Veksthusforetak

Spørsmål og svar om veksthusforetak

• Har dere mottatt søknaden min? 

  Når søknaden din er registrert, vil du få kvittering for innsendt søknad i foretakets innboks i Altinn. Sjekk at du er logget inn med riktig foretak i Altinn dersom du ikke finner kvitteringen.  

  Hvis du ikke har fått kvittering, har vi heller ikke mottatt søknaden din. Du må da sørge for å sende inn søknaden innen gjeldende frist. Dette gjør du ved å logge deg inn på samme måte som da du forsøkte å sende inn søknad. Pass på at du fullfører alle steg, før du til slutt avslutter med å trykke på «send søknad».  

  Du skal få slik melding på skjermen når søknaden er sendt inn: 

  

• Når utbetales strømstøtten?

  Landbruksdirektoratet vil som et utgangspunkt foreta løpende utbetalinger etter hvert som søknader mottas og saksbehandles. Hvor raskt utbetalingen av strømstøtte skjer, vil imidlertid påvirkes av når søknaden blir levert, saksbehandlingskapasitet, kontroll og sakens kompleksitet.

• Hvor mye får jeg kompensert og hvordan beregnes støtten? 

  Strømstøtte til det enkelte veksthusforetak beregnes etter følgende formel, jf. forskriften § 6:   

  (foretakets faktiske kostnader per kWt – 70 øre/kWt ekskl. mva.) x 0,80 x 1,25 x antall kWt forbruk   

  • Støtte beregnes med grunnlag i foretakets faktiske strømkostnader.   
  • Foretaket får kun støtte dersom dets faktiske kostnader overstiger terskelverdien på 70 øre per kWt eksklusive merverdiavgift.  
  • Næringsdrivende kan få fradrag for inngående mva. Som følge av at merverdiavgift blir hensyntatt (verdien 1,25 i formelen), medfører det at foretaket i realiteten får full dekning for sine faktiske kostnader over 70 øre per kWt.    
  • I de tilfeller hvor foretaket har en prissikringsavtale og denne har direkte betydning for foretakets faktiske strømkostnader, skal resultatet av avtalen hensyntas når faktiske strømkostnader beregnes.    
  • Strømstøtten blir beregnet med utgangspunkt i opplysningene foretaket oppgir i søknaden om strømkostnader per måned, strømforbruk per måned og eventuelle prissikringsavtaler. Ved en eventuell kontroll kan foretaket bli bedt om å dokumentere de oppgitte opplysningene.  

• Hva får jeg støtte for?

  Støtten gjelder per foretak, altså per organisasjonsnummer. Du kan legge inn alle målepunktene som tilhører det enkelte veksthusforetaket og hvor hele eller deler av forbruket går til veksthusproduksjonen i søknaden om strømstøtte. Hvis du også driver jordbruksproduksjon, og foretaket oppfyller vilkårene for støtte som jordbruksforetak, kan du i tillegg legge inn målepunkt med forbruk som går til denne produksjonen i søknaden.  

  Hvis et målepunkt har forbruk som også knytter seg til husholdning og/eller annen næring, skal du kun oppgi den andelen av forbruket som går til veksthusproduksjonen, og eventuelt jordbruksproduksjonen hvis foretaket også oppfyller vilkårene for støtte for jordbruksforetak, i søknaden. 

  Dersom foretaket har målepunkt som UTELUKKENDE går til husholdningsforbruk eller annen næring, skal du ikke legge til dette/disse målepunkt i søknaden.   

• Kan jeg søke om strømstøtte for et målepunkt som ikke er registrert på foretaket? 

  Det følger av strømstøtteforskriften § 6 at støttebeløpet for produksjon i veksthus beregnes på grunnlag av forbruk som er registrert på målepunkt som tilhører foretaket. At målepunktet må “tilhøre” foretaket innebærer at det må være tilstrekkelig tilknytning mellom foretakets veksthusproduksjon og målepunktet som oppgis i søknaden om strømstøtte. I utgangspunktet vil det innebære at veksthusforetaket må være nettkunde og eier av målepunktet. Det er foretaket som står på fakturaen fra nettselskapet, som regnes som nettkunde. Landbruksdirektoratet forutsetter at foretaket tar de nødvendige skritt som er mulige å foreta for å bli nettkunde.  

