Norsk landbruk - tall og fakta

• Antall jordbruksbedrifter i Norge er 37 267 (2024).
• Ca. 3,5 prosent av Norges areal er fulldyrket. Det tilsvarer 9 859 127 dekar (2024).
• Hver sjette bonde er en kvinne (17,3 prosent i 2024).

Selvforsyningsgrad i 2023

• Norge er 44% selforsynt med kalorier. 39% om det korrigeres for importert dyrefôr (2024).
• Selvforsyningsgraden for melk og melkeprodukter er nærmere 98 prosent.
• Ost var på 81 prosent. 
• Kjøtt samlet lå på 96 prosent.
• Poteter 77 prosent.
• Bær og frukt har lavere selvforsyningsgrad på hhv 17 og 4 prosent.
• Grønnsaker hadde en selvforsyning på 49 prosent

Korn

• Produksjonen av korn, erter, oljefrø og åkerbønner i 2024 er 40 prosent høyere enn i 2023.
• Andelen norsk matkorn i var 30 prosent i 2024.
• I 2023 brukte møllene ca. 315 000 tonn matkorn.

Melk

• Antall melkekyr var 202 771 (2024).
• Det ble produsert 1 404 mill. liter i 2023. 63 mill. liter mindre enn i 2022.
• Tine råvare betalte bøndene i gjennomsnitt kr 5,73 per liter for melka i 2023.
• Vi drikker mindre melk. Nedgangen i 2023 var 1,4 prosent i volum sammenlignet med 2022.

Kjøtt og egg

• Svineproduksjonen endte på 131 800 tonn i 2023, en nedgang på 1,1 prosent fra 2022.
• Fjørfekjøttproduksjonen økte med 2 prosent i 2023, ned en produksjon på 117 000 tonn. 
• Produksjonen av storfekjøtt økte i 2021 og 2022, men gikk betydelig ned i 2023. Det ble produsert nærmere 90 600 tonn storfekjøtt i 2023, en nedgang på 1,6 prosent fra året før. Nedgangen skyldes først og fremst redusert slakt av melkekyr.
• Produksjonen av sau- og lammekjøtt gikk ned med 5 prosent i 2023, og var på 22 370 tonn.
• Det ble levert 65 286 tonn egg til pakkeriene i 2023, 0,1 prosent mer enn i 2022. Situasjonen med overskudd på egg endret seg i 2023, da det var mangel på egg i flere perioder. Dette skyldes høyere salg i butikk enn forventet samt et høyt internasjonalt prisnivå som bidro til at industrien etterspurte mer norske egg enn før.

Frukt og grønt

Vi dyrket ca. 235 000 tonn frukt og grønnsaker i Norge i 2023.

• I antall tonn ser produksjonstallene slik ut:
  • Grønnsaker 143 224 tonn.
  • Bær 4 376 tonn.
  • Frukt 13 709 tonn.
  • Potet 73 763

• 37,8 prosent av Norges areal er dekket av skog (2024).
• Produktivt skogareal i 2023 er 69 939 361 dekar.
• Årlig tilvekst er på om lag 22,1 mill. kubikkmeter.
• I 2024 ble det avvirket 11,97 mill. kubikkmeter tømmer.
• Skogbruk er en langsiktig produksjon som planlegges i et hundreårs perspektiv.
• Norges klimagassregnskap viser at skog i 2021 sto for et nettoopptak av CO2 på 17,9 millioner tonn.
• Det stående volumet er mer enn tredoblet de siste 100 årene. Denne volumøkningen representerer et CO2-opptak fra atmosfæren på om lag 1,7 mrd. tonn.
• Skog er viktig som vern mot naturfarer som ras og flom.
• Gjennomsnittlig tømmerpris til skogeier var i 2023 på 539 kroner per kubikkmeter, en økning på 7,5 prosent fra 2022. Dette er prisrekord.
• I 2023 ble det eksportert 1,98 mill. kubikkmeter sagtømmer og 1,81 mill. kubikkmeter massevirke av gran og furu.
• 34 prosent av det norske tømmeret ble eksportert. Sverige Tyskland og Latvia er de største mottakerlandene. 
• Verdien av eksportert tømmer og trebaserte varer i 2023 på om lag 20 mrd. kroner. ( Herav: Verdien av eksportert tømmer, trelast og varer av tre m.m. unntatt møbler var i 2023 på nesten 9 mrd. kroner Eksportverdien av papir, papirmasse og papirvarer var i 2023 nær 11,2 mrd. 

• I Norge er det 3 000 reineiere 

Areal

• Reindrift foregår i nesten 140 av landets kommuner
• Antallet rein varierer fra år til år. I 2024 var det215 361 tamrein i Norge, cirka halvparten av dem i Finnmark. 
• Reindriftsområdet strekker seg fra Finnmark i nord og til Engedal i Hedmark i sør. 
• Det samiske reindriftsområde er delt inn i 6 regionale beiteområder: 
  • Øst-Finnmark 
  • Vest-Finnmark 
  • Troms 
  • Nordland 
  • Nord-Trøndelag 
  • Sør-Trøndelag og Hedmark
• Reindriften er organisert i siidaer. Dette er familiegrupper eller arbeidsfellesskap som samarbeider om de ulike oppgavene som inngår i reindriften.
• De seneste årene har det vært i underkant av 100 sommersiidaer og 150 vintersidaer i det samiske reinbeiteområdet.
• I tillegg til den samiske reindriften, foregår det reindrift i fjellområdene i Sør-Norge. Denne driften er organisert av tamreinlag. 

Produksjon

• Reindriften baserer seg på utmarksbeiter, og værforhold er derfor bestemmende for den totale produksjonen.
• I 2024 ble det slaktet 57 302 rein.
• Prisen på reinkjøtt har steget de siste årene, og i 2024 var gjennomsnittsprisen 101,38 kr/kg. 

• Ca. 3,5 prosent av Norges areal er dyrka jord.
• 2 941 dekar dyrka jord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2024. 
• Omdisponering til bolig, samferdsel og næring stod for to tredjedeler av omdisponeringene.
• 9 947 dekar ble godkjent nydyrka i 2023, noe som er ca. 6 000 dekar mindre enn året før og nesten 20 000 dekar mindre enn rekordåret 2019. Det har ikke vært registrert så lave tall for nydyrking siden rapporteringen startet i 2005. 

Eksport

• Det ble eksportert jordbruksvarer til en verdi av 19,5 mrd. kroner i 2023, en økning på 15 prosent fra 2022.
• Av sentrale norske jordbruksvarer var eksporten av kjøtt den største, målt i verdi. Det ble eksportert kjøtt for 329 mill. kroner, eller 7 600 tonn.
• Andre varer det ble eksportert mye av, var bakevarer, som ble eksportert for 847 mill. kroner. Det er en økning på 13,7 prosent fra 2022. Herunder er det en spesiell stor eksport av knekkebrød. I 2023 ble det eksportert knekkebrød til en verdi av 186 mill. kroner, og mer enn halvparten gikk til USA. Til sammenligning lå denne eksporten på rundt 15 mill. kroner i årene 2012– 2014. 
• Eksporten av meierivarer gikk kraftig ned i 2023, fra 740 mill. kroner i 2022 til 145 mill. kroner i 2023. Dette tilsvarte en nedgang på hele 80 prosent, og den største reduksjonen var i eksporten av ost. Dette kan blant annet forklares med at Tines ysteri i Irland har tatt over mye av denne handelen.

Import

• I 2023 ble det importert jordbruksvarer for 113,6 mrd. kroner, en økning på 10 prosent, målt i verdi, sammenlignet med 2022. Målt i mengde, derimot, var det en nedgang i importen på 2,7 prosent.
• Endring i nordmenns forbruk har også bidratt til vekst i importen. Fra 2016 til 2023 har importen av drikkevarer økt mye. Importen av vin økte med 6 prosent i denne perioden, målt i mengde. I samme periode har importverdien av mineralvann tilsatt sukker økt med hele 77 prosent.
• Klimahensyn påvirker forbrukervalg i stadig større grad. Det vil gi endringer i importen dersom dette gir redusert produksjon av kjøtt og økt forbruk av plantebaserte produkter. På en side blir det mindre behov for importerte kraftfôrråvarer, men på den andre siden kan det bli en økt import av plantebaserte produkter og tilhørende råvarer.
• Klimaendringer vil også påvirke importbehovet i framtiden. Enkelte år kan tørke eller mye regn føre til avlingssvikt, som gir større importbehov. Hyppigere episoder med ekstremvær i årene framover vil kunne føre til større variasjon i importbehovet fra år til år.
• Den største andelen av importen av jordbruksvarer kommer fra EU-land, og da spesielt Danmark og Sverige. Denne importen utgjorde ca. 60 prosent av importverdien i 2023. Det viktigste unntaket her er Brasil, som er det fjerde største importlandet vårt.