80 prosent av arealet var tilfredsstillende forynget i 2023, og i henhold til kravene i forskriften. Tallene er lavest i Nordland, Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. Planting av gran er den vanligste foryngelsesmetoden, og utgjør 59 prosent av det totale arealet. Dette har sammenheng med at gran er det vanligste treslaget og flatehogst den vanligste avvirkningsmetoden.
Et av hovedformålene med resultatkartleggingen er å framskaffe årlig oversikt over hvordan skogeierne lykkes med ny skogforyngelse etter hogst.
Mye er bra, men for noen går det galt
–Resultatene viser at mye er bra, en god del burde ha vært bedre og noe er slettes ikke bra. Dette bildet har vært relativt stabilt over tid, kommenterer seniorrådgiver Per Gjellan i Landbruksdirektoratet. Av det som ikke er bra, har omtrent halvparten lagt til rette for ny foryngelse etter hogst, men mislyktes. Resten har ikke foretatt seg noe for å sikre ny foryngelse på kontrolltidspunktet 3 år etter hogst, sier Gjellan.
Det kan være mange ulike årsaker til at skogeiere som legger til rette for ny foryngelse ikke fullt ut lykkes med sin innsats; Gransnutebille, konkurrerende vegetasjon, år om annet tørke og hjortedyr er farer som truer små planter de første årene. –I tillegg er det ved planting selvsagt viktig at plantene er av god kvalitet og at plantearbeidet blir utført riktig og til rett tid, fortsetter Gjellan.
Skal finne årsaken til at planter dør etter utsetting
Prosjektet ForGran skal forsøke å avdekke årsakene til at en stor andel granplanter dør etter utsetting, og bruke kunnskapen til treffeå treffe målrettede tiltak. Vi sitter ikke alene i båten. I Sverige ser man noe av det samme bildet som hos oss. Både Norge og Sverige har nylig startet to forholdsvis store 5-årige prosjekter for å finne ut mer om årsakene til at litt for mange planter dør de første årene på hogstfeltene. Det skal danne grunnlag for å treffe tiltak som kan bedre situasjonen.
ForGran heter prosjektet i Norge. Föryngringskollen er navnet på prosjektet i Sverige. NIBIO i Norge og Skogforsk i Sverige samarbeider og utveksler erfaring, resultater og data. Prosjektet ForGran skal forsøke å avdekke årsaker til at en stor andel granplanter dør etter utsetting, og bruke denne kunnskapen til å treffe målrettede tiltak.
Prosjektet i Norge er en nasjonal dugnad mellom næring og forvaltning. Landbruksdirektoratet bidrar tungt inn i prosjektet med sentrale rentemidler av skogfondet. Skogeierorganisasjonene er prosjekteiere og NIBIO har prosjektledelsen.
Les mer om prosjektet ForGran her
Fakta om resultatkartlegging i skogbruket
Resultatkartlegging for miljø og skogbrukstiltak er en kartlegging for å fange opp effektene av skogpolitikken slik at skogen forvaltes på en bærekraftig måte. Den skal gi en status på nasjonalt nivå, og være grunnlag for å vurdere om regelverk og virkemidler i skogpolitikken fungerer etter hensikten. Kartleggingen gir et godt grunnlag for å vurdere i hvilken grad det blir tatt hensyn til miljøverdier ved ulike skogbrukstiltak, foryngelsens tilstand og om foryngelsesplikten oppfylles.
Resultatkartleggingen i skogbruket har en 30 år lang historie. Det er kommunene som utfører den årlige kartleggingen på 3 år gamle hogstfelt. Landbruksdirektoratet sammenstiller årlig resultatene i en egen rapport.
Les rapporten Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst her