Jord og jordhelse

Karbon kan potensielt lagrast i jord i hundrevis av år. Lagringa skjer ved at dei organiske forbindelsane som inneheld karbon, blir utilgjengelege for dei fysiske og kjemiske prosessane som bryt ned organiske forbindelsar og frigir CO2.

Lagringa skjer gjennom samspel mellom

• mineralfraksjonen (sand-, silt- og leirepartiklar), og
• organisk materiale som dyre- og planterestar, husdyrgjødsel, mikroorganismar og roteksudat (vatn og stoff som røtene skil ut når dei veks)

Stabiliseringa av det organiske materialet skjer gjennom følgjande prosessar:

• Fysisk vern
  • ein fysisk barriere mellom det organiske materialet og nedbrytaren (jordorganismen)
  • det organiske materialet er til dømes inneklemt i eit lite jordaggregat
• Fysiokjemisk vern
  • eit enkelt organisk molekyl, til dømes eit karbohydrat,  bind seg til ein leirepartikkel og dermed blir den kjemiske strukturen til karbohydratet endra
  • ved endra kjemisk struktur blir karbohydratet utilgjengeleg for nedbrytingsenzyma til jordorganismen, og kan dermed ikkje etast og nyttast som energi for organismen

Utfordringar

Alle former for  arbeid med jorda gir risiko for tap av karbon til luft og næringsstoff til vatn. Degradering og tap av jord utgjer ein stor samfunnsmessig risiko. Tap av jord gjennom til dømes erosjon skjer på ein blunk, medan det tek lang tid å byggje opp matjord. Danning av ein cm matjord kan ta 1 000 år. På den andre sida blir det hevda at viss karboninnhaldet i all jord auka med 4 promille, vil det kunna motverke dei menneskeskapte klimaendringane ved å fjerne CO2 frå atmosfæren.

Tap av karbon til luft

Klimagassar frå jord er primært CO2 og lystgass (N2O). CO2 stammar frå oksidering av organiske forbindelsar gjennom at mikroorganismar «et» organiske forbindelsar (respirasjon). Lystgass stammar frå prosessar der nitrogenhaldige forbindelsar blir omdanna til lystgass under oksygenfattige forhold. Under heilt oksygenfrie forhold blir nitrogenforbindelsar omdanna til fritt nitrogen (N3) som ikkje er ein klimagass. Dette skjer i fangdammar. 

Avrenning til vatn

Avrenning, som fører med seg jordpartiklar, næringsstoff og plantevernmiddel reduserer vasskvaliteten i vassdraga. Både av omsyn til vasskvalitet og fordi det for produksjon og økonomi, er det viktig å ta vare på ressursane jord, gjødsel og plantevernmiddel så dei ikkje går til spille. Det er også viktig å hindre forureining av jord i form av tungmetall frå husdyrgjødsel og avfallsslam.

Degenerering og tap av jord

Jord er eit komplekst system og det er derfor utfordrande å fastsetje eller måle årsak og verknader av enkelttiltak. Det aller viktigaste er derfor å hindre tap av jord og sørgje for at jordas eigenskapar fungerer optimalt ved å stimulere til eit mangfaldig jordliv og å ha plantedekke. I ein rapport frå NIBIO blir det illustrert kor vanskeleg det er å måle karbonlagring: Norsk jordsmonn har generelt eit høgt innhald av karbon. Ein typisk norsk dyrka jord inneheld om lag 6 000 kilo karbon/daa. Ein studie viste at bruken av fangvekstar gav ein auke på 30 kilo karbon /daa. Denne endringa vil utgjere ein relativ auke på 0,5 prosent. Det er vanskeleg å måle så små endringar (jf. Rapport frå NIBIO – Moglegheiter og utfordringar for auka karbonbinding i jordbruksjord, s 16).

Tiltak 

Det er mange tiltak som har ein positiv effekt på jordas struktur og jordliv. For at tiltaka skal ha den ønska effekten, er det viktig å kunne nok om jordprosessane. Ofte er det fleire tiltak i kombinasjon som har den største effekten.

Aktuelle tiltak kan vere å

• undersøkje om jorda har god drenering 
• få ei god forståing for korleis jordarbeiding påverkar jordas funksjonar positivt og negativt (i mange tilfelle er det gagnleg å redusera jordarbeiding, både kor ofte og kor djupt jorda blir behandla) 
• sikre eit mangfaldig vekstskifte og bruke fangvekstar som aukar mengda røter i jorda og aukar mangfaldet i jordlivet
• bruke husdyrgjødsel
• bruke biokol

Drenering

Jord som kan få unna overvatn er viktig for planteproduksjon i norsk jordbruk. Viss jorda til dømes er for hardt pakka har jorda ikkje nok porøsitet til at vatnet kan leiast ned til djupare jordlag. Dette kan føre til vassmetting i rotsona, noko som fortrengjer oksygenet som røter og jordlivet er avhengig av. Jordpakning og andre forhold, så som høgt innhald av leire, kan gjere det nødvendig å etablere ekstra drenering på jorder for å optimere forhold for plantevekst.

