Til hovedinnhold

Næringsliv og forskning sammen om fremtidens utfordringer

«Matsikkerhet forutsetter matproduksjon», sa Stian Johnsen, Norges spesialutsending for matvareproduksjon til EU, under åpningen av et seminar i regi av styrene for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).

Nærmere hundre deltakere fra næring og forskning var samlet under innspillsseminaret 17. juni for å diskutere de viktigste kunnskapsbehovene for å utvikle den norske verdikjeden for mat.  Sverre Bjørnstad, styreleder for FFL/JA, pekte i sin innledning på at vi lever i et samfunn i endring, og at forskningsbehov og mål er i bevegelse. Desto viktigere er det med et kunnskapsbasert grunnlag for beslutninger som tas. 

- God beredskapsevne for mat forutsetter matproduksjon og mulighet til å få tak i mat, understreket Anne Skuterud, medlem i Totalberedskapskommisjonen i samtale med konferansier Ola Rygh.   Foto: Landbruksdirektoratet
- God beredskapsevne for mat forutsetter matproduksjon og mulighet til å få tak i mat, understreket Anne Skuterud, medlem i Totalberedskapskommisjonen i samtale med konferansier Ola Rygh. Foto: Landbruksdirektoratet


I første del av seminaret fikk forsamlingen presentert innlegg som konkretiserte hvilke utfordringer landbruket står overfor. Anne Skuterud, medlem av Totalberedskapskommisjonen og tidligere styreleder i Felleskjøpet Agri, presiserte i likhet med Stian Johnsen, at norsk matproduksjon er en forutsetning for god beredskapsevne. For å lykkes med dette må bøndene tjene penger og forbrukerne må velge norsk. - Det er ikke bonden som skal betale for norsk matberedskap, avsluttet Skuterud.

- Potensialet for matproduksjon på Norges 3 prosent dyrkbar mark, må utnyttes, fremhevet Anne Skuterud. Kilde: Totalberedskapskommisjonen


Reidun Gangstø, klimaforsker fra Meteorologisk institutt, viste flere eksempler på hva som blir følgene av at vannets kretsløp går raskere. I Norge vil vekstsesongen bli lenger, samtidig vil risiko for nattefrost tidlig i sesongen bli større og behovet for plantevern vil øke. Som en del av løsningen pekte hun på tre forhold; klimagassutslippene må kuttes, samtidig må vi må forberede oss på de utfordringene som kommer og utnytte nye muligheter. 


Siste del av seminaret var avsatt til gruppearbeid hvor deltakerne ble utfordret på å identifisere de viktigste kunnskapsutfordringene framover. Her kom det en rekke gode innspill som styrene for FFL/JA tar med seg videre i arbeidet med fremtidige utlysninger. 

Deltakerne pekte på følgende områder som noen av de mest sentrale - i ikke-prioritert rekkefølge: 

  • Sirkulær bioøkonomi og ressursutnyttelse 
  • Klimatilpasning og genetisk utvikling 
  • Presisjonslandbruk og teknologiutvikling 
  • Integrert plantevern og biologiske bekjempelsesmetoder 
  • Bærekraftig proteinproduksjon og matsikkerhet 
Klimaforsker Reidun Gangstø minnet om konsekvensene av et varmere klima; mer styrtregn på mindre områder og økt fare for tørke og skogbrann.
Klimaforsker Reidun Gangstø minnet om konsekvensene av et varmere klima; mer styrtregn på mindre områder og økt fare for tørke og skogbrann. Foto: Landbruksdirektoratet