Norsk landbruk - tall og fakta

• Antall jordbruksbedrifter i Norge er 37 627 (2023).
• Ca. 3,5 prosent av Norges areal er dyrket. Det tilsvarer 9 854 040 dekar.

Selvforsyningsgrad i 2022

• Korn som mel (ikke medregnet ris) hadde en selvforsyningsgrad på 31 prosent.
• Selvforsyningsgraden for melk og melkeprodukter er nærmere 98 prosent.
• Ost var på 81 prosent. 
• Kjøtt samlet lå på 96 prosent.
• Poteter 76 prosent.
• Bær og frukt har lavere selvforsyningsgrad på hhv 18 og 5 prosent.
• Poteter 75 prosent.
• Grønnsaker hadde en selvforsyning på 48 prosent

Korn

• Produksjonen av korn, erter, oljefrø og åkerbønner i 2022 er 19 prosent større enn i 2021
• Andelen norsk matkorn i var 75 prosent i 2022, den høyeste andelen på 14 år.
• I 2022 brukte møllene ca. 324 000 tonn matkorn, en nedgang på 2,7 prosent fra 2021.

Melk

• Det ble produsert 1 467 mill. liter i 2022. 78 mill. liter mindre enn i 2021.
• Tine råvare betalte bøndene i gjennomsnitt kr 5,40 per liter for melka i 2022.
• Vi drikker mindre melk. Nedgangen i 2022 var 7,1 prosent i volum sammenlignet med 2021.

Kjøtt og egg

• Svineproduksjonen gikk ned med 1,2 prosent i 2022, og endte på i underkant av 133 200 tonn.
• Fjørfekjøttproduksjonen økte sterkt i 2021 trolig grunnet ekstra etterspørselsvekst da samfunnet var mer lukket, mens produksjonen i 2022 viste en svak tilbakegang på 0,7 prosent til 114 826 tonn.
• Det ble produsert nærmere 92 100 tonn storfe i 2022, en økning på 4,9 prosent fra året før. Økningen forklares med melkeprodusentenes tilpasning til reduserte melkekvoter, som førte til økt slakting av melkekyr.
• Produksjon av sau- og lammekjøtt var i 2022 på om lag 23 480 tonn som er en nedgang på 3,6 prosent fra 2021.
• Det var overproduksjon av egg i 2002, noe som førte til tidlig slakting av høns.
• Norge er selvforsynt med egg.
• I 2022 ble det solgt 65 476 tonn egg.

Frukt og grønt

Vi dyrker ca. 230 000 tonn frukt og grønnsaker i Norge

• I antall tonn ser produksjonstallene slik ut:
  • Grønnsaker 202 684 tonn.
  • Bær 8 808 tonn.
  • Frukt 22 777 tonn.

• 37,4 prosent av Norges areal er dekket av skog.
• Årlig tilvekst er på om lag 24,5 mill. kubikkmeter.
• I 2022 ble det avvirk 11,63 mill. kubikkmeter. Det er historisk høyt.
• Skogbruk er en langsiktig produksjon som planlegges i et hundreårs perspektiv.
• Klimakur 2030 viser at skog årlig står for et nettoopptak av CO2 på 25-30 millioner tonn.
• Det stående volumet er mer enn tredoblet de siste 100 årene. Denne volumøkningen representerer et CO2-opptak fra atmosfæren på om lag 1,7 mrd. tonn. Stående volum er fortsatt økende.
• Skog er viktig som vern mot ras og flom.
• Gjennomsnittlig tømmerpris til skogeier var i 2022 på kr 502 per kubikkmeter mot kr 436 i 2021. Dette er prisrekord.
• I 2022 ble det eksportert 2,15 mill. kubikkmeter sagtømmer og 1,96 mill. kubikkmeter massevirke av gran og furu
• Verdien av eksportert trelast og varer av tre var i 2022 på 8,5 mrd. kroner, en økning på 19 prosent fra 2021.
• 60-70 prosent av den trelasten som produseres i Norge selges til forbrukere i Norge, eksportandelen går hovedsakelig til Europa.