God drenering

• er avgjerande for å kunna utnytte ressursane i landbruket mest mogleg effektivt
• er eit viktig ledd i å tilpasse jordbruket til eit endra klima med meir nedbør
• reduserer jordpakking og gir betre infiltrasjon og reduserer dermed overflateavrenning på jordet
• bidreg til god vasskvalitet fordi mindre overflateavrenning gir mindre risiko for erosjon (sjå avrenning og vassmiljø)
• fører til mindre utslepp av lystgass enn delvis vassmetta jord

Det finst fleire dreneringsmetodar

• systematisk grøfting: parallelle sugegrøft
• usystematisk grøfting: berre våte samanhengande parti blir grøfta
• profilering: endring av overflata med helling mot opne grøfter
• omgraving på myrareal: omvending og/eller blanding av torvjord og undergrunnsjord for å betre dreneringsevenen
• punktdrenering: reparasjon av våte flekker på eit jorde ved hjelp av kum, sluk eller nedgrave singel mfl.
• avskjeringsgrøfter: opne grøfter i kantsona mot utmark hindrar tilsig av vatn mot innmark

Drenering – Teori og praksis (statsforvalteren.no)

Informasjon økologisk landbruk og drenering (agropub.no)

Faktaark om drenering (nlr.no)

Artikkel om hydroteknikk med lenker til vidare lesing (nlr.no)

Redusert jordarbeiding

Dess meir intakte dei store og små jordaggregata er, dess betre kan jordstrukturen stå imot påverknaden av regn og overflateavrenning, og hindre erosjon som gir tap av jordpartiklar og næringsstoff. Grasdekte jorder og overvintring i stubb gir det beste vernet mot erosjon.

Redusert jordarbeiding vil seia at pløying utelatast og at det blir utført lettare eller minimal jordarbeiding før såing, som til dømes harving. Det minst forstyrrande for jorda er å så direkte i ubehandla jord (direktesåing). Dette kan vera utfordrande med tanke på ugras og soppførekomstar i det gjenverande plantematerialet. Ved høstsådde kornartar kan etableringa av såbed vera problematisk fordi jorda blir finfordelt ved harving etter pløying.

Arbeid med jorda aukar nedbryting av organisk materiale, ved at nedbrytarorganismane får større tilgang på oksygen. Jordas aggregat blir også øydelagde eller delte i mindre aggregat ved jordarbeiding, og blir meir utsett for erosjon.

Miljøtilpassa jordarbeiding (nibio.no)

Bruk av fangvekstar

Fangvekstar er vekstar som sås for å ta opp næringsstoff og verne jorda mot erosjon og avrenning av næringsstoff etter at hovudveksten er hausta. Fangvekstane sås anten om våren på om lag same tid som hovudveksten, eller rett etter hausting av tidlegvekstar.

Fangvekstar bidreg også til auka biodiversitet i jorda ved at dei har andre rotstrukturer og roteksudater enn hovudveksten, og bidreg derfor til å halda oppe eit rikt jordliv.

Fangvekstar som jordhelsetiltak (nibio.no)

Biokol (nibio.no)

Bruk av husdyrgjødsel

Bruk av husdyrgjødsel tilfører organisk materiale til jorda og næringsstoff til plantar og mikroorganismar. Noko av næringsstoffa i husdyrgjødsel finst i ei form som ikkje direkte kan takast opp av plantane. For at desse næringsstoffa skal bli tilgjengelege, må det organiske materialet gjerast om (mineraliseres) av jordorganismane. Dette bidreg positivt til den biologiske aktiviteten og det biologiske mangfaldet i jorda.

Bruk av biokol

Biokull tilfører organisk materiale i ei stabil form til jorda. Dette bidreg til auka karbonbinding i jorda. Samtidig kan biokolet forbetra jorda sine eigenskapar til å halda på vatn, auka luftinfiltrasjon og auka evna til å halde på næringsstoff.

Tiltak som påverkar jordhelse, er regulerte i fleire ulike lovverk

• Gjennom forskrift for produksjonstilskot er det eit krav om vegetasjonssoner langs vassdrag for å hindra tap av jord til vassdrag
• Jordlova stiller krav om miljøforsvarleg bruk av jord som skal forhindra tap av jord i form av erosjon
• Forskrift om lagring og bruk av gjødsel handlar om korleis gjødsel skal spreiast og oppbevarast for å sikra forsvarleg og effektiv bruk av gjødsel
• Forskrift om gjødselplanlegging stiller krav om dokumentasjon av gjødselplanlegginga
• Forbod mot nydyrking av myr
• Forskrift om plantevernmiddel stiller krav om å føra plantevernjournal og dokumentera at metodar for integrert plantevern er vurdert
• Omdisponering av jordbruksareal

Landbruksdirektoratet

Landbruksdepartementet har ansvar for lovforvaltning som gjeld næringsutøving for jordbruk, skogbruk og reindrift. Landbruksdirektoratet er nasjonal fagmyndigheit for dei sentrale landbrukspolitiske verkemidla. Dei ivaretar sektoransvaret til jordbruket for å halde oppe miljøtilstanden. Landbruksdirektoratet har ansvaret for nasjonal forvaltning av dei økonomiske tilskotsordningane som til dømes regionalt miljøtilskot i jordbruket.

Landbruksdirektoratet har utarbeidd eit nasjonalt program for jordhelse, der jordstruktur og jordkvalitet er sentrale emne. Programmet skal bidra til å auke kompetansen hos norske bønder. Det blir jobba med oppfølginga av dette.

Landbrukets tilskotsordningar

Det finst fleire ordningar i landbruket som gir tilskot til forbetring av jordhelse og jordvern.

• Tilskot til drenering av jordbruksjord
• Regionalt miljøtilskot i jordbruket (RMP)
• Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), gir tilskot til tiltak som reduserer tap av jord til vatn og forureining av jord og vatn.
• Nasjonale klima- og miljøtiltak (KMP), gir tilskot til prosjekt om mellom anna jord og jordhelse.