Årlig reduseres mengden matjord i Norge. Målet med tilskudd til kommunale jordvernstrategier er å styrke jordvernet lokalt ved å øke kunnskapen om jordbruksarealer, skape bevissthet om betydningen av å ta vare på matjorda og redusere omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord i kommunene.
Kommunene møter ulike utfordringer
De fire kommunene som mottar tilskudd, varierer i størrelse, men har relativt like utfordringer. Det er stort utbyggingspress på jordbruksarealer rundt tettstedene/ lokalsentre, mens jorda går ut av drift i andre deler av kommunene.
Strategiarbeidet skal:
- Kartlegge hvor den verdifulle dyrka og dyrkbare jorda ligger
- Vurdere trusler, som utbyggingspress eller nedlegging av jordbruk
- Foreslå tiltak for å redusere nedbygging og sikre at jorda fortsatt brukes til matproduksjon
Målet med en slik strategi er å bidra til bærekraftig arealbruk og bedre beslutninger i planlegging og utbygging. Gjennom tilskuddsordningen legger direktoratet til rette for at flere kommuner får på plass strategier som sikrer matjorda for framtiden.
Ambisiøse mål krever bevisste handlinger
Nasjonalt er målet å begrense tapet av matjord til maksimalt 2 000 dekar per år innen år 2030.
– Matjord utgjør en grunnleggende og i praksis ikke-fornybar naturressurs for matproduksjon og samfunnets beredskap. En målrettet og kunnskapsbasert forvaltning, forankret i kommunale jordvernstrategier, kan hjelpe til å ta vare matjorda for framtidige generasjoner sier Aud-Ingrid Krefting, seksjonssjef i Landbruksdirektoratet.
Siden 2022 har 57 kommuner over hele landet fått tilskudd til å utarbeide kommunale jordvernstrategier.
Kommuner som har fått tilskudd i 2026:
• Asker, Akershus (600 000 kroner)
• Nord-Odal, Innlandet (120 000 kroner)
• Sirdal, Agder (200 000 kroner)
• Bodø, Nordland (200 000 kroner)
