Dette er jordbruksoppgjøret

Bilde viser Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved Bjørn Gimming og Tor Jacob Solberg leverte sitt felles krav til staten i jordbruksforhandlingene 2025.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved Bjørn Gimming og Tor Jacob Solberg leverte sitt felles krav til staten i jordbruksforhandlingene 2025. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Jordbruksoppgjøret er årlige forhandlinger mellom staten og jordbruket. Det er to organisasjoner, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som opptrer i fellesskap som forhandlingspart for jordbruket. Forhandlingene og inngåelse av jordbruksavtale reguleres av Hovedavtalen for jordbruket.

Hva det forhandles om

I jordbruksoppgjøret forhandles det om

  • prisbestemmelser og målpriser
  • nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger
  • markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser

Det forhandles ikke om

  • toll og importbestemmelser
  • skatt og avgifter
  • administrative og juridiske virkemidler (noen forskrifter vil være oppfølging av forhandlingstema)

Hvem som forhandler

Forhandlingene foregår mellom staten og jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap.

Statens forhandlingsutvalg oppnevnes av regjeringen. Staten bestemmer selv hvilke departementer som skal ha representanter i utvalget. En representant fra Landbruks- og matdepartementet bruker å lede forhandlingene. I tillegg til representanter fra Landbruks- og matdepartementet bruker statens forhandlingsutvalg å ha representanter fra andre departement, som Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Hver av organisasjonene i jordbruket oppnevner inntil tre medlemmer til jordbrukets forhandlingsutvalg. Dersom en av organisasjonene bryter forhandlingene, kan staten føre forhandlinger og inngå jordbruksavtale med den ene av organisasjonene.

Landbruksdirektoratets rolle

Landbruksdirektoratets primære mål er samordnet, helhetlig og effektiv forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler rettet mot primærlandbruket, landbruksbasert næringsmiddelindustri og handel.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret er vi et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og Matdepratementet og gir innspill om utvikling av virkemidler. I februar og mars publiserte vi utredningene til årets oppgjør.

Les mer om utredningene i forkant av årets oppgjør. Disse ble presentert på kunnskapskonferansen i mars. 

Stegene i jordbruksoppgjøret

Forhandlingene ledes av lederen for statens forhandlingsutvalg for jordbruket. Forhandlingene føres normalt ut fra krav og tilbud. Forhandlingene foregår for lukkede dører og er fortrolige.

Jordbruksoppgjøret har flere steg:

  • Grunnlagsmaterialet legges fram av Budsjettnemnda for jordbruket – skjer i første halvdel av april
  • Jordbruket fremmer sitt krav – skjer sent i april
  • Staten legger fram sitt tilbud – skjer i starten av mai
  • Forhandlinger – foregår fram til midten av mai
  • Stortinget behandler resultatet fra jordbruksforhandlingene – skjer i midten av juni
  • Ny jordbruksavtale trer i kraft – 1. juli

Grunnlagsmateriale legges fram av Budsjettnemnda for jordbruket

I forkant av forhandlingene har Budsjettnemda for jordbruket (BFJ) utarbeidet et grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingene.

Jordbruket fremmer sitt krav

Forhandlingene starter ved at jordbruket, ved de to organisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, legger fram sitt felles krav. Dette bruker å skje i slutten av april.

Staten legger frem sitt tilbud

Deretter presenterer staten sitt tilbud, innen avtalt dato tidlig i mai.

Forhandlinger

Etter at staten har lagt fram sitt tilbud, begynner forhandlingene mellom staten og jordbruket. Målet er at partene skal bli enige innen en avtalt dato i midten av mai.

Forhandlingene resulterer enten i enighet om en avtale mellom staten og jordbruket, eller et brudd i forhandlingene.

Stortinget behandler resultatet fra jordbruksforhandlingene

Hvis det er inngått avtale mellom staten og jordbruket, legges denne fram for Stortinget med forslag om de bevilgninger, priser m.m. man har blitt enige om i forhandlingene. Dette skjer ved at det sendes en proposisjon til Stortinget.

Hvis det har blitt brudd i forhandlingene, er proposisjonen som går til Stortinget basert på statens tilbud.

Stortinget behandler proposisjonen rundt midten av juni, og gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til resultatet.

Ny jordbruksavtale trer i kraft

Etter behandling i Stortinget gjøres endelig utforming av jordbruksavtale for kommende jordbruksavtaleår, med virkning for målpriser fra 1. juli.

Jordbruksavtalen

Gjeldende jordbruksavtale finner du på Landbruks- og matdepartementets nettside.

I jordbruksavtalen fremgår de målpriser, tilskuddssatser, økonomiske bevilgninger m.m. som er gjeldende for den aktuelle perioden.

Perioden jordbruksavtalen gjelder for

Den perioden jordbruksavtalen gjelder for, kalles et «jordbruksavtaleår».

  • For målpriser gjelder avtalen fra 1. juli inneværende år til 30. juni påfølgende år.
  • For det samlede bevilgningsnivå, over statsbudsjettets kapittel 1150 og kapittel 4150 (til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.), gjelder avtalen for påfølgende kalenderår.
    • Det kan imidlertid bestemmes tilpasninger i avsetninger og satser inneværende år innenfor den samlede bevilgningsrammen.
Grunnlagsmateriale til forhandlingene

Grunnlagsmateriale til forhandlingene kan være både materiale utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket og materiale fra arbeidsgrupper.

Grunnlagsmateriale utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket

Av hovedavtalen i jordbruket fremgår det at Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) skal utarbeide årlig grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene. Grunnlaget utgjør et felles utgangspunkt for forhandlingene.

Budsjettnemnda for jordbruket er et utvalg sammensatt av partene i jordbruksoppgjøret: Det vil si Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av Budsjettnemnda for jordbruket. Oversikt over BFJs medlemmer finner du her. I perioden 2020–2022 har Landbruksdirektoratet en observatørrolle i BFJ.

Sekretariatsansvaret for BFJ er tillagt avdeling Landbruksøkonomisk analyse i NIBIO.

Materialet som BFJ utarbeider består av tre hoveddeler :

Materiale fra arbeidsgrupper

I henhold til hovedavtalen kan partene avtale at det skal nedsettes arbeidsgrupper til å framskaffe eller bearbeide materiale for forhandlinger.

Hovedavtalen i jordbruket

Den første hovedavtalen for jordbruket ble inngått i 1950. Hovedavtalen regulerer prosessen i jordbruksforhandlingene.

Hovedbestemmelsen i avtalen sier at det skal føres forhandlinger mellom staten og jordbruket om priser på jordbruksvarer og andre bestemmelser for næringen. Jordbrukets forhandlingsansvar er lagt til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Statens forhandlingsutvalg oppnevnes av regjeringen.