjemaet endrer seg i løpet av støtteperioden (april 2022 – juni 2023), har du en plikt til å melde ifra om dette. Dette gjelder for eksempel hvis du har skrevet inn feil målepunkt da du sendte inn søknaden. Du bør ikke varsle senere enn én uke etter at du ble klar over endringen/feilen. Du melder ifra om dette ved å sende inn en endringsmelding.  

  Du vil få et brev fra oss i Altinn når vi har behandlet endringsmeldingen, slik at du kan kontrollere at de registrerte opplysningene er riktige.  

  Dersom du ikke fikk lagt til et målepunkt som knytter seg til foretaket i søknaden din, kan du ikke lenger sende inn en endringsmelding for en periode hvor søknadsfristen er gått ut. I utgangspunktet har du da ikke rett til å motta støtte for forbruk som knytter seg til dette målepunktet. Landbruksdirektoratet kan likevel i «særlige tilfeller» innvilge dispensasjon/unntak fra fristen for å legge til målepunktet i søknaden. Du må i så tilfelle søke om dispensasjon. Se nærmere informasjon om dette under spørsmålet Hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke fikk sendt søknad innen fristen?  

• Hva gjør jeg hvis jeg slutter med jordbruksproduksjon eller gården bytter eier?

  Hvis du ikke lenger driver aktiv jordbruksproduksjon, skal du melde ifra om dette. Du melder ifra om dette ved å sende inn en endringsmelding. For å sende inn endringsmelding logger du inn i på samme måte som når du sendte inn søknad, og velger «Oppgaver» på Søknad Jordbruksforetak (april 2022 –juni 2023). Trykk deretter på «Registrer endringsmelding».

  

  Det samme gjelder dersom det skjer et brukerskifte på gården, og et nytt foretak overtar jordbruksproduksjonen. Dersom det er et annet foretak som skal drive videre, må dette foretaket sende inn egen søknad om strømstøtte. 

• Hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke fikk sendt søknad innen fristen? 

  I utgangspunktet mister du muligheten til å få strømstøtte dersom fristen for å søke er gått ut. Landbruksdirektoratet kan likevel i «særlige tilfeller» gi dispensasjon/unntak fra en frist. Vi minner om at du fremdeles kan sende inn søknad for perioder der fristen ikke er gått ut via våre nettsider/Altinn.   

  For å søke om dispensasjon fra en frist ber vi om at du gjør følgende:   

  • Send henvendelse/søknad til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en dispensasjonssøknad.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.   
  • Oppgi hvilken periode du ønsker å søke om/motta støtte for (som du ikke kan søke om via våre nettsider/Altinn siden fristen er gått ut).   
  • Oppgi hvilket/hvilke målepunkt du har som knytter seg til ditt foretak og som du ønsker å motta støtte for.  
  • Oppgi årsaken til at du ikke fikk søkt innen fristen og legg ved eventuell dokumentasjon som bekrefter dette (f.eks. en legeerklæring). Vi ber deg begrunne dispensasjonssøknaden så godt som mulig.   

  Dispensasjonssøknader behandles fortløpende. Vi har for tiden stor sakspågang, og ber om forståelse for at det kan ta noe tid å få søknaden behandlet.   

• Jeg vil klage på et vedtak, hvordan går jeg frem? 

  Dersom du ønsker å klage på ett eller flere av våre vedtak, ber vi deg om å gjøre følgende:  

  • Send skriftlig klage til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en klage.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.  
  • Oppgi hvilket/hvilke vedtak du klager på.   
  • Oppgi hvilket/hvilke målepunkt det gjelder.  
  • Oppgi hvorfor du klager på vedtaket/vedtakene og legg ved eventuell dokumentasjon som kan være relevant for oss når vi skal behandle din klage (f.eks. faktura ved feilaktig husholdningstrekk). Vi ber deg begrunne klagen så godt som mulig.  

  Vi minner om at klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaksbrevet (som hovedregel datoen vedtaksbrevet er datert).   

  Klager behandles fortløpende. Vi har for tiden stor sakspågang, og ber om forståelse for at det kan ta noe tid å få klagen behandlet.   

  Dersom Landbruksdirektoratet opprettholder vårt tidligere vedtak (kommer til samme resultat), vil din klage bli sendt til Landbruks- og matdepartementet som klageinstans for endelig behandling.  