  I noen tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig for veksthusforetaket å bli nettkunde på målepunktet. Unntaksvis vil man da konkret vurdere om det er en tilstrekkelig tilknytning mellom foretakets veksthusproduksjon og målepunktet, til tross for at foretaket ikke er nettkunde. I slike tilfeller må foretaket kunne fremlegge dokumentasjon som viser at målepunktet har en direkte kobling til deres produksjon, og at det er fakturaen fra strømselskapet som er bestemmende for strømutgiftene foretaket har. Det innebærer for eksempel at eventuelle påslag utleier tar i tillegg til foretakets strømutgifter faller utenfor det veksthusforetaket kan få strømstøtte for. 

• Hvor finner jeg målepunkt-ID? 

  Målepunkt-ID finner du på strømfakturaen din eller ved å logge deg inn på Min side på Elhub.   

  Målepunkt-ID er et unikt identifikasjonsnummer som alle strømmålere i Norge har. Nummeret består av 10 + 8 siffer. Målepunkt-ID begynner alltid med 7070575000, mens de siste åtte sifrene er en unik ID for din måler. Målepunkt-ID må ikke forveksles med målernummer som er serienummeret på strømmåleren i sikringsskapet.

• Hvilke kostnader skal jeg oppgi i søknadsskjemaet/hva inngår i faktiske strømkostnader?  

  Du skal kun oppgi strømkostandene som knytter seg til dyrking av følgende vekster i veksthus:  

  • grønnsaker  
  • frukt og bær   
  • krydderurter og medisinske urter   
  • blomster og prydplanter  
  • planteskolevekster medregnet skogplanter, eller   
  • ungplanter av blomster, prydplanter, frukt, bær og grønnsaker for utplanting på friland og for salg.  

  Dersom du i tillegg til veksthusproduksjon driver jordbruksproduksjon, oppgir du også strømkostnadene knyttet til jordbruksproduksjonen.  

  Du skal oppgi det strømforbruket du har hatt per måned og de strømkostnadene du har hatt per måned. Du skal føre opp kostnadene knyttet til den strømmen du faktisk har brukt, det vil si det du betaler til din strømleverandør for strømavtalen for fysisk leveranse av strøm (for eksempel fastprisavtaler, avtaler med standard variabel pris og spotprisavtaler). Dette oppgis per målepunkt.   

  Du skal ikke inkludere merverdiavgift eller nettleie i strømkostnadene du oppgir.  

  Dersom foretaket har en prissikringsavtale, skal du laste opp resultatet av sikringsavtalen som vedlegg til søknaden. Du skal ikke inkludere resultatet av sikringsavtalen når du oppgir månedlige utgifter i søknaden. Det gjøres av Landbruksdirektoratet under saksbehandlingen. I tillegg må du laste opp fakturaer for månedene du søker om støtte.  

  Faktiske strømkostnader er foretakets kostnader knyttet til den fysiske strømleveranse (det du betaler din strømleverandør i form av fysisk leveranse av strøm, fysisk sluttoppgjør), og resultatet av prissikringsavtalen for strøm (finansielt oppgjør).  

  Eksempel på faktura til et foretak med prissikring, og utfylling av strømforbruk og kostnader i søknadsskjemaet:

  

• Hva er sikringsavtaler?

  En sikringsavtale er en type kraftavtale, men er til forskjell fra de tre hovedtypene av kraftavtaler som regnes som fysiske kraftavtaler (fastprisavtale, avtaler med standard variabel pris og spotprisavtaler), en finansiell kraftavtale. Finansielle kraftavtaler gjøres opp finansielt, uten fysisk sluttoppgjør i form av kraftleveranser (fysisk strøm). Formålet med slike avtaler er risikostyring og prissikring.  

  Dersom ditt foretak har en slik sikringsavtale, skal dette oppgis i søknaden om strømstøtte.

• Kan jeg få støtte for strømutgifter til lager og pakkeri? 

  I strømstøtteforskriften er det bestemt at veksthusforetak kan få støtte til strømutgifter til “dyrking” av oppgitte vekster som skal omsettes i markedet. Strømutgifter til lager og pakkeri faller utenfor dyrkingsvilkåret, og veksthusforetak kan følgelig ikke få støtte til disse strømkostnadene.

• Hva skjer hvis jeg blir tatt ut til kontroll? 

  Dersom du blir tatt ut til kontroll kan du bli bedt om å dokumentere opplysningene du oppgir i søknadsskjemaet, samt at du oppfyller vilkårene for å motta strømstøtte. Dersom ditt foretak blir trukket ut i kontroll kan/vil det ta lenger tid før du den eventuelle utbetalingen av strømstøtte.

