Jord og jordhelse

Karbon kan potensielt lagres i jord i hundrevis av år. Lagringen skjer ved at de organiske forbindelsene som inneholder karbon, blir utilgjengelige for de fysiske og kjemiske prosessene som bryter ned organiske forbindelser og frigir CO₂. 

Lagringen skjer gjennom samvirkning mellom

• mineralfraksjonen (sand-, silt- og leirepartikler), og
• organisk materiale som dyre- og planterester, husdyrgjødsel, mikroorganismer og roteksudater (vann og stoffer som røttene skiller ut når de vokser)

Stabiliseringen av det organiske materiale skjer gjennom følgende prosesser:

• Fysisk beskyttelse
  • en fysisk barriere mellom det organiske materialet og nedbryteren (jordorganismen)
  • det organiske materialet befinner seg for eksempel inneklemt i et lite jordaggregat
• Fysiokjemisk beskyttelse
  • et enkelt organisk molekyl (for eksempel et karbohydrat) binder seg til en leirepartikkel og dermed endres den kjemiske strukturen til karbohydratet
  • ved endret kjemisk struktur blir karbohydratet utilgjengelig for jordorganismens nedbrytningsenzymer, og kan dermed ikke spises og nyttes som energi for organismen

Utfordringer

Enhver form for bearbeiding av jorden gir risiko for tap av karbon til luft og næringsstoffer til vann. Forringelse og tap av jord utgjør en stor samfunnsmessig risiko. Tap av jord gjennom for eksempel erosjon skjer på et øyeblikk, mens det tar lang tid å bygge opp matjord. Dannelse av 1 cm matjord kan ta 1 000 år. På den andre siden hevdes det at hvis karboninnholdet i all jord økte med 4 promille, vil det kunne motvirke de menneskeskapte klimaendringer ved å fjerne CO₂ fra atmosfæren.

Tap av karbon til luft

Klimagasser fra jord er primært CO₂ og lystgass (N₂O). CO₂ stammer fra oksidering av organiske forbindelser gjennom at mikroorganismer «spiser» organiske forbindelser (respirasjon). Lystgass stammer fra prosesser hvor nitrogenholdige forbindelser blir omdannet til lystgass under oksygenfattige forhold. Under helt oksygenfrie forhold blir nitrogenforbindelser omdannet til fritt nitrogen (N₃) som ikke er en klimagass. Dette skjer i fangdammer.  

Avrenning til vann

Avrenning, som fører med seg jordpartikler, næringsstoff og plantevernmiddel reduserer vannkvaliteten i vassdraga. Både av hensyn til vannkvalitet og fordi det for produksjon og økonomi, er viktig å ta vare på resursene jord, gjødsel og plantevernmidler så de ikke går til spille. Det er også viktig å hindre forurensning av jord i form av tungmetaller fra husdyrgjødsel og avfallsslam. 

Forringelse og tap av jord

Jord er et komplekst system og det er derfor utfordrende å fastsette eller måle årsak og virkninger av enkelttiltak. Det aller viktigste er derfor å hindre tap av jord og sørge for at jordens egenskaper fungerer optimalt ved å stimulere til et mangfoldig jordliv og å ha plantedekke. I en rapport fra NIBIO illustreres det hvor vanskelig det er å måle karbonlagring: Norsk jordsmonn har generelt et høyt innhold av karbon. En typisk norsk dyrket jord inneholder om lag 6 000 kilo karbon/daa. En studie viste at bruken av fangvekster ga en økning på 30 kilo karbon /daa. Denne endringen vil utgjøre en relativ økning på 0,5 prosent. Det er vanskelig å måle så små endringer (jf. Rapport fra NIBIO – Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord, s 16).

Tiltak 

Det er mange tiltak som har en positiv effekt på jordas struktur og jordliv. For at tiltakene skal ha den effekteffekten du ønsker, er det viktig å kunne nok om jordprosessene. Ofte er det flere tiltak i kombinasjon som har den største effekten.

Aktuelle tiltak kan være å

• undersøke om jorda har god drenering
• få en god forståelse for hvordan jordbearbeiding påvirker jordas funksjoner positivt og negativt (i mange tilfeller er det gagnlig å redusere jordarbeiding, både hvor ofte og hvor dypt jorda bearbeides
• sikre et mangfoldig vekstskifte og bruke fangvekster som øker mengden røtter i jorda og øker mangfoldet i jordlivet
• bruke husdyrgjødsel
• bruke biokull

Drenering

Jord som kan få unna overvann er viktig for planteproduksjon i norsk jordbruk. Hvis jorda for eksempel er for hardt pakket har jorda ikke nok porøsitet til at vannet kan ledes ned til dypere jordlag. Dette kan føre til vannmetning i rotsonen, noe som fortrenger oksygenet som røtter og jordlivet er avhengig av. Jordpakning og andre forhold, så som høyt innhold av leire, kan gjøre det nødvendig å etablere ekstra drenering på jorder for å optimere forhold for plantevekst.

God drenering

• er avgjørende for å kunne utnytte ressursene i landbruket mest mulig effektivt
• er et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør
• reduserer jordpakking og gir bedre infiltrasjon og reduserer dermed overflateavrenning på jordet
• bidrar til god vannkvalitet fordi mindre overflateavrenning gir mindre risiko for erosjon (se avrenning og vannmiljø)
• fører til mindre utslipp av lystgass enn delvis vannmettet jord

Tiltak som påvirker jordhelse, er regulert i flere forskjellige lovverk

• gjennom forskrift for produksjonstilskudd er det et krav om vegetasjonssoner langs vassdrag for å hindre tap av jord til vassdrag
• jordlova stiller krav om miljøforsvarlig bruk av jord som skal forhindre tap av jord i form av erosjon
• forskrift om gjødselvarer handler om hvordan gjødsel skal spres og oppbevares for å sikre forsvarlig og effektiv bruk av gjødsel
• forskrift om gjødselplanlegging stiller krav om dokumentasjon av gjødselplanleggingen
• forbud om nydyrking av myr
• forskrift om plantevernmidler stiller krav om å føre plantevernjournal og dokumentere at metoder for integrert plantevern er vurdert
• omdisponering av jordbruksareal

Landbruksdirektoratet

Landbruksdepartementet har ansvar for lovforvaltning som gjelder næringsutøving for jordbruk, skogbruk og reindrift. Landbruksdirektoratet er nasjonal fagmyndighet for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene. De ivaretar jordbrukets sektoransvar for å opprettholde miljøtilstanden. Landbruksdirektoratet har ansvaret for nasjonal forvaltning av de økonomiske tilskuddsordningene som for eksempel tilskudd til Regionalt Miljøprogram.

Landbruksdirektoratet har utarbeidet et nasjonalt program for jordhelse, der jordstruktur og jordkvalitet er sentrale emner. Programmet skal bidra til å øke kompetansen hos norske bønder. Det jobbes med oppfølgingen av dette.

Landbrukets tilskuddsordninger

Det finnes flere ordninger i landbruket som gir tilskudd til forbedring av jordhelse og jordvern.

• Tilskudd til drenering av jordbruksjord
• Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP)
• Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), gir tilskudd til tiltak som reduserer tap av jord til vann og forurensing av jord og vann.
• Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP). Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, bruk av pollinatorvennlige frøblandinger, mfl.
• Nasjonale klima- og miljøtiltak (KMP), gir tilskudd til prosjekter om blant annet jord og jordhelse.