Skogbruksmyndighetene har siden 1994 gjennomført en årlig kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst blant et tilfeldig utvalg skogeiere. Bærekraftforskriften er grunnlaget når skogbruksansvarlig i kommunen oppsøker og undersøker tre år gamle hogstfelt hos tilfeldig utvalgte skogeiere.
Les rapporten «Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst» for 2024.
Viser økning for lukka hogst, men fortsatt mest flatehogst
Flatehogst eller lukka hogst - dette er satt søkelys på de siste årene. Hvordan vi hogger skog påvirker både karbonfangst, biologisk mangfold, vannkvalitet og hvor mye tømmer skogen leverer. Nibio har i rapporten «Effekter på karbondynamikk, miljø og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer» vist til at en større del av skogen er egnet for lukka hogstformer.
Den nyeste kartleggingen viser en økning i bruk av lukka hogstformer, men fortsatt er det flatehogst som er dominerende. -Det er grunn til å tro at lukka hogstformer vil øke i åra som kommer, sier seniorrådgiver Anna Bjørken i Landbruksdirektoratet.
Minst hogst på skog med lav bonitet
Vekstvilkårene i skogen er forskjellig. Det beskrives med bonitet. Skog på lav bonitet vokser seint, mens skog på høy bonitet vokser fort. Resultatkartleggingen viser at det hogges forholdsmessig mindre på lav bonitet enn det bonitetsfordelingen i skogen (NIBIO) skulle tilsi.
-Veldig overraskende er ikke dette. En større del av arealene på lav bonitet gir av ulike årsaker ikke grunnlag for økonomisk drift. Da blir det heller ikke hogd, kommenterer Bjørken.
Bærekraftforskriften endret i 2024
Bærekraftforskriften stiller krav til foryngelse av skog for å hindre utarming av skogressursen.
I siste kartlegging var 74 prosent av arealet er tilfredsstillende forynget. Tallene er lavest i Vestland, Nordland, Rogaland og Møre og Romsdal. Det var en nedgang på areal som oppfyller foryngelsesplikten. Dette kan ha sammenheng med endringer i bærekraftforskriften som trådte i kraft i 2024.
Naturlig foryngelse – kartlegger vi for tidlig
Naturlig foryngelse er mest vanlig knyttet til foryngelse av furu. Planting er mest vanlig ved foryngelse av gran.
-Kartleggingen foregår tre år etter hogst. For naturlig foryngelse er nok dette for tidlig, delvis alt for tidlig, for å kunne fastslå om foryngelsesplikten blir oppfylt eller ikke, kommenterer Bjørken. Mer interessant er det om forholdene ligger til rette for naturlig foryngelse, som at det er satt igjen nok frøtrær på feltet, avslutter hun.