De siste årene har pandemien og krigen i Ukraina bidratt til økt usikkerhet og svingninger, både for råvarepriser og i priser fraktmarkedet. I tillegg var det tre grunnleggende utfordringer som gikk igjen:
- Hvordan møte økt etterspørsel etter mat som følge av befolkningsvekst.
- Hvordan øke produksjon i møte med klimaendringer.
- Informasjonstilgang og finansiering i land der landbruk anses som en risikabel sektor.
Trenger økt produksjon
Bønder har doblet matproduksjonen over en generasjon, hovedsakelig som følge av økte avlinger per arealenhet. Selv om potensialet fra foredling har fortsatt å øke de siste ti årene, har det vært utfordringer knyttet til å øke produktiviteten ytterligere. Dette skyldes klimautfordringer, agronomiske utfordringer og dyrere innsatsfaktorer. I tillegg til ny teknologi, var det oppmerksomhet om utvikling og bruk av agronomiske praksiser som kan bidra til å øke avlingene i landene som er avhengig av import.
.jpg)
Det var også flere som pekte på oppløsningen av det internasjonale rammeverket som en utfordring for matsikkerheten. Finansiering av økt matproduksjon er også en utfordring mange steder.
Mangler finansiering
I store deler av verden er finansiering av landbruk ansett som høyrisiko. For eksempel har man behov for finansielle institusjoner som tilbyr mellomfinansiering. Banker har i større grad blitt risikoaverse som gjør både finansiering av investeringer, innsatsfaktorer og import mer krevende. Særlig ble det trukket frem at i Afrika mangler man tilgang til kapital for å utnytte potensialet som ligger i råvarehandel på verdensmarkedet. Det var flere aktører til stede som jobbet for å øke muligheten for handel i Afrika.
Viktig import
Konferansen ble brukt til å presentere og diskutere ulike problemstillinger knyttet til matsikkerhet for land som er avhengige av import. Japan tok en fremtredende rolle under konferansen som vertskap for G7 i 2023. Matsikkerhet var ett av temaene som ble tatt opp i G7-rammeverket og resulterte blant annet i Hiroshima Action Statement for motstandsdyktig global matsikkerhet.
Utover dette var det flere aktører som var særlig opptatt av EUs forordning om avskogingsfrie råvarer og produkter. Dette er en forordning som Landbruksdirektoratet har gitt en høringsuttalelse til, da Miljødirektoratet sendte det på høring våren 2022.
Klimaendringer og mer ustabilt vær ble også debattert.
Vær- og klimautfordringer
Det ble brukt mye tid på å gå gjennom værprognoser for kommende sesong. Værfenomenet El Niño vil gjøre seg gjeldende i løpet av året, noe som vanligvis fører til mer nedbør enn vanlig enkelte steder og tørke steder der det har vært vått. Det er likevel vanskelig å se konsekvensene av El Niño i år, ettersom verdenshavene er betydelig varmere denne sesongen sammenlignet med forrige gang værfenomenet inntraff. Den siste prognosen til IGC viser likevel at den totale tilgangen på korn i verden i kommende sesong vil være stor, minst på linje med de tidligere årene.
Årsmøte IGC
Konferansen ble etterfulgt av årsmøtet til IGC. Landbruksdirektoratet forvalter medlemskapet i IGC på vegne av Norge.
IGC er en mellomstatlig organisasjon som har som mål å:
- Fremme internasjonalt samarbeid innen handel med korn
- Fremme vekst, åpenhet og rettferdighet i kornsektoren
- Bidra til stabilitet i kornmarkedet og styrke verdens matsikkerhet
For å oppnå disse målene arbeider IGC med utveksling av informasjon, analyse og konsultasjon om markeds- og politikkutvikling. Landbruksdirektoratet benytter blant annet deres kompetanse på markedsanalyse og prisovervåking.
Les mer om IGC-konferansen her: