Til hovedinnhold

Matsikkerhet krever klimatiltak

Matsikkerhet handler om å sikre tilgang på trygg og næringsrik mat til en pris som er overkommelig for alle.

Kronikk av:

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet

Jørn Rolfsen, direktør i Landbruksdirektoratet

Ingunn Midttun Godal, direktør i Mattilsynet

Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet

Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Lenge har vi tatt dette for gitt her i Norge. Men hendelser som mange mente var usannsynlige for få år siden, har blitt høyst reelle og utfordrer matsikkerheten i stor grad.

Pandemi, krig i Europa, energikrise og ekstrem tørke og flom i en skala vi aldri har sett i moderne tid, har sprengt gamle rammer for hva vi kan forvente av framtida. Vi ser også større geopolitiske spenninger globalt og økt politisk polarisering i mange land.

Dette påvirker det aller meste i samfunnet vårt, inkludert de globale og nasjonale verdikjedene for mat. I disse verdikjedene er klimaendringer en svært viktig faktor.

Verden er blitt omtrent 1,1 grader varmere det siste århundret. Skal verden oppfylle Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5-2 grader må utslippene av klimagasser nå toppen før 2025 og deretter gå kraftig ned, til netto null utslipp, innen 2050. Men gapet mellom mål og handling er stort. En FN-rapport som ble lagt fram til årets klimatoppmøte i Egypt sier at dagens nasjonale klimaambisjoner vil ta oss til rundt 2,5 grader global oppvarming.

I år fikk vi se hva en oppvarming på 1,1 grader kan gjøre. Ekstrem, langvarig tørke samtidig i Europa, USA og Asia. Elver som tørket ut og gjorde det vanskelig å vanne og frakte varer. En flom i Pakistan som la en tredjedel av landet under vann. Ekstremværet har tatt livet av tusenvis av mennesker, gjort enorm skade på avlinger og bidratt til at mat blir dyrere og vanskeligere å få tak i.

I Norge hadde vi uvanlig lite nedbør i deler av Sør-Norge i år. Synkende grunnvann og lite vann i mange sjøer fikk konsekvenser for båttransport og vanning i landbruket. Så husker vi sommermånedene på Østlandet i 2018, hvor det var 3-4 grader varmere enn normalt. Faren for hetebølger og tørke i Norge øker, samtidig som vi ser hyppigere og kraftigere ekstremnedbør som skader avlinger, veier, bygg og annen infrastruktur.

Dette skjer altså ved 1,1 graders global oppvarming. Trolig er vi oppe i 1,5 grader i løpet av de neste 15-20 årene. Og det finnes ingen garanti for at vi ikke passerer 2 grader med god margin.

Håpet ligger i at det er mye vi kan gjøre for å begrense skadene og sårbarheten.

Det aller viktigste er selvfølgelig å redusere utslippene. Hvert tonn teller, fordi klimagasser som slippes ut i dag bidrar til oppvarming i hundrevis av år.

Like viktig er det å sørge for et robust matsystem. Verdikjedene for mat, som strekker seg fra jord til bord, må i mye større grad klare å håndtere virkningene av klimaendringer. Det gjelder ikke bare ekstremvær, men også mer langsomme virkninger av klimaendringer som plantesykdommer, skadedyr og endringer i klimasoner som gjør at arter forsøker å flytte på seg for å overleve. Dette påvirker matproduksjonen i Norge og ellers i verden. Klimaendringer som skjer i andre land blir høyst relevante for Norge når vi vet at 60 prosent av maten vi spiser er basert på import.

Vi må også bli bedre forberedt på å takle ulike hendelser som oppstår samtidig og forsterker problemene. Det kan være avlingssvikt kombinert med høye energipriser, problemer med transport som følge av ekstremvær eller cyberangrep mot viktig infrastruktur i matsystemet. Det er en stor utfordring at vi vet altfor lite om slike sammenfallende hendelser og hvordan vi skal håndtere det.

I Norge har vi akkurat startet dette arbeidet. I fjor fikk Norsk institutt for bioøkonomi, Vista Analyse og Ruralis i oppdrag fra Miljødirektoratet å kartlegge hvordan klimaendringer og andre faktorer kan påvirke verdikjedene for mat. Vi andre var koblet på gjennom en referansegruppe for oppdraget.

Rapporten ble ferdig i høst, og den peker på fire områder som spesielt sårbare i det norske matsystemet:

  • Matsikkerhet for mennesker med dårlig økonomi.
  • Helseeffekter, hvis sunn og næringsrik mat blir for dyrt.
  • Uforutsigbar tilgang og pris på mat kan svekke forbrukernes tillit til matsystemet og myndigheter.
  • Risiko for at institusjoner som direktorater og tilsyn ikke har nok kapasitet til å forebygge eller håndtere kriser i matsystemet.

Forskerne er tydelige på at vi trenger bedre analyser av risiko og muligheter i verdikjedene for mat, og at det forutsetter utstrakt medvirkning og samarbeid mellom aktørene som er del av matsystemet. Vi må styrke arbeidet med klimatilpasning og kapasiteten til å håndtere sammenfallende hendelser.

Som etatsledere med ulike, men viktige, roller i dette arbeidet, skal vi følge opp anbefalingene og løfter matsikkerhet på agendaen vår – sammen, og i hver vår virksomhet. Men vi er ikke de eneste aktørene som er viktige. Her må andre deler av forvaltningen og næringen selv også bidra til kunnskapsløft og konkrete tiltak.