Veksthusforetak

Spørsmål og svar om veksthusforetak

• Hvilket strømforbruk kan jeg få støtte til?

  Veksthusforetak kan få støtte for strømutgifter knyttet til «dyrking». Strømutgifter til lager og pakkeri faller utenfor dyrkingsbegrepet, og veksthusforetak kan ikke få støtte for disse strømutgiftene. Det samme gjelder forbruk til husholdning eller annen næring. Dersom foretaket har målepunkt som utelukkende går til husholdningsforbruk eller annen næring, skal du ikke legge til dette/disse målepunkt i søknaden. Dersom deler av forbruket bak målepunktet går til annet enn dyrking, må du trekke fra antall kWt som går til dette ved utfylling av forbruk i søknadsskjema, og trekke fra kostnadene som knytter seg til dette forbruket.

• Hvilke opplysninger må jeg fylle inn når jeg søker om støtte?

  Du skal oppgi strømforbruket og strømutgiftene på alle målepunktene som brukes til foretakets dyrking av vekster. Du skal kun føre opp det strømforbruket og de strømutgiftene som knytter seg til dyrkingen. Strømforbruket oppgir du i antall kilowattimer (kWt) som er brukt til dyrking på målepunktet, for hver måned du søker støtte. I tillegg oppgir du strømutgiftene (kr) du har hatt på målepunktet, for hver måned du søker støtte. Du skal ikke inkludere merverdiavgift eller nettleie i strømutgiftene du oppgir. 

  Strømforbruk og strømutgifter som går til andre ting enn dyrking, skal ikke føres opp. Hvis du har et målepunkt hvor deler av forbruket går til annet enn dyrking av vekster, og du ikke har undermåler som gir presise tall for dette forbruket, må du estimere hvor mange kWt som går til dyrkingen.  Når du fyller ut søknadsskjemaet må du trekke fra både forbruket og kostnadene som knytter seg til annet enn dyrking.

  Eksempel: Hvis totalt antall kWt for én måned på ett av målepunktene dine er 10 000 kWt, og 3 000 av disse kWt går til annet enn dyrking, skal du oppgi 7 000 kWt som strømforbruk i søknaden. Total strømpris på strømfakturaen kan for eksempel være 9 000 kr, med en spotpris på 90 øre/kWt. Som kostnad på dette målepunktet skal du i dette eksempelet føre opp 6 300 kr (7 000 kWt*90 øre/kWt/100).

  Hvis du også driver jordbruksproduksjon, og foretaket oppfyller vilkårene for støtte som jordbruksforetak, kan du i tillegg legge inn strømforbruk og strømutgiftene for målepunkt med forbruk som går til jordbruksproduksjonen i veksthussøknaden.  
  Hvis foretaket har en prissikringsavtale, skal du laste opp resultatet av sikringsavtalen som vedlegg til søknaden. Du skal ikke inkludere resultatet av sikringsavtalen når du oppgir månedlige utgifter i søknaden. Det gjøres av Landbruksdirektoratet under saksbehandlingen. I tillegg må du laste opp fakturaer for månedene du søker om støtte.  

  Eksempel på faktura til et foretak med prissikring, og utfylling av strømforbruk og utgifter i søknadsskjemaet:

  

• Kan jeg søke om strømstøtte for et målepunkt som ikke er registrert på foretaket? 

  Det følger av strømstøtteforskriften § 6 at støttebeløpet for produksjon i veksthus beregnes på grunnlag av forbruk som er registrert på målepunkt som tilhører foretaket. At målepunktet må “tilhøre” foretaket innebærer at det må være tilstrekkelig tilknytning mellom foretakets veksthusproduksjon og målepunktet som oppgis i søknaden om strømstøtte. I utgangspunktet vil det innebære at veksthusforetaket må være nettkunde og eier av målepunktet. Det er foretaket som står på fakturaen fra nettselskapet, som regnes som nettkunde. Landbruksdirektoratet forutsetter at foretaket tar de nødvendige skritt som er mulige å foreta for å bli nettkunde.  

  I noen tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig for veksthusforetaket å bli nettkunde på målepunktet. Unntaksvis vil man da konkret vurdere om det er en tilstrekkelig tilknytning mellom foretakets veksthusproduksjon og målepunktet, til tross for at foretaket ikke er nettkunde. I slike tilfeller må foretaket kunne fremlegge dokumentasjon som viser at målepunktet har en direkte kobling til deres produksjon, og at det er fakturaen fra strømselskapet som er bestemmende for strømutgiftene foretaket har. Det innebærer for eksempel at eventuelle påslag utleier tar i tillegg til foretakets strømutgifter faller utenfor det veksthusforetaket kan få strømstøtte for. 

• Jeg ønsker å endre opplysninger i innsendt søknadsskjema, hva skal jeg gjøre?  

  Dersom du ønsker å legge til nye målepunkt eller fjerne eksisterende målepunkt, eller gjøre andre endringer etter at du har sendt inn søknad, må du trekke søknaden din og levere en ny søknad. Dette gjør du ved å logge deg inn på samme måte som da du leverte søknad, og velger «Jeg skal» og deretter «Trekk søknad». 

