Drenering har positive effekter for jordbruksproduksjon. Ved å lede overflødig vann fra jorda gjennom grøfting eller omgraving kan man bidra til å forlenge vekstsesongen, forbedre jordstrukturen og plantenes utnyttelse av oksygen og gjødsel. Til sammen kan disse øke avlingsmengde -og kvalitet, og redusere risikoen for jordpakking ved kjøring. Dette blir stadig viktigere i et endret klima.
–Til tross for dreneringens positive effekter, har aktiviteten de siste årene vært historisk lav i forhold til nasjonale dreneringsbehov, sier rådgiver Semona Issa i Landbruksdirektoratet. Den viktigste årsaken til dette er høye dreneringskostnader, kombinert med lav investering i drenering på leid jord. Nær halvparten av all dyrka jord er leiejord i Norge.
Tilskudd har vært en driver for mer drenering
Myndighetene har gjennom årene forsøkt å motivere til økt aktivitet gjennom tilskudd. I 2013 ble det, etter en oppholdsperiode noen år, innført nasjonalt tilskudd til drenering av jordbruksjord. Tilskuddssatsene har deretter økt noe ved jordbruksoppgjørene, og i 2023 var satsene på et historisk høyt nivå på 4000 kroner per dekar. Ordningen har aldri sett en sterkere etterspørsel etter tilskudd enn i 2023.
–Dette viser hvor viktig ikke bare statlige tilskudd, men også tilskuddsnivået, er for å stimulere aktiviteten, kommenterer Semona Issa. Tilskuddene økte med 110 millioner kroner fra 2022 til 2023. 20 prosent av dette skyldtes økte satser, resten var økt aktivitet. –Sett i dekar jordbruksareal som er drenert, var økningen ikke spesielt høy sammenlignet med andre år, men snudde imidlertid en klar negativ trend observert etter 2017, fortsetter Issa. Det samme gjelder antall søknader innvilget.
Stort og økende behov
Siden ordningen ble innført i 2013, er det gitt tilskudd til drenering av nær 520 000 dekar. Likevel er vi langt fra å dekke det nasjonale behovet for drenering. Ifølge en NIBIO-rapport fra 2020, som blant annet undersøker dreneringsbehovet i landet, var omtrent 650 000 dekar jordbruksareal i Norge fortsatt dårlig drenert i 2018.
Jordbruksarealet med behov for drenering vil sannsynligvis øke, gitt klimaendringer og behov for å erstatte gamle dreneringssystemer.
Dreneringsaktiviteten tidligere år viser derimot at det ikke er realistisk å drenere mer enn ca. 50 000 dekar per år. Behovet for tilskudd til drenering vil være høyt i minst ti år fremover anslår Semona Issa. Dette er viktig for jordbruket, men vil også påvirke miljøet, kommenterer hun.
Hva med klimagassutslipp?
–Når det gjelder klimagassutslipp og nettoeffekten av drenering på dette, er bildet svært komplisert og sterkt avhengig av ulike faktorer som blant annet organisk innhold og pH i jorda, gjødslingspraksis, dreneringsmetode og intensitet, og ikke minst, værforhold, forklarer Issa.
–Det er mye forskning på dette og man kan ikke uten videre trekke en klar konklusjon om effekten av drenering på utslipp av ulike klimagasser, fortsetter hun.
Skal ikke gå på bekostning av vannkvaliteten
Godt drenert jord er mindre utsatt for overflateavrenning og erosjon og taper dermed mindre jordpartikler og fosfor til nærliggende vannforekomster. På den måten bidrar drenering også til bedre vannkvalitet.
Dreneringssystemet er imidlertid hovedveien for nitrogenavrenning fra jordbruket. Dette til tross for at drenering kan bidra til bedre nitrogenutnyttelse hos plantene. Her tapes nitrogen fra gjødsel hovedsakelig i form av nitrat, gjennom dreneringsgrøftene. For å redusere dette tapet er det svært viktig å unngå overskudd av nitrogen i jorda.
God gjødslingspraksis er dermed et av de viktigste tiltakene, spesielt gjødsling til rett tid og til det aktuelle avlingsbehovet. Det å unngå jordarbeiding om høsten er et annet godt tiltak som kan kombineres med god gjødslingspraksis.
–Vi må løfte frem dreneringens rolle i nitrogenavrenning fra jordbruket og hvordan man kan minimere den. Økt satsing på drenering må ikke gå på bekostning av vannkvaliteten, avslutter Semona Issa.