På juleaften kan vi nordmenns deles i tre grupper; de som spiser pinnekjøtt, de som foretrekker ribbe og de med andre preferanser. Ribbe er fremdeles mest populært i de tusen hjem. Hele fem av ti har ribbe på julemenyen. Men pinnekjøtt vinner stadig nye julebord, særlig i Oslo og vestlige deler av Østlandet. Fire av ti serverer nå pinnekjøtt på juleaften. Resten spiser kalkun, torsk, lutefisk eller vegetarmat. På dessertfronten er smaksløkene våre mer samkjørte. Riskrem, med og uten mandel, er et soleklart førstevalg. Deretter følger multekrem, karamellpudding og iskrem, viser juleforskning fra SIFO.
Uansett kulinariske tradisjoner, vil det være nok norsk julemat til alle.
Julekjøttet er i rute
Tradisjonen tro skal det slaktes både gris og lam før jul. Hos Nortura, som er Norges største leverandør av kjøtt, opplyser de at julegrisene allerede er slaktet og at det dermed er nok ribbe på lager til alle.
Det samme gjelder for pinnekjøtt. Norsk pinnekjøtt lages av lam som har beitet ute hele sommeren, noe som sikrer høy kvalitet og ekte julesmak. Hos Nortura Sogndal, som er den største produsenten av pinnekjøtt, rapporteres det om at årets sesong er god, og at butikkene har fått alt de har bestilt. Det er også en lang rekke mindre produsenter av pinnekjøtt, så det er garantert nok til alle, uansett om man foretrekker røkt eller urøkt pinnekjøtt.
Reinkjøtt er også vanlig julemiddag lengst nord i landet. Fra Landbruksdirektoratets kontor i Alta får vi opplyst at reinstek er vanlig på julemenyen der. Det samme gjelder pinnekjøtt laget av rein. Reinkjøtt er smakfullt og svært magert. I år er det rikelig med reinkjøtt av høy kvalitet på lager for folk som vil prøve en ny og sunnere julemiddag.
Men ingen julemiddag er komplett uten poteter, gulrøtter, kålrabistappe og litt rødkål. Også her er det gode nyheter fra bøndene våre.
Norske tilbehør på alle tallerkener
Tradisjonen tro meldes det om økt salg av mandelpoteter og kålrot, for ingen juletallerken er vel komplett uten gyllen kålrotstappe og perfekt kokte poteter. Kål hører også med, særlig rødkål er ettertraktet, uansett om det er pinnekjøtt eller ribbe på tallerkenen. Landbruksdirektoratet har sjekket lagrene av poteter og grønnsaker, og det skal være nok til alle. Det er riktignok et ørlite usikkerhetsmoment knyttet til norsk rosenkål. For her meldes det om at det muligens kan bli litt knapt med fersk rosenkål i romjulen i år. Men det er ingen grunn til panikk eller hamstring, for det rikelig med fin norskprodusert rosenkål i en frysedisk nær deg.
Dagros melker julen inn
Julens favorittdesserter; riskrem, multekrem, karamellpudding og iskrem krever store mengder norsk fløte og melk. God julebakst krever også rikelig med godt smør, og på alle julebord bugner det av ulike oster. Norske oster har de siste årene falt i smak i osteland verden over og vunnet gjeve priser.
Til all god mat hører god drikke, med og uten alkohol, men gjerne fra norske produsenter.
Norsk juledrikke i alle glass
Intet juletaffel er komplett uten god drikke. Utvalget av norske drikkevarer øker år for år. Bare hos Vinmonopolet er det 2 158 norske fluidier å velge blant, både med og uten alkohol. Det finnes til og med norske bobler. Også i velassorterte supermarkeder er det mye å velge i. Norsk øl og cider, og ikke minst forfriskende og syrlige epledrikker som egner seg til fet julemat.
.jpg)
Mange sverger til sterkere dråper, særlig akevitt, for å fordøye julefettet. Norsk akevitt er heilnorsk. Det er poteter med skjønnhetsfeil eller ujevn størrelse som ender opp som akevitt. For å kalles norsk akevitt, er det faktisk lovpålagt at brennevinet skal være laget av minst 95 prosent norske råvarer. Norsk akevitt er en beskyttet tittel tilknyttet EU-regelverk.
Økt julehandel
Innkjøp av mat og drikke øker kraftig os står for en står del av pengene vi bruker før jul.
Mat og drikke, dvs. dagligvarebutikker, vinmonopolet og ulike utsalg av mat- og drikkevarer, står for 42 prosent av julehandelsomsetningen. Butikkene innen mat og drikke forventes å omsette for 56 milliarder kroner i november og desember samlet. Dette utgjør 4,5 prosent mer enn i fjorårets to siste måneder, viser ferske juletall fra Virke.
En kollega iler til med følgende info før dette går i trykken: - Husk at julen dessverre er høytid for kasting av mat. Det er ikke bra verken for lommeboka eller miljøet, så spis opp – og utbring en skål for norske bønder og alle matbedriftene rundt i landet som har jobbet hardt for julematen.