Årlig reduseres mengden matjord i Norge. Målet med tilskudd til kommunale jordvernstrategier er å styrke jordvernet lokalt ved å øke kunnskapen om jordbruksarealer, skape bevissthet om betydningen av å ta vare på matjorda og redusere omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord i kommunene.
Kommunene møter ulike utfordringer
De 11 kommunene som mottar tilskudd, varierer i størrelse og har ulike utfordringer. Noen har stort utbyggingspress på jordbruksarealer, mens andre ser at jorda går ut av drift.
Strategiarbeidet skal:
- Kartlegge hvor den verdifulle dyrka og dyrkbare jorda ligger
- Vurdere trusler, som utbyggingspress eller nedlegging av jordbruk
- Foreslå tiltak for å redusere nedbygging og sikre at jorda fortsatt brukes til matproduksjon
Målet med en slik strategi er å bidra til bærekraftig arealbruk og bedre beslutninger i planlegging og utbygging. Gjennom tilskuddsordningen legger direktoratet til rette for at flere kommuner får på plass strategier som sikrer matjorda for framtiden.
Ambisiøse mål krever bevisste handlinger
Nasjonalt er målet å begrense tapet av matjord til maksimalt 2 000 dekar per år innen år 2030.
–Vi må ta vare på matjord fordi den er grunnlaget for å dyrke mat. God matjord er en begrenset ressurs. Når den først bygges ned, er den som regel tapt - uten matjord blir det vanskelig å produsere mat, sier Aud-Ingrid Krefting, seksjonssjef i Landbruksdirektoratet.
Siden 2022 har over 50 kommuner fått tilskudd til å utarbeide kommunale jordvernstrategier.
Kommuner som har fått tilskudd i 2025:
- Lillestrøm, Akershus (kr 260 000)
- Nes, Akershus (kr 320 000)
- Nordre Land, Innlandet (kr 60 000)
- Søndre Land, Innlandet (kr 60 000)
- Luster, Vestland ((kr 100 000)
- Vanylven, Vestland (kr 150 000)
- Rauma, Møre og Romsdal (kr 230 000)
- Ørland, Trøndelag (kr 120 000)
- Vefsn, Nordland (kr 175 000)
- Nordreisa, Troms (kr 150 000)
- Kvænangen, Troms (142 000)