• Jeg har fått fratrekk i støtten fra Landbruksdirektoratet, men har ikke mottatt husholdningsstøtte fra nettselskapet, hva skal jeg gjøre?

  Hvis du ikke har mottatt strømstøtte på fakturaen fra nettselskapet, men likevel har fått fratrekk fra oss, kan du klage på vedtaket ved å gjøre følgende:  

  • Send skriftlig klage til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en klage.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.  
  • Oppgi hvilket/hvilke vedtak du klager på.   
  • Oppgi hvilket/hvilke målepunkt det gjelder.  
  • Legg ved fakturaer fra nettselskapet for de aktuelle månedene.  

  Vi minner om at klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaksbrevet (som hovedregel datoen vedtaksbrevet er datert).   

  Vi anbefaler deg å ta kontakt med nettselskapet for å undersøke om du er registrert med riktig forbrukskode i Elhub. Dette er for at fremtidige vedtak fra oss skal bli riktige. 

• Jeg har mottatt støtte fra nettselskapet og fra Landbruksdirektoratet for samme forbruk, hva skal jeg gjøre?

  Hvis du har fått husholdningsstøtte fra nettselskapet ditt på et av målepunktene du har oppgitt til oss vil dette fremgå av fakturaen fra nettselskapet. Hvis vi ikke har trukket fra denne støtten i beregningen som står i vedtaksbrevet ditt, må du melde ifra om dette til oss på e-post til stromstotte@landbruksdirektoratet.no.

• Jeg driver ikke aktivt jordbruk, men nettselskapet har likevel registrert min strømmåler som jordbruksnæring, hva skal jeg gjøre?  

  Siden du ikke driver aktivt jordbruk, har du ikke rett på støtte etter strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen.    

  Hvis hoveddelen av strømforbruket bak målepunktet er knyttet til husholdningsformål, skal du trolig regnes som husholdningskunde. Ta kontakt med nettselskapet ditt for å få registrert målepunktet med riktig sluttbrukergruppe (husholdning).    

  Dersom du og nettselskapet er uenige om hva som er riktig sluttbrukergruppe, kan du bringe uenighetssaken inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for avgjørelse. Landbruksdirektoratet har ikke myndighet til å avgjøre dette.   

  Du finner mer informasjon på nettsiden til Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

• Strømmåleren er registrert på meg som privatperson og ikke på mitt jordbruksforetak, hva skal jeg gjøre?

  Du kan føre opp de målepunktene som knytter seg til jordbruksproduksjonen i søknadsskjemaet selv om disse målepunktene er registrert på deg som privatperson.

• Kan jeg søke om strømstøtte for et målepunkt som ikke er registrert på meg?

  Ja. Så lenge målepunktet du oppgir er knyttet til foretakets jordbruksproduksjon, kan du søke om strømstøtte for dette. Det innebærer at de som leier jordbruksproduksjon/lokaler og arealer til å drive jordbruksproduksjon kan søke om strømstøtte selv om de ikke er eier av målepunktet tilknyttet driften.  

  De som har leid bort driften skal ikke søke om strømstøtte. Det er leietakeren - som oppfyller vilkårene for å få strømstøtte - som skal søke om støtte.

• Trenger jeg en AMS-måler for å motta strømstøtte?

  Nei. Kunder uten AMS-måler vil få utbetalt strømstøtte basert på det samme forbruket som blir brukt for å fakturere deg for nettleie og strøm i den gjeldende måneden. Du vil imidlertid ikke kunne sende inn en elektronisk søknad via Altinn, men må sende søknad på papir. Du må derfor ta kontakt med oss på stromstotte@landbruksdirektoratet.no dersom dette gjelder deg.

• Kan jordbruksforetak i prisområde NO3 (Midt-Norge) og NO4 (Nord-Norge) få strømstøtte?

  Dersom det skjer en økning i strømprisen i ditt område, slik at gjennomsnittlig strømpris blir over 70 øre per kWt, kan du motta strømstøtte gjennom denne ordningen. Du kan vente med å sende søknad til gjennomsnittlig strømpris for disse prisområdene er publisert av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME). En oversikt over gjennomsnittlige strømpriser finner du på nettsiden til RME i etterkant av hver måned.