Hva er verdensarv

Verdensarven er den kultur- og naturarven som anses som å ha unik, universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt.

Verdensarvlista ble etablert i 1972 av UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv (the World Heritage List) er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Listen inneholder om lag 1 000 steder, både kultursteder og naturområder, i over 167 land. I Norge har vi åtte verdensarvsteder.

Verdensarvkonvensjonen definerer kategorier for hva som kan regnes som verdens kultur- og naturarv (verdensarvverdiene) og på hvilken måte verdenssamfunnet skal gå fram for å sikre denne arven. Det er et krav om at områdene som står på lista skal vernes og bli tatt vare på for fremtiden.

Verdensarvverdiene er definert gjennom ti kriterier.

Om verdensarven i Norge

For å bli tatt med på verdensarvlisten må et sted møte minst ett av de ti kriteriene. I Norge er det Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for å nominere steder til listen.

Norge har i dag åtte områder på UNESCOS liste over verdensarv.

  • Bryggen i Bergen (1979)
  • Urnes stavkirke (1979)
  • Røros bergstad og Circumferensen (1980 og utvidet i 2010)
  • Bergkunsten i Alta (1985)
  • Vegaøyan (2004)
  • Struves meridianbue – fire norske punkter (2005)
  • Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005)
  • Rjukan-Notodden industriarv (2015)

Verdensarv i Norge (unesco.no)

Landbrukets verdensarvsatsing

Av disse åtte verdensarvstedene i Norge er det spesielt treområder hvor landbruket spiller en vesentlig rolle. Dette er Vegaøyan på Helgelandskysten, Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjorden og Nærøyfjorden og Røros bergstad og Circumferensen Disse tre områdene har betydelige verdier knyttet til jordbrukets kulturlandskap, og hvor verdiene i stor grad vil bli svekket hvis det aktive jordbruket avtar eller opphører. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ta vare på disse verdiene.

Det settes av årlig midler over Landbrukets utviklingsfond til en egen satsing for å styrke landbruket i tre verdensarvområder. Landbruket har vært i tilbakegang i disse områdene og formålet med tilskuddene er å sikre fortsatt drift og skjøtsel. I 2023 var det satt av 9,5 millioner kroner over jordbruksavtalen til disse tre områdene. Det ble bevilget 2 millioner kroner over Klima og miljødepartementets(KLD) budsjett til samfinansiering med jordbruksavtalemidlene. I tillegg bidrar KLD med betydelige midler til verdensarvområdene som blant annet omfatter informasjonsarbeid og tilretteleggingstiltak for å ivareta forpliktelsene gjennom verdensarvkonvensjonene.

Kommunen har ansvaret for tilskuddsordningen. Midlene skal ses i sammenheng med andre midler fra landbruks- og miljøforvaltningen.
Det er utarbeidet områdeplaner og tiltaksplaner og tilskudd skal tildeles i henhold til planene for området.