• Jeg ønsker å endre opplysninger i innsendt søknadsskjema, hva skal jeg gjøre?  

  Dersom du ønsker å legge til nye målepunkt eller fjerne eksisterende målepunkt, eller gjøre andre endringer etter at du har sendt inn søknad, må du trekke søknaden din og levere en ny og oppdatert søknad. Dette gjør du ved å logge deg inn på samme måte som da du leverte søknad og velger «Jeg skal» og deretter «Trekk søknad».  

  Siden søknadene saksbehandles fortløpende etter tidspunkt for når de kommer inn, baserer vi oss på de opplysningene som til enhver tid fremgår av innsendt søknadskjema. Etter at søknadsfristen for perioden du har søkt om støtte er utløpt, eller søknaden er ferdig behandlet og du har mottatt vedtak, kan du ikke gjøre endringer i søknaden. I så tilfelle bes du sende oss en e-post til stromstotte@landbruksdirektoratet.no hvor du oppgir og forklarer endringene du ønsket å foreta. Husk å oppgi ditt organisasjonsnummer.   

• Hvorfor har dere endret tallene jeg la inn i søknaden?  

  Foretak som blir tatt ut til kontroll må sende oss strømfakturaer. Hvis du har oppgitt feil tall i søknaden din, vil vi korrigere opplysningene i tråd med fakturaene. Det kan for eksempel være tilfellet hvis du inkluderte nettleie eller merverdiavgift når du fylte inn dine strømkostnader. I tilfeller hvor det er gjennomgående mye feil i søknaden, vil vi be deg om å sende inn nytt søknadsskjema hvor vi veileder deg for å sikre riktig utfylling.  

  Se spørsmål over Hvilke kostnader skal jeg oppgi i søknadsskjemaet/hva inngår i faktiske strømkostnader?, for å være sikker på at du fyller inn riktige tall.

• Hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke fikk sendt inn søknad/endret søknaden innen fristen?

  •  

  I utgangspunktet mister du muligheten til å få strømstøtte dersom fristen for å søke/endre søknaden er gått ut eller dersom innsendt søknad er ferdigbehandlet. Landbruksdirektoratet kan likevel i «særlige tilfeller» gi dispensasjon/unntak fra en frist. Vi minner om at du fremdeles kan sende inn søknad for perioder der fristen ikke er gått ut via våre nettsider/Altinn.   

  For å søke om dispensasjon fra en frist ber vi om at du gjør følgende:   

  • Send henvendelse/søknad til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en dispensasjonssøknad.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.   
  • Oppgi hvilken periode du ønsker å søke om/motta støtte for (som du ikke kan søke om via våre nettsider/Altinn siden fristen er gått ut).   
  • Oppgi årsaken til at du ikke fikk søkt innen fristen og legg ved eventuell dokumentasjon som bekrefter dette (f.eks. en legeerklæring). Vi ber deg begrunne dispensasjonssøknaden så godt som mulig.   

  Sensitive opplysninger må ikke sendes per e-post, og eventuell dokumentasjon på fristoversittelsen som inneholder slike opplysninger kan sendes per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Bemerk i dispensasjonssøknaden (e-posten) at dokumentasjon ettersendes per post.

  Dispensasjonssøknader behandles fortløpende.

• Jeg vil klage på et vedtak, hvordan går jeg frem?

  Dersom du ønsker å klage på ett eller flere av våre vedtak, ber vi deg om å gjøre følgende:  

  • Send skriftlig klage til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Opplys gjerne tydelig om at det er en klage.   
  • Oppgi foretakets organisasjonsnummer.  
  • Oppgi hvilket/hvilke vedtak du klager på.   
  • Oppgi hvorfor du klager på vedtaket/vedtakene og legg ved eventuell dokumentasjon som kan være relevant for oss når vi skal behandle din klage. Vi ber deg begrunne klagen så godt som mulig.  

  •  

  Sensitive opplysninger må ikke sendes per e-post, og eventuell dokumentasjon som inneholder slike opplysninger kan sendes per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer. Bemerk i klagen (e-posten) at dokumentasjon ettersendes per post.

  Vi minner om at klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaksbrevet (som hovedregel datoen vedtaksbrevet er datert).   

  Klager behandles fortløpende. Vi har for tiden stor sakspågang, og ber om forståelse for at det kan ta noe tid å få klagen behandlet.   

  Dersom Landbruksdirektoratet opprettholder vårt tidligere vedtak (kommer til samme resultat), vil din klage bli sendt til Landbruks- og matdepartementet som klageinstans for endelig behandling.