Økt selvforsyning med mat i Norge er et viktig politisk mål, noe som vil kreve økt satsing på korndyrking.
Mer korn
Norge er kun 44 prosent selvforsynt med kalorier i dag, 39 prosent justert for importerte råvarer til fôr. For korn er vi kun 31 prosent selvforsynte. Skal selvforsyningsgraden opp, må det dyrkes mer korn og fôrråvarer.
Ustabile kornavlinger fra år til år grunnet værforhold, utgjør også en risiko. I fjor utgjorde andelen norsk korn i matmel hele 75 prosent. I år ligger andelen an til å bli lav. Aktørene i kornbransjen har et mål om å øke norskandelen i matkornet til hele 90 prosent – Matkorninitiativet.
Flere somre med ekstremvær vil gjøre det svært vanskelig å nå dette målet.
EUs politikk vil påvirke
Selv om landbruk ikke er en del av EØS-avtalen, vil EUs nye landbrukspolitikk få både positive og negative konsekvenser for norsk grøntsektor. EUs mål om bedre standarder vil gi økte kostnader for EUs jordbruksproduksjon og dermed økte eksportpriser. Isolert sett vil dette styrke konkurransesituasjonen for norske jordbruksprodukter. Samtidig vil regelverk knyttet til eksempelvis plantevernområdet og miljøområdet få konsekvenser for norsk grøntproduksjon. Men sammenlignet med andre land er bruken av plantevernmidler liten i Norge.
Flere prosjekter er igangsatt for å øke etterspørselen etter norsk frukt og grønt – dialog og innsikt, markedsføring, samt Prosjekt «Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon».
Mer hvitt kjøtt
Også for kjøtt ventes det endringer. Norsk kjøttforbruk har over lang tid økt, både grunnet forbruk per person og den generelle befolkningsveksten. Forbruket har økt mest for hvitt kjøtt. Det er høy selvforsyningsgrad for kjøtt og egg i Norge.
Nå kan det være endringer på gang. De siste årene har vi sett en sterk kostnadsvekst og sviktende etterspørsel etter kjøtt. Med unntak av en økning under pandemien, har forbruket av kjøtt per innbygger vært på vei ned de siste årene.
Framover mot 2030 tilsier helseråd et redusert forbruk av kjøtt totalt, og en vridning mot hvitt kjøtt. I tillegg vil klimautfordringer, dyresykdommer, krig og uroligheter fortsette å være en trussel mot stabile verdikjeder og priser på kjøtt og egg fremover. Det kan skape prispress i perioder. Samtidig har vi i Norge høy selvforsyningsgrad på kjøtt og egg, et godt tollvern og relativt stabile priser. Alt dette gjør at produksjon og priser er mer stabile enn i åpne markeder.
Mindre melk
Vi drikker mindre melk. Samtidig spiser vi mer ost, slik at melkeproduksjonen holdes oppe. Dette betyr også at norsk melk blir mer konkurranseutsatt gjennom import av ost. Norsk landbruk og meieriindustri sin tilpasning til redusert etterspørsel etter drikkemelk har vært, og vil fortsette å være krevende framover. Avtalepartene i jordbruket ser på alternative prissystemer for melk, til erstatning for målprissystemet, da Norge på sikt ellers vil bryte våre forpliktelser i WTO. Dette gir også økt usikkerhet i melkemarkedet.
EU er vår nærmeste nabo og verdens største melkeprodusent. Om prisen på meieriprodukter internasjonalt går ned, så vil også prisen på osten som importeres til Norge gå ned, og dermed øke konkurransen for norske bønder. Vi kommer fra en periode med særs høye priser på melk i EU, og en svak norsk krone. Konkurransesituasjonen for norsk melk vil svekkes framover.
Økt produksjon i Norge
Å spå om framtiden er vanskelig. Uforutsette ting kan skje. Smittsomme dyresykdommer som svinepest og fugleinfluensa har påvirket land og regioner de siste årene, og ført til fall i produksjonen og prispress. Dette har vi heldigvis hatt lite av i Norge, men også vi kan bli rammet. Samtidig har geopolitisk uro gitt større uro i råvaremarkedene, mens norske priser har vært langt mer stabile.
Uansett vil det være viktig å:
- Ta vare på matjorda.
- Øke produksjonen på de arealene vi har.
- Satse på kunnskap og forskning.