Rapporten fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet peker på hvordan primærproduksjonen i jordbruket, skogbruket og reindriften kan bli mer robust i møte med et klima i endring. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet som en oppfølging av Meld. St. 26 (2022-2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.
Norsk landbruk må tilpasse seg høyere og mer varierende temperaturer, endrede nedbørsmønstre, mildere vintre og hyppigere ekstremvær. Endringene kan gi nye produksjonsmuligheter, blant annet gjennom lengre vekstsesonger og økt plantevekst. Samtidig øker risikoen for tørke, flom, erosjon, vannmetning, stormskader, skogbrann, beitekriser og økt forekomst av sykdommer, skadedyr og parasitter. Virkningene vil variere mellom regioner og produksjoner, og konsekvensene kan forsterkes når flere hendelser oppstår samtidig eller etter hverandre.
Klimatilpasning i landbruket handler både om å redusere sårbarhet og risiko, og om å utnytte nye muligheter. Rapporten framhever betydningen av å se klimatilpasningstiltak i sammenheng med tiltak for å nå andre samfunnsmål. For å unngå feiltilpasninger må det legges større vekt på hvordan ulike tiltak samlet påvirker produksjon og selvforsyning, utslippsreduksjoner og karbonopptak, naturmangfold og samfunnssikkerhet.
Rapporten peker på at nedbygging og fragmentering av arealer reduserer handlingsrommet for klimatilpasning i landbruket. Å ta vare på dyrka og dyrkbar jord, produktive skogarealer og reinbeiteområder i arealforvaltningen er derfor et viktig klimatilpasningstiltak i seg selv.
Det finnes allerede et omfattende virkemiddelapparat som bidrar til klimatilpasning, blant annet gjennom støtte til arealforvaltning, produksjon, infrastruktur, beredskap og miljøtiltak. Et mer uforutsigbart klima kan imidlertid gjøre det nødvendig å justere eksisterende virkemidler eller etablere nye, blant annet for å redusere næringsutøvernes økonomiske risiko ved avlingssvikt, skogskader, beitekriser og sykdomsutbrudd.
Rapporten understreker også behovet for mer forskning, overvåking, rådgivning og kompetansebygging. Samtidig er hovedbudskapet tydelig: Mye kunnskap og mange av virkemidlene som trengs, finnes allerede. Utfordringen framover blir å ta dette i bruk, lære av erfaringene og justere innsatsen etter hvert som klimaet og kunnskapsgrunnlaget endrer seg.
Jordhelse og vannhåndtering blir avgjørende
Arbeid med å styrke jordhelsen framstår som helt sentralt for klimatilpasning i planteproduksjonene. Drenering, kalking, redusert jordpakking, vekstskifte, fangvekster og økt tilførsel av organisk materiale gjør jorda bedre rustet til å håndtere både store nedbørsmengder og tørke.
Sortsvalg og planteforedling blir også viktigere i tiden framover. Det er behov for sorter som tåler blant annet tørke, vannmetning, sykdommer og temperaturstress bedre.
Klimaendringene kan også gi økt sykdomsspredning og mer varmestress hos husdyr. God overvåking og beredskap, samt tilgang til vann, skygge og kjøling, blir derfor viktigere i tiden framover.
Skogen som plantes i dag, skal tåle framtidens klima
Skogbruket må planlegge for trær som skal stå i flere tiår, ofte opptil hundre år. Valg av treslag, utvikling og bruk av klimatilpasset plantemateriale, større variasjon i treslag og bestandsstruktur, og skogskjøtsel som styrker stabilitet og motstandskraft, er sentrale klimatilpasningstiltak.
Et våtere klima og mildere vintre vil gi mindre tele og mer vannmettet jord. Det øker risikoen for kjøreskader, erosjon og påvirkning på vannveier. Skånsom drift, god planlegging og klimatilpassede skogsbilveier blir derfor viktig.
En stabil og velfungerende skog kan samtidig dempe flom, stabilisere jord og terreng og beskytte mot erosjon og skred. Klimatilpasning i skogbruket har dermed betydning også for natur, infrastruktur og bebyggelse utenfor selve skogarealet.
Reindriften har behov for fleksibilitet i bruk av beitearealer
Reindriften er tett knyttet til vær-, snø- og beiteforhold. Mildere vintre, hyppigere fryse- og tineperioder og mer ekstremvær gir mer uforutsigbare driftsforhold og økt risiko for beitekriser. Klimaendringene kan også påvirke reinens helse og dyrevelferd gjennom dårligere tilgang på næringsrike beiter, flere sykdommer og parasitter, og mer varmestress.
Nedbygging og fragmentering av reinbeitearealer reduserer handlingsrommet til å endre beitebruk og flyttemønstre når forholdene krever det. Å bevare store, sammenhengende beiteområder er derfor avgjørende for reindriftens evne til å tilpasse seg.