• I Norge er det 3 000 reineiere 

Areal

• Reindrift foregår i nesten 140 av landets kommuner
• Antallet rein varierer fra år til år, men det finnes i dag om lag 215.000 tamrein i Norge, mer enn 150.000 av dem i Finnmark. 
• Området strekker seg fra Finnmark i nord og til Engedal i Hedmark i sør. 
• I tillegg til den samiske reindriften, foregår det reindrift i fjellområdene i Sør-Norge. Denne driften er organisert av tamreinlag. 
• Det samiske reindriftsområde er delt inn i 6 regionale beiteområder: 
  • Øst-Finnmark 
  • Vest-Finnmark 
  • Troms 
  • Nordland 
  • Nord-Trøndelag 
  • Sør-Trøndelag og Hedmark
• Reindriften er organisert i siidaer. Dette er familiegrupper eller arbeidsfellesskap som samarbeider om de ulike oppgavene som inngår i reindriften.
• De seneste årene har det vært i underkant av 100 sommersiidaer og 150 vintersidaer i det samiske reinbeiteområdet.
• Reindriften i fjellområdene i Sør-Norge drives gjennom fire tamreinlag for Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. I tillegg utøver Rendal Renselskap en særegen reindrift, basert på slakt av privateide dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil

Produksjon

• Reindriften baserer seg på utmarksbeiter, og værforhold er derfor bestemmende for den totale produksjonen.
• Det gjennomsnittlige slakteuttaket er på landsbasis 35 prosent av vårflokken – eller omlag 75.000 rein årlig.
• Med en gjennomsnittsvekt på 22,5 kilo, gir dette et slaktekvantum på 1700 tonn.  

• Ca. 3,5 prosent av Norges areal er dyrkbar mark
•  2 982 dekar dyrka jord blei omdisponert til andre formål enn landbruk i 2021, og det nye jordvernmålet på maksimalt 3 000 dekar omdisponert per år, blei dermed nådd på første forsøk.
• Omdisponering til bolig, samferdsel og næring stod for tre fjerdedeler av omdisponeringene.
• 18 084 dekar ble godkjent nydyrka i 2021, noe som er ca. 3 500 dekar mindre enn året før og over 10 000 dekar mindre enn rekordåret 2019. Det blei gitt dispensasjon til nydyrking av 815 dekar myr i 2021.

Eksport

• Eksporten av jordbruksvarer i 2022 var på 16,8 mrd. kroner. Den økte med 18,1 prosent fra 2021. Det tilsvarer ca. 3 170 kroner per person.
• Av sentrale norske jordbruksvarer var eksporten av meieriprodukter den største, målt i verdi. Det ble eksportert meieriprodukter for ca. 740 mill. kroner, og eksporten av ost utgjorde rundt 320 mill. kroner av dette.
• Andre varer det ble eksportert mye av, var bakervarer, som ble eksportert for 739 mill. kroner i 2022. Herunder er det en spesiell stor eksport av knekkebrød. I 2022 ble det eksportert knekkebrød for mer enn 187 mill. kroner. Til sammenligning lå denne eksporten i årene 2012–2014 på rundt 15 mill. kroner per år. Mer enn halvparten av eksporten i 2022 gikk til USA.
• I 2022 gikk eksporten noe opp fra året før, og endte på 295 mill. kroner, eller litt i overkant av 7 800 tonn.

Import

• I 2022 ble det importert jordbruksvarer for 102,9 mrd. kroner, en økning på 14,9 prosent fra året før. Det tilsvarer ca. 19 400 kroner per person.
• Endring i nordmenns forbruk har også bidratt til vekst i importen. Fra 2015 til 2022 har importen av drikkevarer økt mye. Importen av vin økte eksempelvis med rundt 12 prosent fra 2015, målt i mengde. Importverdien av mineralvann og energidrikk har gått opp fra 646 mill. kroner i 2015 til nærmere 2,19 mrd. kroner i 2022.
• Økt fokus på klimaendringer påvirker forbrukervalg i stadig større grad. Hvis dette gir større forbruk av plantebaserte produkter, som ikke blir laget av norske råvarer, vil det gi endringer i importen. Redusert kjøttproduksjon vil gi mindre behov for importerte kraftfôrråvarer, og større import av plantebaserte produkter som substitutt til kjøttet.
• Den største andelen av importen av jordbruksvarer kommer fra EU-land. Importen derfra utgjorde ca. 57 prosent av importverdien i 2022.
• Importen fra Brasil økte med 36 prosent fra 2021 til 2022.