  Søknadene behandles fortløpende, og vi baserer beregning av støtte på de opplysningene som fremgår av innsendt søknadskjema. Etter at søknadsfristen for perioden du har søkt om støtte er utløpt, får du ikke endret søknaden selv. Se spørsmålet nedenfor «Hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke fikk sendt inn søknad/endret søknaden innen fristen?»

  Hvis søknaden er ferdig behandlet og du har mottatt vedtak, kan du ikke gjøre endringer i søknaden.

• Hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke fikk sendt inn søknad/endret søknaden innen fristen?

  I utgangspunktet mister du muligheten til å få strømstøtte dersom fristen for å søke/endre søknaden er gått ut eller dersom innsendt søknad er ferdigbehandlet. Landbruksdirektoratet kan likevel i «særlige tilfeller» gi dispensasjon/unntak fra en frist. Vi minner om at du fremdeles må sende inn søknad for perioder der fristen ikke er gått ut via våre nettsider/Altinn.

  For å søke om dispensasjon ber vi om at du gjør følgende:

  • Send henvendelse/søknad til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en dispensasjonssøknad.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.   
  • Oppgi hvilken periode det ønskes å søke om/motta støtte for (som du ikke kan søke om via våre nettsider/Altinn siden fristen er gått ut). 
  • Oppgi årsaken til at det ikke ble søkt innen fristen og legg ved eventuell dokumentasjon som bekrefter dette (f.eks. en legeerklæring). Vi ber deg begrunne dispensasjonssøknaden så godt som mulig.   
  • Sensitive opplysninger må ikke sendes per e-post, og eventuell dokumentasjon på fristoversittelsen som inneholder slike opplysninger kan sendes per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Bemerk i dispensasjonssøknaden (e-posten) at dokumentasjon ettersendes per post. 

  Dispensasjonssøknader behandles fortløpende. 

• Hvor mye får jeg kompensert og hvordan beregnes støtten? 

  Strømstøtte til det enkelte veksthusforetak beregnes etter følgende formel fra og med januar 2025, jf. forskriften § 6:   

   (foretakets faktiske kostnader per kWt – 75 øre per kWt eksklusive merverdiavgift) * 0,80 * 1,25 * antall kWt forbruk.

  • Støtte beregnes med grunnlag i foretakets faktiske strømkostnader. Alle målepunktene som tilhører veksthusforetaket, og hvor hele eller deler av strømforbruket går til dyrking av angitte vekster, skal registreres i søknaden.
  • Foretaket får kun støtte dersom gjennomsnittlige faktiske strømutgifter overstiger 75 øre per kWt per måned ekskl. mva. (73 øre til og med fjerde kvartal 2024, og 70 øre til og med fjerde kvartal 2023). 
  • Næringsdrivende kan få fradrag for inngående mva. Som følge av at merverdiavgift blir hensyntatt (verdien 1,25 i formelen), medfører det at foretaket i realiteten får full dekning for sine faktiske kostnader over 75 øre per kWt (73 øre til og med fjerde kvartal 2024, og 70 øre til og med fjerde kvartal 2023).    
  • I de tilfeller hvor foretaket har en prissikringsavtale, og denne har direkte betydning for foretakets faktiske strømkostnader, skal resultatet av avtalen legges ved søknaden. Resultatet vil hensyntas når faktiske strømkostnader beregnes av Landbruksdirektoratet.
  • Strømstøtten blir beregnet med utgangspunkt i opplysningene foretaket oppgir i søknaden om strømkostnader per måned, strømforbruk per måned og eventuelle prissikringsavtaler. Ved en eventuell kontroll, kan foretaket bli bedt om å dokumentere de oppgitte opplysningene.  

• Jeg vil klage på et vedtak, hvordan går jeg frem?

  Dersom du ønsker å klage på ett eller flere av våre vedtak, ber vi deg om å gjøre følgende:  

  • Send skriftlig klage til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en klage.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.  
  • Oppgi hvilket/hvilke vedtak du klager på.   
  • Oppgi hvorfor du klager på vedtaket/vedtakene og legg ved eventuell dokumentasjon som kan være relevant for oss når vi skal behandle din klage. Vi ber deg begrunne klagen så godt som mulig.  

  Sensitive opplysninger må ikke sendes per e-post, og eventuell dokumentasjon som inneholder slike opplysninger kan sendes per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Bemerk i klagen (e-posten) at dokumentasjon ettersendes per post.

  Vi minner om at klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaksbrevet (som hovedregel datoen vedtaksbrevet er datert).   

  Klager behandles fortløpende. Vi har for tiden stor sakspågang, og ber om forståelse for at det kan ta noe tid å få klagen behandlet.   

  Dersom Landbruksdirektoratet opprettholder vårt tidligere vedtak (kommer til samme resultat), vil din klage bli sendt til Landbruks- og matdepartementet som klageinstans for endelig behandling.