Dugnad – verktøy for å ivareta kulturlandskapsverdiene på Stråholmen

Om øya Stråholmen 

Øya Stråholmen består av ca. 600 dekar med strandenger, svaberg og holmer, samt et lite klyngetun  der husa gir verdifull ly i det flate og åpne havlandskapet. Sammen med «storebror» Jomfruland finner du her et unikt jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier, skapt av mennesker i samspill med naturen gjennom generasjoner hvor sjøfart, losvirksomhet, fiske og jordbruk utgjorde livsgrunnlaget. Begge øyene inngår i satsingen Utvalgt kulturlandskap og som deler av Jomfruland Nasjonalpark. 

Ønske om endring 

I 1954 flyttet den siste familien i fra Stråholmen og beitingen opphørte også få år etter. Uten fastboende og bruk av beiteressursene var øya i ferd med å endre seg radikalt og landskapet skiftet karakter. På 1990-tallet begynte ting å skje. Velforeningen ønsket å stoppe gjengroingen og forfallet og ta tilbake noe av det historiske landskapet. Samtidig ble deler av øya vernet som landskapsvernområde og naturreservat. De opprinnelige naturkvalitetene og det kulturhistoriske landskapet skulle nå møtes og forvaltes videre. Den allerede etablerte dugnadskulturen viste seg å være en nøkkel for å lykkes med oppgaven. Da Stråholmen Vel blei etablert i 1969 var motivet nettopp å organisere og samle folk til innsats for felles verdier og oppgaver, tidligere fastboende som nye hyttefolk. 

Stråholmen i dag 

Jomfruland og Stråholmen fikk status som Utvalgte kulturlandskap i 2009. I dag fremstår Stråholmen som en vital og levende øy med sine unike landskapskapskvaliteter, velholdte bygninger og infrastruktur.  Takket være ildsjeler med røtter på øya og stor interesse for og kunnskap om naturmangfold, historie og landskapsskjøtsel, er det gjennom mange tiår blitt etablert en sterk og høyt verdsatt dugnadskultur som motor for å ivareta kulturlandskapsverdiene. En flokk utegående villsau har også blitt en viktig del av dugnadsarbeiderne (1998). 

Noe av det viktigste dugnadsarbeidet som gjøres med støtte fra UKL er: 

• Bidra til oppføring av ny låve (2010) og sauefjøs (2018) 
• Årlig rydding av vegetasjon og landskapspleie 
• Årlig vedlikehold av steingjerder 
• Årlig vedlikehold av tre-gjerder, bygninger og stier / veier 
• Årlig slått og høyonn 
• Diverse informasjonstiltak 
• Årlig gjennomføring av den tradisjonsrike Stråholmen dagen (70-80 personer deltar på dugnad og fest kombinert med årsmøte og auksjon) 
• Arrangere skjøtselsarbeid for øyas egen ungdom. 10-15 ungdommer får litt betalt for hver sommer å jobbe to uker 

Verdien av dugnad 

Angående verdien av dugnad uttaler ildsjel og nestor Torstein Kiil følgende; - Like stor betydning (som selve arbeidet) har imidlertid den sosiale verdien. Folk blir på den måten kjent med hverandre. Når man møtes på sommeren, er det kanskje ett år siden man så hverandre sist. Da er det hyggelig å friske opp bekjentskapet og utveksle nyheter fra familien eller annet. Nye mennesker kommer til og den yngre generasjon blir gradvis dradd med inn i felleskapet og får nye venner. Å løse oppgaver i felleskap gir eierskap og økt glede. Det å ivareta denne verdifulle natur- og kulturarven for fremtidige generasjoner, er et felles ansvar. Å løfte i flokk gir resultater, også for vår egen tilhørighet og trivsel. 

Noen av nøklene for å lykkes med dugnad som arbeidsform på Stråholmen har ligget i følgende: 

• Etablere årlige faste tidspunkt / tradisjoner for gjennomføring av oppgaver / dugnader 
• Informere i god tid 
• Invitere og engasjere alle aldersgrupper, spesielt også barn og unge 
• Organisere noe av sommerens oppgaver som sommerjobber for ungdom 
• Alltid kombinere større dugnader med tid til god mat og god prat 
• Dugnadsarbeidene muliggjør at noe av UKL tilskuddene kan brukes til innkjøp av skjøtselsutstyr