Det er ulik risiko for etablering av fremmede arter i disse områdene basert på flere faktorer. Miljødirektoratet er oppdragsgiver og Landbruksdirektoratet har bidratt i styringsgruppa til prosjektet.
Sammendrag
Fremmede arter som for eksempel rødhyll og ugressmjølke trives godt i jordbruksareal som ikke drives. Her er det ofte liten konkurranse med andre arter, gode næringsforhold og godt lys. Dersom det er kort avstand til slike attraktive areal fra etablerte lokaliteter med fremmede arter, er risikoen høy for spredning til disse. Ved å kjenne til aktuelle arter, spredningsveier og hvor areal ute av drift er, kan risikokart utarbeides. Dette vil bidra til mer effektiv forebygging og bekjemping av fremmede arter.
Ny aktuell rapport fra NIBIO
Fremmede arter fortrenger ofte naturlige arter, og bidrar til mindre naturmangfold. Gjennom naturavtalen fra 2022 er Norge forpliktet til å bekjempe arter som truer naturmangfoldet.
Mange av disse fremmede artene har svært stor formeringsevne, og kan være svært vanskelige å bli kvitt dersom de er etablert. I 2020 kom Klima- og miljødepartementet med en tiltaksplan mot fremmede arter. Et av tiltakene var å se på hvilken rolle jordbruksareal ute av drift kan ha for spredning av uønskede plantearter. NIBIO har nå ferdigstilt et arbeid på dette gjennom rapporten «Fremmede skadelige karplanter i jordbruksarealer ute av drift».
Arealer med høy risiko kan identifiseres
Rapporten til NIBIO viser at jordbruksareal ute av drift lettere blir invadert av fremmede arter enn jordbruksareal som det er drift på. Det ser ut til å være ekstra mange funn av fremmede arter på tidligere jordbruksareal som ikke lenger er tilknyttet en landbrukseiendom.
NIBIO fant også mange fremmede skadelige plantearter på beiter, og at gjødslet beite med lavt plantemangfold ser ut til å være mer utsatt for fremmede arter enn ugjødsla beiter.
Rapporten viser at sannsynligheten for at jordbruksareal som er ute av drift blir invadert av fremmede arter påvirkes av flere faktorer. For det første avhenger det av hvor de fremmede artene er etablert i dag. For det andre vil måten de spres på, og hvilke spredningsveier de har tilgjengelig, påvirke spredningsrisikoen. For eksempel vil en lokalitet med kjempespringfrø høyt oppe i et vassdrag ha et stort potensial for å nå ut til nye områder nedstrøms. Ubetenksom flytting av masser med frø og plantedeler i forbindelse med utbygging o.l. utgjør også en betydelig trussel.
Når man kjenner til hvilke arter som er etablert i de ulike områdene i dag, og hvor de ulike lokalitetene er, kan det utarbeides kart som viser areal med høy risiko. Slike risikokart kan gjøre det lettere å gripe inn tidlig med tiltak. Da øker effektiviteten og sannsynligheten for å lykkes med bekjempingen av fremmede arter.
Rapporten peker også på utfordringen med at stadig mer jordbruksareal går ut av drift, noe som gjør denne kunnskapen svært relevant.
Rapporten gir følgende råd til dere som eier jordbruksarealer:
- Oppretthold drift på jordbruksareal
- Bruk beitepusser for å holde arealene i hevd dersom ikke drift er mulig
- Dersom du har jordbruksareal du ikke har aktiv drift på, vurder å la det gro igjen med skog der risikoen for fremmede arter viser seg å være lav (NB: søknadspliktig)
De viktigste rådene for dere hageeiere er:
- Lær deg de artene fra Fremmedsartslisten som har høyest risiko i ditt område.
- Unngå spredning. Husk at du er pliktig til å behandle avfall som inneholder fremmede arter på riktig måte.
Flere gode råd for hageeiere ligger på Miljødirektoratets nettsider.
Forskrift om fremmede organismer og naturmangfoldloven peker på at alle har ansvar for å opptre aktsomt for å unngå skade på naturmangfoldet, og arbeidet mot fremmede arter krever et tverrsektorielt ansvar. Privatpersoner kan også engasjere seg i lokale tiltak for å fjerne uønskede planter der de har etablert seg. Mange statsforvaltere har lagt ut relevant informasjon om fremmede arter, regionale planer og aktuelle tiltak på sine nettsider.
Gjennom ordningene tilskudd til tiltak for å ivareta natur, tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, regionalt miljøtilskudd i landbruket og tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan det søkes støtte til arbeidet mot fremmede arter.
Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet arrangerer et webinar om temaet onsdag 9. april kl. 12.00-13.00. Her vil NIBIO presentere sentrale resultater fra rapporten.
