Norsk landbruk - tall og fakta. - Landbruksdirektoratet

Produksjonen av korn, erter, oljefrø og åkerbønner i 2022 er 19 prosent større enn i 2021
Andelen norsk matkorn i var 75 prosent i 2022, den høyeste andelen på 14 år.
I 2022 brukte møllene ca. 324 000 tonn matkorn, en nedgang på 2,7 prosent fra 2021.

Det ble produsert 1 467 mill. liter i 2022. 78 mill. liter mindre enn i 2021.
Tine råvare betalte bøndene i gjennomsnitt kr 5,40 per liter for melka i 2022.
Vi drikker mindre melk. Nedgangen i 2022 var 7,1 prosent i volum sammenlignet med 2021.

Svineproduksjonen gikk ned med 1,2 prosent i 2022, og endte på i underkant av 133 200 tonn.
Fjørfekjøttproduksjonen økte sterkt i 2021 trolig grunnet ekstra etterspørselsvekst da samfunnet var mer lukket, mens produksjonen i 2022 viste en svak tilbakegang på 0,7 prosent til 114 826 tonn.
Det ble produsert nærmere 92 100 tonn storfe i 2022, en økning på 4,9 prosent fra året før. Økningen forklares med melkeprodusentenes tilpasning til reduserte melkekvoter, som førte til økt slakting av melkekyr.
Produksjon av sau- og lammekjøtt var i 2022 på om lag 23 480 tonn som er en nedgang på 3,6 prosent fra 2021.
Det var overproduksjon av egg i 2002, noe som førte til tidlig slakting av høns.
Norge er selvforsynt med egg.
I 2022 ble det solgt 65 476 tonn egg.

Vi dyrker ca. 230 000 tonn frukt og grønnsaker i Norge

I antall tonn ser produksjonstallene slik ut:
- Grønnsaker 202 684 tonn.
- Bær 8 808 tonn.
- Frukt 22 777 tonn.

37,4 prosent av Norges areal er dekket av skog.
Årlig tilvekst er på om lag 24,5 mill. kubikkmeter.
I 2022 ble det avvirk 11,63 mill. kubikkmeter. Det er historisk høyt.
Skogbruk er en langsiktig produksjon som planlegges i et hundreårs perspektiv.
Klimakur 2030 viser at skog årlig står for et nettoopptak av CO2 på 25-30 millioner tonn.
Det stående volumet er mer enn tredoblet de siste 100 årene. Denne volumøkningen representerer et CO2-opptak fra atmosfæren på om lag 1,7 mrd. tonn. Stående volum er fortsatt økende.
Skog er viktig som vern mot ras og flom.
Gjennomsnittlig tømmerpris til skogeier var i 2022 på kr 502 per kubikkmeter mot kr 436 i 2021. Dette er prisrekord.
I 2022 ble det eksportert 2,15 mill. kubikkmeter sagtømmer og 1,96 mill. kubikkmeter massevirke av gran og furu
Verdien av eksportert trelast og varer av tre var i 2022 på 8,5 mrd. kroner, en økning på 19 prosent fra 2021.
60-70 prosent av den trelasten som produseres i Norge selges til forbrukere i Norge, eksportandelen går hovedsakelig til Europa.

Reindrift foregår i nesten 140 av landets kommuner
Antallet rein varierer fra år til år, men det finnes i dag om lag 215.000 tamrein i Norge, mer enn 150.000 av dem i Finnmark.
Området strekker seg fra Finnmark i nord og til Engedal i Hedmark i sør.
I tillegg til den samiske reindriften, foregår det reindrift i fjellområdene i Sør-Norge. Denne driften er organisert av tamreinlag.
Det samiske reindriftsområde er delt inn i 6 regionale beiteområder:
- Øst-Finnmark
- Vest-Finnmark
- Troms
- Nordland
- Nord-Trøndelag
- Sør-Trøndelag og Hedmark
Reindriften er organisert i siidaer. Dette er familiegrupper eller arbeidsfellesskap som samarbeider om de ulike oppgavene som inngår i reindriften.
De seneste årene har det vært i underkant av 100 sommersiidaer og 150 vintersidaer i det samiske reinbeiteområdet.
Reindriften i fjellområdene i Sør-Norge drives gjennom fire tamreinlag for Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. I tillegg utøver Rendal Renselskap en særegen reindrift, basert på slakt av privateide dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil

Reindriften baserer seg på utmarksbeiter, og værforhold er derfor bestemmende for den totale produksjonen.
Det gjennomsnittlige slakteuttaket er på landsbasis 35 prosent av vårflokken – eller omlag 75.000 rein årlig.
Med en gjennomsnittsvekt på 22,5 kilo, gir dette et slaktekvantum på 1700 tonn.

Ca. 3,5 prosent av Norges areal er dyrkbar mark
2 982 dekar dyrka jord blei omdisponert til andre formål enn landbruk i 2021, og det nye jordvernmålet på maksimalt 3 000 dekar omdisponert per år, blei dermed nådd på første forsøk.
Omdisponering til bolig, samferdsel og næring stod for tre fjerdedeler av omdisponeringene.
18 084 dekar ble godkjent nydyrka i 2021, noe som er ca. 3 500 dekar mindre enn året før og over 10 000 dekar mindre enn rekordåret 2019. Det blei gitt dispensasjon til nydyrking av 815 dekar myr i 2021.

Eksporten av jordbruksvarer i 2022 var på 16,8 mrd. kroner. Den økte med 18,1 prosent fra 2021. Det tilsvarer ca. 3 170 kroner per person.
Av sentrale norske jordbruksvarer var eksporten av meieriprodukter den største, målt i verdi. Det ble eksportert meieriprodukter for ca. 740 mill. kroner, og eksporten av ost utgjorde rundt 320 mill. kroner av dette.
Andre varer det ble eksportert mye av, var bakervarer, som ble eksportert for 739 mill. kroner i 2022. Herunder er det en spesiell stor eksport av knekkebrød. I 2022 ble det eksportert knekkebrød for mer enn 187 mill. kroner. Til sammenligning lå denne eksporten i årene 2012–2014 på rundt 15 mill. kroner per år. Mer enn halvparten av eksporten i 2022 gikk til USA.
I 2022 gikk eksporten noe opp fra året før, og endte på 295 mill. kroner, eller litt i overkant av 7 800 tonn.

I 2022 ble det importert jordbruksvarer for 102,9 mrd. kroner, en økning på 14,9 prosent fra året før. Det tilsvarer ca. 19 400 kroner per person.
Endring i nordmenns forbruk har også bidratt til vekst i importen. Fra 2015 til 2022 har importen av drikkevarer økt mye. Importen av vin økte eksempelvis med rundt 12 prosent fra 2015, målt i mengde. Importverdien av mineralvann og energidrikk har gått opp fra 646 mill. kroner i 2015 til nærmere 2,19 mrd. kroner i 2022.
Økt fokus på klimaendringer påvirker forbrukervalg i stadig større grad. Hvis dette gir større forbruk av plantebaserte produkter, som ikke blir laget av norske råvarer, vil det gi endringer i importen. Redusert kjøttproduksjon vil gi mindre behov for importerte kraftfôrråvarer, og større import av plantebaserte produkter som substitutt til kjøttet.
Den største andelen av importen av jordbruksvarer kommer fra EU-land. Importen derfra utgjorde ca. 57 prosent av importverdien i 2022.
Importen fra Brasil økte med 36 prosent fra 2021 til 2022.

For landbruket